24
Jan
13

Ny muntlig eksamen – min høringsuttalelse

Tidligere i måneden kunngjorde Utdanningsdirektoratet sitt høringsutkast om ny ordning for muntlig eksamen. Synspunktene på dette er tydeligvis svært delte, også på min egen skole. Ettersom vi ikke kommer til å sende noen høringsuttalelse som skole, skriver jeg min egen. Den står altså aldeles for egen regning.

Først til det positive: jeg er enig i at den lokale handlingsfriheten fjernes, ettersom det åpenbart har vært urimelige forskjeller i måten eksamen har vært avviklet på etter dagens ordninger. Dette oppfattes som urettferdig og undergraver således respekten for eksamen som sluttevaluering.

Dagens ordning har unektelig sine svakheter, men etter min mening ikke først og fremst de som er blitt trukket fram i media i forbindelse med dette høringsutkastet. Jeg har ikke opplevd det som noe reelt problem at «ressurssterke foreldre lager powerpointene til sine barn». Etter å ha jobbet med presentasjonsverktøy gjennom ett eller flere skoleår tror jeg faktisk elevenes ferdigheter i bruk av disse er minst like gode som de fleste foreldres. Innholdet tror jeg også elevene har mye større kontroll på enn foresatte – men det er mulig at dette er annerledes i ungdomsskolen enn i videregående. Jeg tror derfor det ville være relevant å vurdere om eksamensordningene i ungdomsskole og videregående behøver å være like.

Det som har vært de største svakhetene med ordningen med forberedt presentasjon, er slik jeg har opplevd det, at kravene til denne delen av eksamen har vært for uklare. Man har lokalt strammet inn slik at det ikke lenger er mulig å la elever fylle hele eller mesteparten av tiden som skulle brukes til eksaminasjon til den forberedte presentasjonen, slik noen tydeligvis har tillatt. Men fremdeles opplever jeg som muntligsensor rundt omkring at mange faglærere åpner for presentasjoner uten en klar problemstilling. Dette blir presentasjoner som like gjerne kunne hatt overskriften «Alt jeg rekker å si om [X,Y, Z] på 10 minutter», og som typisk er en historisk gjennomgang av temaet «fra Adam og Eva til i dag» og med format som – og ofte basert på – en leksikonartikkel eller tre. Det er få ting som er kjedeligere og mindre opplysende om kandidaters kompetanse enn slike oppramsinger. Jeg tror mye av frustrasjonen med dagens ordning kommer fra lærere som har opplevd litt for mange av disse. Ideelt sett bør kandidaten formulere problemstillingen, fordi dette i seg selv sier noe om kompetanse i faget. Imidlertid ser jeg en viss risiko for at akkurat denne delen av prosessen åpner for hjelp og innspill fra ressurspersoner, så et annet alternativ ville være å kreve at faglærer gir hver elev en problemstilling.

Forskjellen på en presentasjon med og uten en problemstilling kan illustreres med noen eksempler fra fag jeg kjenner.  «Revolusjoner» er en oppgave som inviterer til leksikonavskrift. «En sammenligning av kvinners rolle i den franske og den russiske revolusjon» krever tankevirksomhet og evne til å se historiske likheter og forskjeller. «African-Americans» er ikke noen meningsfylt oppgave i seg selv i Samfunnsfaglig engelsk VG3. Men hvis man drøfter påstanden «The election and re-election of Barack Obama means that the US has become a ‘post-racial society’», må man aktivere de små grå. Å sammenligne norsk nasjonalisme i tiden før 1905 med nasjonalismen på Balkan før 1. verdenskrig er noe annet enn «fortell om unionsoppløsningen». Det er dessuten en glimrende inngang til en samtale om nasjonalisme i forskjellige former og på ulike steder i resten av det 20. århundre.

