Informasjonsdesign – å tenke på presentasjon

Jeg har opp gjennom årene begått de fleste synder som kan begås når det gjelder å presentere informasjon for mine stakkars elever. Overfylte tavler med mine bare delvis forståelige kråketær er bare marginalt forbedret gjennom bruk av mer moderne presentasjonsverktøy som PowerPoint eller Impress. Minimalisme har aldri vært min stil i skriftlige framstillinger (jfr denne bloggen) – jeg har liksom alltid vært redd for at budskapet ikke skulle nå fram hvis jeg ikke plusset på litt til, og litt til, og …

Jeg har prøvd å ta meg sammen. Ikke bare har jeg nok redusert min egen presentasjon i takt med et syn om at det er viktigere hva elevene produserer enn hva jeg kommuniserer til dem. Jeg har også begynt å ta litt mer på alvor hvordan man rent visuelt formidler et budskap. Så opptatt av det er jeg blitt at jeg i et uforsiktig øyeblikk foreslo at vi i IKT-gruppa skulle tilby «Impress-presentasjoner» som et tema på  kurs-/workshopdagen om noen uker. Det ble vedtatt – før vi begynte å tenke på at ingen av oss kanskje har noen ekspertise til å si så mye fornuftig om temaet …

Løsningen foreløpig er å tilby det som en workshop – nærmest noe i retning av en AA-gruppe: «Hei, jeg heter Jørn, og jeg lager Impress- og PowerPoint-presentasjoner som stinker …» Så får vi se om det kan komme noe ut av slik gruppeterapi.

Som første steg i mitt 12-punkts program har jeg laget meg en liten presentasjon om presentasjoner, inspirert av Alexei Kapterev suverene «Death by PowerPoint«. Slideshare ville ikke konvertere odp-fila for meg, så jeg måtte til slutt laste opp en .pdf-versjon der skrifttypene ikke gjengis helt riktig. Men her er mitt forsøk på å være kort og visuell om forskjellen på gode og dårlige presentasjoner:

I tillegg har jeg laget en wiki hvor jeg har samlet noen ressurser – både eksempler på gode presentasjoner, og linker til nettsteder hvor en kan finner bilder som kan benyttes uten å bryte copyright.

Forhåpentlig kan dette bidra til å bevisstgjøre meg enda mer. I tillegg kan det være nyttig for å gi elever råd – mange av dem er ikke stort bedre enn lærere til å fylle opp slidene sine med uhorvelige mengder kulepunkter.

En dose edruelighet i skoledebatten

Norsk skole er nærmest blitt erklært for katastrofeområde i debatten de siste månedene. Lærerne er udugelige og elevene bare bråker. Ingen lærer noenting og landets makt, ære og fremtid står på spill.

Godt da å lese Svein Sjøbergs kronikk i siste nummer av Utdanning, «Norsk skole styrt fra PISA i Paris?«. Her er en nøktern gjennomgang av hva PISA-undersøkelsen kan brukes til, og ikke minst hva den ikke kan brukes til. Han avkler mange av de selvmotsigende rådene som kastes frem i debatten om hvordan vi skal «lære av Finland».

Samtidig legger ikke Sjøberg skjul på at norsk skole har store utfordringer og at mye kan gjøres bedre. Av spesiell interesse for oss som er opptatt av IKT-bruk i skolen er hans forsiktige problematisering under overskriften «Ut med IKT?»:

 Men Pisa viser også andre sider ved finsk skole. De ligger langt bak Oecd-snittet når det gjelder bruk av informasjonsteknologi i skolen. Her ligger Norge nær toppen, både i og utenfor skolen. Men vi skårer altså svakt på Pisa-testene. Også på individnivå er det en negativ sammenheng mellom Pisa-skåre og bruk av ikt. Vi ser altså at omfattende bruk av ikt henger sammen med lavere skåre i både norsk, naturfag og matematikk. Kanskje dette kan lede til en debatt om den sterke troen på ikt i norsk skole? Kanskje er gode lærere og gode lærebøker viktigere? Men for all del: Hvis Pisa hadde målt ‘digitale ferdigheter’, så hadde kanskje Norge skåret høyere? Men dette måler ikke Pisa, selv om de omtaler kompetanser for framtidas samfunn.

Det er åpenbart at når digitale ferdigheter er skrevet inn i læreplanene som grunnleggende på linje med lesing, skriving og regning, må det jobbes med dem i skolen. Jeg mener at det har en egenverdi for elevene våre å beherske disse. Men det ville jo utvilsomt gjøre det enklere å argumentere for dem dersom de også var positivt korrelert med faglige ferdigheter. Bedre integrasjon av verktøyene og smartere bruk kan være ett svar.