Posts Tagged ‘opplegg

18
Feb
09

Vikar-tango: «… og så kjæm dæ’ je itte kæinn»

(avstemningsboksene i dette innlegget fungerer muligens ikke hvis du leser det i en rss-leser – gå eventuelt til bloggen)

Jeg har vært ganske kompromissløs i synet på at fagkunnskap må være et ufravikelig krav til en god lærer. Ideen som en gang ble med som nisse på lasset inn i mitt eget forbund da vi fusjonerte med visse andre  – om at bare du kan formidle, er det ikke så farlig om du kan fag – har slått meg som meningsløs lenge før den siste tidens backlash mot nettopp dette. Men nå spørs det om jeg ikke kommer til å møte meg selv i døra med et kraftig smell. Etter vinterferien skal jeg debutere som lærer i medie- og informasjonskunnskap.

Saken er at jeg har undertid i år. De prosentene jeg mangler på 100% stilling summerer seg opp til 25 timer. Det viste seg at det var vanskelig å få tatt det igjen i mine egne fag. Men avdelingsleder og faglærer har kommet til at med min samfunnsfag- og historiebakgrunn pluss en noe over middels interesse for nye media er jeg kvalifisert til å legge opp fem fagdager à fem timer i medie- og informasjonskunnskap i VG2  fram til påske. Bortsett fra de to første kompetansemålene vi skal jobbe med, handler mye  om norsk mediehistorie:

  • diskutere kva følgjer det kan få at mange er aktive brukarar av media og sjølve utviklar medieprodukt
  • vurdere og bruke aktuelle digitale verktøy i ulike former for personleg kommunikasjon
  • diskutere pressa si rolle i utviklinga av demokratiet i Noreg
  • drøfte korleis ytringsfridom er ein føresetnad for frie medium og demokrati
  • gjere greie for sentrale trekk ved mediehistoria i Noreg
  • gjere greie for hovudtrekk ved norsk mediepolitikk fram til i dag
  • presentere hovudliner i mediestrukturen i Noreg

I tillegg er det en føring fra faglærer at perioden helst skal munne ut i en vurderingssituasjon av typen «Drøft/vurder …»

Så hva gjør jeg? Jeg er svært mottagelig for tips fra de som kan faget!

I læreboka som klassen bruker er det drøye 60 sider, fire kapitler, med rent historiestoff. Her er et par ideer for hva jeg kan gjøre med dette:

A. Jeg gir en liten innledningsforelesning på maks 10-12 minutter på begynnelsen av hver av de første fire fagdagene. I tillegg lager jeg en selvrettende test på It’s learning om noen sentrale begreper og begivenheter, av samme type som repetisjonsspørsmålene etter hvert kapittel.

B. Klassen (som består av bare 11 elever) deles i fire grupper som får ansvar for å lese hvert sitt kapittel. Andre fagdag skal de ha klar en presentasjon av sitt kapittel, pluss at de skal ha laget 5-6 spørsmål til en selvrettende It’s learning-test om det.  Jeg syr sammen spørsmålene til én test. Elevene tar testen når de vil og kan ta den om igjen til alle har fått alt riktig (= godkjent).

Videre har jeg lyst til at de skal forsøke å gjøre noe praktisk med medieverktøy også. Jeg synes læreboka på en ryddig måte klargjør at mediehistorie kan handle om mange forskjellige aspekter i underkapitlet «Hva er viktig i mediehistorien?». Den forteller at det f.eks. kan handle om

  • filmer og filmregissører f.eks når det gjelder film
  • institusjoner f.eks. når det gjelder kringkasting (NRK, BBC)
  • politisk historie f.eks. når det er snakk om pressen (partipresse mm)
  • teknologi for alle typer medier(papirproduksjon, rotasjonspresse, TV, Internett)
  • sosialhistorie f.eks. når vi snakker om hvordan mediene brukes
  • sjanger- og uttrykkshistorie når vi ser på innholdet i f.eks. aviser
  • økonomisk historie når vi ser på mediene som bedrifter

Dette vil nok oppleves som ganske abstrakt for elevene. Kan de likevel få noe ut av en oppgave i retning av dette:

Velg ett av perspektivene ovenfor. Lag et lite medieprodukt (video på 1-2 minutter, podcast, avisforside(r), eller lignende) der du illustrerer en historisk endring i ett eller flere medier. For eksempel: en avisforside fra tidligere tider og en fra vår tid, et TV-innslag fra 1969 sammenlignet med ett fra 2009, radioprogram fra krigen sammenlignet med et program på en kommersiell radiostasjon i dag, en avisartikkel om en politiker i dag sammenlignet med hvordan en partiavis ville framstilt tilsvarende sak, osv.