Og etter at innstrammingen kom om at man i prinsippet skal kunne eksamineres i hele læreplanen, er innvendingen om at den forberedte presentasjonen ikke viser bredden i kandidatens kompetanse blitt mye mindre relevant.  Når det gjelder presentasjonene: sensorer som hevder at det ikke lar seg gjøre å vurdere om disse er uttrykk for elevens egen kompetanse og ikke bare et utenatlært produkt frembragt av foreldre med bøker i bokhyllene, gjør rett og slett en svært dårlig jobb som sensorer. Et par spørsmål skulle være tilstrekkelig til å avklare dette. Til nød kan jeg se at det gjenstår to problemer: faglærere som bevisst styrer sin eksaminasjon inn mot en snever tolkning av oppgaven for å «skåne» sine elever (vinn-vinn for elev og lærer, som begge ønsker best mulig karakter), og et dilemma jeg selv har opplevd i denne situasjonen: skal man «straffe» eleven for faglærers dårlige eksaminasjon – ved å stille mer krevende spørsmål enn faglærer tydeligvis har lagt opp til? Dette er imidlertid problemer som ikke løses med noen av de foreslåtte endringene. I stedet må det angripes med klarere avtaler mellom faglærer og sensor i god tid før eksamen, samt klarere sensorveiledninger (f.eks. med eksplisitte krav om problemstillinger i oppgavene). Dessuten kunne man gjerne sette i verk sensorskolering (og «eksaminatorskolering»?) à la det vi har fått i skriftlige fag. Den har i stor grad fått bukt med «de privatpraktiserende» sensorene man av og til støtte på tidligere.

I det hele tatt løser ikke de foreslåtte alternativ A eller B noen av de problemene jeg mener er mest reelle ved dagens muntlige eksamensordning. Det første alternativet er et steg tilbake til en tid da muntlig eksamen handlet om å «overrumple» kandidatene med spørsmål om de områdene av læreplanen som de ikke rakk innom i 48-timers-rushet for å repetere alt fra ett eller to års arbeid. Samtidig er det fremdeles like åpent for den «snille» faglæreren som stiller de snevre og/eller ledende spørsmålene. Alternativ B er en litt uforståelig hybrid: beskjed om fag 48 timer før, deretter en forberedelsesdel de siste 24 timene; hva man skal forberede her, står det ingenting om. Er det snakk om en avgrensning av tema? Hvordan skal det i så fall skje? Hvordan sikrer man lik praksis her – at ikke en gruppe kandidater får en pent avgrenset tema som «Den kalde krigen» mens en annen faglærers får «Konflikter i det 20. århundre»? Her åpner man for akkurat samme ulikhet som vi risikerer i dag. I tillegg kommer den merkelige ideen om at alle hjelpemidler, inkludert elevens egne notater, nå skal forbys. I hvilken annen tilsvarende situasjon av like stor betydning som en avsluttende eksamen opererer man med slike rammebetingelser? Ser man politikere i foredrag og debatter som ikke har med seg et eneste lite notatark? Hvor ofte går statsråden vår, Kristin Halvorsen, på talerstolen i Stortinget uten å ha så mye som et stikkord med seg om hva hun skal si? Når man i næringslivet legger fram den store rapporten om kvartalstall eller årsregnskap, er det da utenatlært oppramsing uten et eneste powerpoint-lysark som gjelder?

Gjennomført på en god og ensartet måte er dagens ordning etter min mening hensiktsmessig: elevene får sjansen til å presentere stoff de vet at de behersker noenlunde greit i den første, mest nervøse fasen av eksamen. Presentasjonen må imidlertid styres av en presis og fruktbar problemstilling. Det står faglærer og sensor fritt å stille spørsmål som viser både hvor dypt stoffet i presentasjonen er forstått og hvor stor bredde eleven har i sin kompetanse utover dette området gjennom den påfølgende eksaminasjonen. Svaret på de utfordringer som er knyttet til ordningen ligger ikke i å gå tilbake til et mesterskap i husketeknikk, men å sikre en bedre praktisering av en ordning som svært mange elever og lærere er blitt fortrolig med.


