Arkiver for 23. februar 2008

23
feb
08

Elevblogging: «business or pleasure?»

Jeg fortsetter å filosofere litt over elevblogging selv om jeg midlertidig har gitt opp mine egne forsøk med det. Nylig ble jeg oppmerksom på Inger Ingunn Kjøl Wiig på Sandvika videregående som ser ut til å ha fått en flying start på sitt bloggeopplegg. Hun bruker det i norskfaget og hele klassen blogger. Dette virker veldig lovende, og jeg venter spent på å følge med på videre rapporter om hvordan det går. Jeanette på Diginalet anbefaler også at elevblogging bør være tett knyttet til læreplanen.

Clay Burell på Beyond School har etterhvert beveget seg lengre og lengre bort fra en slik tilnærming – hvis jeg leser ham riktig. I en post for en måneds tid siden med tittelen «For now just let them detox and be writers,» skriver han:

I want students to fall in love with writing and self-publishing. (And by “writing,” I mean digital”communiciation,” more accurately, via whatever multimedia expression best suits your individual intelligence: if your strength is speaking or music, I want podcasts; if it’s acting or drama writing or filmmaking, I want movies; if it’s photography, so be it; etc.)

If they’re going to fall in love with regular “writing,” to return to it voluntarily and become habituated to an expressive, communicative (digital) life, it’s certainly not going to be so because I’m assigning them schooly homework. I don’t want my students to become English professors. I want them to become self-directed communicators of whatever their passions and interests are.

[…] 

I also can’t forget that some students will never take to voluntary expressive arts, period. I could force all students to write about a schooly thing (which could be a “good” topic, but the very act of it being teacher-prescribed still makes it schooly by definition), and try to force blood that way from the unwilling student turnips. But the cost of that? I’m quite likely forcing those who do have an authentic writer in them away from their authentic writing desires.»

Nå medgir Burell at hans oppfatning om at elevenes forhold til skriving er så forgiftet at de trenger en «detoxification» kan være farget av hans erfaringer i det ekstremt resultatorienterte koreanske skolesystemet der han jobber. Men begrepet «skolsk» tilsvarer hans skjellsord «schooly», og det er muligens et relevant ord i en norsk diskusjon om dette. Er vår iver etter å teste ut nye skrivearenaer i skolesammenheng noe som legger en klam,  «skolsk» hånd over noe som elevene kunne brukt til å få et mer autentisk, personlig uttrykk for skrivingen sin?

Noen elever tar åpenbart til bloggingen som fisk til vannet og føler at de virkelig får utløp for kreative krefter som de ikke kunne fått brukt på andre måter. For andre blir kanskje bloggskriving nok et ulystbetont stykke «arbeid» som de pålegges av oss lærere.

Jeg tenkte litt på følgende scenario: hva om vi hadde en rektor som var virkelig bitt av Web 2.0-basillen og hadde bestemt seg for at dette var noe som skulle tas i bruk på skolen. Som et første steg bestemmer hun at alle ansatte skal opprette sin egen blogg og skrive minst to blogginnlegg i uka om sine tanker og følelser og praksis knyttet til digitale verktøy. Ville det bli møtt med jubel? OK, eksemplet er søkt, fordi vi lærere ikke er underlagt noe læreplankrav om at vi skal produsere tekster om noe som helst. Men elever er forskjellige, akkurat som lærere. Kan vi oppmuntre til bruk av digitale verktøy samtidig som vi gir elevene større valgfrihet i hvilke verktøy de kan bruke?

Mye av begrensningen i forhold til en slik tanke ligger vel i behovet for evaluering. Men nå som formativ vurdering vektlegges så mye sterkere i forhold til summativ vurdering, skulle det kanskje også ligge bedre til rette for at man ikke nødvendigvis må ha den samme millimeterrettferdigheten i forhold til hvilke oppgaver elevene skal løse. Hvis en elev føler at bloggskriving er en god og morsom måte å utvikle skriveferdigheter på, velger hun det. Medeleven som liker filmmediet, lager manuskript og produserer en kortfilm, for eksempel.

Man kan selvfølgelig mene, som Alfred Oftedal Telhaug, at «at alt se­ri­øst fag­lig ar­beid er en dypt en­som sak» som  med nødvendighet må medføre skuffelser og er en evig kamp for å overvinne elevens iboende dovenskap. Men hvis vi tror at skolens ulystbetonte «business» faktisk kan erstattes av litt «pleasure» av og til, skal vi kanskje være forsiktige med å pushe våre nye verktøy for hardt på elevene?  

Reklamer



Add to Google
februar 2008
M T O T F L S
« jan   mar »
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
2526272829  

StatCounter

free web hit counter
Reklamer