Så er det drøftingsoppgaven. Her hadde jeg tenkt å knytte an til læreplanmålet

  • diskutere kva følgjer det kan få at mange er aktive brukarar av media og sjølve utviklar medieprodukt

C. Ett utgangspunkt kunne være denne kronikken  fra Bergens Tidende i desember 2008. Elevene har opprettet sine egne blogger. Jeg kunne få dem til å skrive et innlegg som svar på kronikken, eventuelt både den og de 25 kommentarene som den har avstedkommet. I tillegg til å skrive egen innlegg, kan de få i oppgave å kommentere minst ett innlegg fra en annen elev i klassen.

D. Et annet kunne være å se på ordet prosument, som jeg synes er litt artig. Imidlertid finner jeg veldig få referanser til det på norsk, ett av de få er fra den tydeligvis nedlagte  digme blogg. Men gikk det an å få elevene til å utforske begrepet litt og drøfte om det gir noen mening for deres egen og jevnaldrendes bruk av medier? Eksempler på, og fordeler og ulemper ved nedbrytingen av skille mellom produsent og konsument av media? Tror kanskje dette blir litt høytsvevende? Hva om jeg legger det opp som prosesskriving? OK med utkast/tilbakemelding/endelig versjon når det er så få elever.

Advertisements
17
Jan
08

Gir teknologien noen merverdi?

Irritasjonen gnager fremdeles over den fordummende debatten om hvor flott alt var i de gode gamle dager før digital teknologi kom og ødela elevenes konsentrasjon med YouTube og Facebook (forrige post).

Jeg hadde opplegg for et par flotte grupper tiendeklassinger i går. De var på besøk for å vurdere om de skal søke seg til oss til høsten. Skolen hadde forskjellige fagopplegg på to klokketimer hvor vi jobbet med et lite utvalg læreplanmål. Til engelskopplegget hadde jeg som innholdsmål valgt dette:

Elevene skal kunne presentere og diskutere internasjonale nyheter og aktuelle hendelser

Temaet jeg hadde valgt ut, var den amerikanske valgkampen. Opplegget kort skissert: en litt myk innledning med et David Letterman-intervju med «George W Bush«; så skulle elevene se noen mer seriøse videoer – også fra YouTube – med årets kandidater (f.eks. Barack Obama, John McCain). Jeg hadde laget en PBwiki til elevene. Dit skulle alt de produserte lastes opp. Det var to konkrete oppgaver. Ved hjelp av den nettbaserte tjenesten MystuDIYo.com skulle de embedde YouTube-videoene om kandidatene, lage en quiz på 5-10 spørsmål om kandidatenes biografi, og så embedde den ferdige quizen i wikien. Dessuten – hvis de fikk tid – skulle de tenke seg at de hadde fått i oppdrag av en amerikansk, nettbasert radiostasjon å lage korte intervjuer om følgende: er norske tenåringer interessert i det som skjer i amerikansk politikk; hva vet de om temaet; bryr de seg om hvem som blir USAs neste president? Intervju hverandre med Audacity, og last opp den ferdige MP3-filen til wikien.

Dette er en vel forholdsvis teknologitung økt. Men disse 15-åringene blunker ikke når du ber dem om å gjøre disse oppgavene; det eneste de ikke var fortrolige med, var embed-funksjonen. Resten tok de på strak arm – dette er knapt nok teknologi for dem, det er bare sånn man klarer. Og utskjelte YouTube er ikke noen distraksjon – det er rett og slett en skattkiste av faglig innhold.

Men gir teknologien i et slikt opplegg noen merverdi? Kunne de ikke oppnådd det samme om jeg hadde stått og forelest, eller om vi hadde snakket om lærebokstoff? Etter min mening, nei. Kombinasjonen av aktualitet, autentisk engelskspråklig materiale og mulighet for elevproduksjon og deling av de ferdige produktene er noe jeg ikke ville greid å legge til rette for på annen måte.

Eller kanskje jeg burde ha skaffet til veie noen aviser?  I går ettermiddag tenkte jeg litt på et opplegg jeg kjørte noen ganger for omkring 20 år siden, altså like etter at jeg begynte som lærer. Da jobbet jeg i Vesterålen, og tilgangen på engelskspråklige aviser i den lokale Narvesen-kiosken var ikke overvettes stor. Så da var det å bestille en uke i forveien: 10 aviser, halvparten tabloider og den andre halvparten broadsheets; mer hadde jeg ikke råd til, for selvfølgelig måtte jeg betale dem av egen lomme. Så var det å utporsjonere dem slik at alle elevene fikk i alle en liten del av en avis, og så kunne vi sette i gang og klippe og lime. Et par ganger nektet jeg dem å gjøre det også, for jeg måtte bruke de samme avisene om igjen i flere klasser.  

Akk ja, de gode gamle dager …