8 Responses to “Ny muntlig eksamen – min høringsuttalelse”


  1. januar 25, 2013, kl. 7:26 am

    Takk for en god gjennomgang av konsekvenser av denne omleggingen. Jeg er enig i alt, og begynner å bli bekymret for hva dette kan bety for utviklingen av digital kompetanse.

    Jeg tror, som deg, at vi alle trengte en modning i forholdet til powerpoint-presentasjoner på eksamen. Nå har mange lærere blitt flinke til å bruke det som har blitt sagt og vist av elevene. Både som eksaminator og sensor har jeg god erfaring med å be eleven bla tilbake til bestemte slides, og bruke dem til å legge opp til god diskusjon etter presentasjonen. Resultatet er at eleven ikke føler seg overrumplet, samtidig som jeg får trukket temaet for samtalen i retninger eleven ikke kan ha forutsett. Det beste tegnet på modning når det gjelder presentasjoner, er at ikke alle elever bruker powerpoint lenger. Noen bruker prezi, noen viser statistikk i gapminder, noen tar utgangspunkt i fagbloggene sine. Med denne endringen av eksamensordningen står alt dette for fall.

    Og hva da med digikompetanse i resten av undervisningsåret? Min gamle historiedidaktiker på UiO, Harald Frode Skram, hadde laget en formel: E=P=U. Eksamen skal likne Prøvene, som skal likne Undervisningen. Alt annet, mente Skram, var å lure elevene. Så bye bye femte grunnleggende ferdighet. Nå er det ingen hjelpemidler som gjelder.

  2. januar 25, 2013, kl. 8:40 am

    Takk for god kommentar, Magnus! Du får fram et poeng som jeg egentlig har tenkt mye på, men som jeg ikke fikk tilstrekkelig fram i innlegget – hvordan presentasjonen er en av de få mulighetene vi har hatt til å sørge for at den femte grunnleggende ferdigheten faktisk blir tatt litt på alvor i alle klasserom. Det som er mest skuffende for meg med særlig Alternativ A i den foreslåtte nye ordningen er hvordan den gruppen av kolleger som mer eller mindre åpent har strittet mot enhver bruk av digital teknologi nå kan trekke et lettelsens sukk og konstatere: nå blir alt som i gamle dager! Må jo bare konstatere at deres lobbyvirksomhet har vært effektiv når de greier å selge inn dette forslaget til SV-statsråden som et tiltak for å hindre at Preben fra Bærum får hjelp til å lage Powerpoint som Ahmed fra Holmlia ikke får …

  3. januar 30, 2013, kl. 9:40 am

    Takk for et reflektert innlegg, Jørn. Jo mer jeg har tenkt på dette, jo mer har jeg egentlig beveget meg i samme retning. Du setter fingeren på at problemet med dagens ordning ikke er presentasjonene, men oppgaveformuleringer som åpner for ren oppramsing. Det er der vi burde sette fokus, og det å gjennomføre opplæring og workshops for muntligsensorer høres ut som en god idé.
    Kommentaren til Magnus er også viktig, og noe jeg håper UDIR tenker over. Det er også en utfordring, som jeg har prøvd å få fram i min egen blogg, at selve konseptet «presentasjon» står udefinert. er det knyttet til bruk av presentasjonsverktøy? Til enkelte presentasjonsverktøy? Hva om en elev lager en framstilling av stoffet vha av et utradisjonelt verktøy?

    • januar 30, 2013, kl. 1:59 pm

      @ Henning: Veldig godt poeng at vi kanskje har kjørt oss for fast i en tolkning av at presentasjon = Powerpoint. I mine fag fungerer det oftest bra å bruke denne typen verktøy, men jeg kan tenke meg at det i andre fag vil kunne være hensiktsmessig å bruke noe helt annet. Og i alle fag kunne vi sikkert «strippe» ned presentasjonene atskillig. Jeg legger vekt på overfor mine egne elever at de skal unngå de dødskjedelige opplistingene av kulepunkt etter kulepunkt etter kulepunkt. Kanskje kunne de få en oppgave som gikk ut på å finne én eneste illustrasjon som skal være utgangspunktet for en drøfting av problemstillingen: en tabell, en graf, et bilde, en modell, eller noe lignende?

  4. januar 30, 2013, kl. 9:42 am

    Du har mange gode poenger, og jeg er enig med deg i at å gå tilbake til den gamle eksamensløsningen ikke er ønskelig. Men jeg har barn i ungdomsskolen, og en mann som arbeider der, og jeg har selv sett hvor blodig urettferdig muntlig eksamen kan være. Noen skoler nedlegger veto mot at eleven kan høres i noe annet enn presentasjonen. Noen skoler åpner for full utspørring. Noen sensorer ønsker bredde og ikke dybde, og andre motsatt. Det finnes ingen kjøreregler og utfallet blir tilfeldig. Og jeg tror du overvurderer barns kunnskap om presentasjonsverktøy. Som godt kompetent IT-menneske hjelper jeg selvfølgelig mine barn med presentasjoner om de vil. Og det tror jeg mange foreldre gjør. Også til eksamen.

    • januar 30, 2013, kl. 1:47 pm

      @ Britt Karin Rotmo: Interessant å få innspill fra ungdomsskolen. Som jeg skrev i innlegget er jeg åpen for at reglene godt kan være annerledes der enn i vgs – det vil tross alt være godt i tråd med at vi forventer større grad av modenhet og selvstendighet jo eldre elevene blir?

      Det du skriver om skoler som nedlegger veto mot å høre i annet enn presentasjonen er vel noe av bakgrunnen for ønske om endringer. Men det bør jo påpekes at disse skolene da driver på med noe som er klart i strid med gjeldende regelverk. Her er hva Udir skriver i Rundskriv Udir 1-2010 Individuell vurdering:

      «Det understrekes videre at dersom det ved en lokalt gitt eksamen tas i bruk en forberedelsesdel, må ikke eksamineringen erstattes av at elevene kun presenterer produkter fra forberedelsestiden og i liten grad viser kompetanse under selve eksamen. Dersom elevene gis et tema i forkant, må eksamenen bestå i mer enn at eleven presenterer dette. Sensoren må også eksaminere eleven. Eleven og privatisten kan prøves i hele læreplanen for faget.»

      At noen skoler gir blaffen i sentralt gitt pålegg ordnes dessverre ikke ved å gi nye pålegg – det må tas opp ved at sensor gir beskjed om dette til rette myndighet og sørger for at de følger samme regler som andre.

      Dette med at sensorer og eksaminatorer praktiserer forskjellig er også noe jeg skriver om i innlegget – og som heller ikke løses med noen av de foreslåtte nye ordningene. Bedre sensorskolering slik vi har for skriftligsensorer er etter min mening en mer effektiv motvekt til slike «privatpraktiserende» lærere.

  5. februar 4, 2013, kl. 1:09 pm

    Helt enig! Ordning A vil være en katastrofe, tilbake til «fortell alt du vet(husker) om ….». Da har man i praksis satt en strek over halve læreplanen. Alle andre ordninger er bedre. Avgjørende er at det formuleres en klar problemstilling, og at eksaminator sørger for at eleven svarer på den under eksaminasjonen. Og da må elevene øves opp i å formulere gode problemstillinger.

  6. februar 12, 2013, kl. 8:36 am

    Helt enig, og siterer i tillegg Magnus: «Takk for en god gjennomgang av konsekvenser av denne omleggingen. Jeg er enig i alt, og begynner å bli bekymret for hva dette kan bety for utviklingen av digital kompetanse».

    Vi på Sjetne skole (Trondheim) «stjal» innlegget ditt og har sendt det inn som vårt høringsutkast etter en diskusjonsrunde! Håper det er OK for deg …😉


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: