Posts Tagged ‘it’s learning

13
Apr
11

It’s learning brukerkonferanse dag 3: Jordnære Sekese, futuristiske Bing

Etter at dag 2 av brukerkonferansen 2011 var viet praktiske parallellsesjoner med blant annet resertifisering av denne administratoren og en titt på anvendelse av (relativt) nye ting som dashbord, var det tid for litt videre perspektiver igjen på tredje og siste dag. Den ble innrammet av to innlegg som virkelig fikk frem spennet i hva teknologi kan være i dag og i ikke altfor fjern fremtid.

Moliehi Sekese var invitert som del av supernettverksbygger Ann S Michaelsens globale kontaktnett. I en kort samtale mellom de to fikk vi del i en historie om hvordan denne læreren fra Lesotho mot alle odds er blitt en Microsoft Innovative Teacher. Eller hva skal man si til følgende betingelser: gjennomsnittlig lærer-elevforholdstall på 1:56, og slett ikke uvanlig med 1:100; en av verdens høyeste dødsrater av HIV/AIDS, som etterlater et enormt antall foreldreløse barn som ikke får dekket sine mest grunnleggende behov; 2 PC’er på en skole med 700 elever; en skole uten strøm, slik at lærerens bærbare PC må lades opp hjemme og bare kan brukes på skolen til batteriet er utladet.

Med dette utgangspunktet tenker Sekese: jeg og skolen min må gjøre noe som virkelig hjelper lokalsamfunnet – og jeg vil bruke informasjonsteknologi for å få det til. Behovet hun ser, er kunnskap om og tiltak for å ta vare på lokale planter og urter som brukes i medisin – få om noen har nemlig råd til å kjøpe vestlige medisiner. Nå har hun mistanke om at disse vekstene er truet. Hun tar i bruk den teknologien som har størst utbredelse, nemlig mobiltelefoner. Elevene får låne mobiltelefoner av voksne, som de bruker til å gå rundt og fotografere og dokumentere de plantene det gjelder. Informasjonen samles på de to PC’ene, flygeblad trykkes opp og deles med lokale gjetere og bønder. Når omfanget av nedbeitingen av plantene er dokumentert, drar hun til en botanisk hage og får planter eller frø som hun tar med hjem og setter elevene i gang med å dyrke dem i en skolehage.

Kontrasten kunne nesten ikke vært større til innlegget som avsluttet konferansen. Professor Jon Bing snakket om fremtiden – slik den artet seg sett fra en ikke altfor fjern fortid i Star Trek-seriens science fiction-verden, og slik den arter seg enda mer science fiction-aktig i beskrivelsen av innovasjoner som ligger rett rundt hjørnet. Tingenes internett, nano-teknologi og virtuelle verdener ble utmalt med professorens lune og tørrvittige humor. Samtidig understreket han at mye av den utviklingen han beskrev hadde dypt alvorlige implikasjoner. Etter å ha gitt et livlig bilde av sin fremtidige pensjonisttilværelse i en virtuell og perfekt verden der avataren hans beveget seg rundt på et imaginært Lanzarote mens hans korporlige selv lå i en skuff på sykehjemmet på Teisen som var koblet på Internett, spurte han: hvorfor skulle noen gidde å møte den traurige virkeligheten hvis vi kan koble oss på et drypp med næring for å overleve, men ellers oppholde oss i den virtuelle verden som teknologien kan skape?

Nå nevnte vel også Bing at det hadde skjedd før at ting som ble spådd å være «rett rundt hjørnet» hadde vist seg å måtte runde noen veeeeldig lange hjørner … Det er ikke sikkert ting endrer seg så fort som futuristene spår. Men budskapet er likevel klart: vi må ha en mening om hva vi vil med teknologien, vi må være bevisste på hva den gjør med oss.

Moliehi Sekesi har etter min mening fått til prioriteringene: finn ut hva samfunnet ditt trenger. Så finner du ut hva teknologien kan bidra med av løsninger.

(PS. Ikke bruk teknologi hvis den ikke bidrar med noe du ikke kunne fått til uten? Eneste foredragsholder på hele konferansen som bare hadde papirmanuskript og ikke en eneste PowerPoint-slide var … Jon Bing)

Advertisements
11
Apr
11

It’s learning brukerkonferanse 2011: Disrupting Class – live-versjonen

Første dag av It’s learnings brukerkonferanse bød på Michael B Horn live – mannen som oppnådde tilnærmet gurustatus sammen med medforfatter Clayton Christensen for boken Disrupting Class: How Disruptive Innovation Will Change the Way the World Learns. Ga foredraget noe mer enn et gjenhør med velkjente ideer? Helt sikkert ingenting revolusjonerende, men enkelte ting falt litt mer på plass.

Det spørsmålet som har blitt hengende i luften for meg etter lesing av boken, er hva en satt, etablert organisasjon som skolen kan gjøre med den innsikten som forfatterne gir oss om hvordan disruptiv innovasjon skjer. Eksemplene på organisasjoner som ikke har klart omstillingen omfatter tross alt en gang verdensledende teknologibedrifter som Digital Equipment Corporation: en bedrift som hadde den smarteste ledelsen og de kløktigste ingeniørene, som kunne forlange nær sagt hva som helst av fortjenestemarginer på sine fantastiske “minidatamaskiner”. Hvorfor så de ikke at den personlige datamaskinen ville snu opp ned på hele deres verden? Av svært gode grunner, ifølge Horn: de første PC’ene var leketøy som knapt kunne brukes til noe fornuftig, de var teknologisk fullstendig underlegne det DEC produserte, og det ga minimal fortjeneste i forhold til de stadig forbedrede versjonene av eksisterende maskiner.  Ikke desto mindre rev den personlige datamaskinen i løpet av noen måneder på slutten av åttitallet grunnlaget vekk under hele bransjen som lagde “minidatamaskinene” til en kvart eller en halv million dollar.

Hvordan unngår vi å havne i samme fellen?

Nøkkelen er, hvis en skal følge Horns oppskrift, å finne våre “areas of non-consumption” og begynne å betjene disse. Hvem er det som ikke får det de ønsker ut av dagens skole, og som ville være fornøyd med bare litt, fordi det er bedre enn ingenting? To grupper som peker seg ut for meg, og som Horn nevnte, er de som dropper ut av skolen fordi de ikke klarer å henge med i det vanlige løpet, og de som kjeder seg fordi de får for lite utfordringer; med andre ord, differensiering.

Men igjen er spørsmålet hvordan vi konkret gjør dette. Jeg tillot meg å sende Horn en epost på ettermiddagen etter at dagens økt var ferdig for å spørre om råd: hvordan få en etablert organisasjon – som en skole – til å ta i bruk “mindreverdige” teknologier som kan være disruptive? Hva møter man disse med som sier at mer kursinnhold på nettet  – en av hans spådommer om hvor utdanningssektoren beveger seg – aldri kan være fullverdige bidrag til en læringsprosess på linje med møtet mellom den engasjerte lærer og hans elever i klasserommet?  Til min overraskelse fikk jeg ikke bare svar, men et rask og utfyllende svar. Med karakteristisk amerikansk vennlighet skrev han at spørsmålet var interessant og at han kunne tenke seg å gi tre råd. Kort kan de kanskje oppsummeres slik:

For det første: begynn med det som er lett (“pick the low-hanging fruit”!). Det vil si et fag hvor skolen overhode ikke kan tilby noe eller et område som er så spesielt at ingen ville ha innvendinger mot at det ble undervist på en ukonvensjonell måte. Dermed unngår man å virke truende på noen. Du kan prøve ut innovasjon uten å ha et konstant kritisk søkelys på deg og utvikle teknologien gradvis.

For det andre kommer man kanskje ikke utenom ildsjelene, de som liker å prøve ut ting, de som ikke har noe imot å bruke litt ekstra tid og krefter på å vise at nye måter å løse oppgaver på kan ha noe for seg. Det er ikke rimelig å gå ut og forlange at et helt kollegium skal kaste seg ut i innovative eksperimenter med usikkert utfall. Men hvis man viser at nye grep fungerer, kan de kanskje skaleres opp.

Til slutt minnet han om at dagens utdanningssystem slett ikke bare ble utformet for å maksimere læring. Det er et kompromiss mellom en hel rekke forskjellige krav og hensyn, og resultatet er ikke alltid så imponerende når det gjelder hva elever faktisk lærer. Han mente at nettbasert læring – eller det som med et litt klønete uttrykk på engelsk kalles for blended learning – nettopp kunne optimaliseres bare for dette ene formålet.  Med andre ord, vi kan utnytte den disruptive teknologiens komparative fortrinn.

Dette var i alle fall oppmuntrende ord for meg, siden jeg av og til får inntrykk av at en del mener at den offentlige skolen like gjerne kan gi opp og vente til disrupsjonen fra de private skolene eller næringslivet mer generelt slår bena under oss.

Så  nå blir det ut å se etter lavthengende frukt.

 

 

 

 

06
Sep
09

Planlegger i It’s learning: ryddig (men ikke akkurat 2.0)

.

I arbeidet med å VG3-kurset Samfunnsfaglig engelsk har jeg  tatt i bruk vertøyet Planlegger i It’s learning. Foreløpig er jeg veldig godt fornøyd med det.

En viktig årsak til at jeg så meg om et et verktøy for å lage en god struktur på innholdet,  er at jeg kommer til å bruke lærebok i liten grad. Jeg hadde kurset også i  fjor og innså for sent hvor håpløst dårlig (den skoleinnkjøpte) læreboka er. Da jeg satte meg ned for å planlegge i august, la jeg den bare bort og brukte læreplanens kompetansemål for å bygge opp kurset slik jeg ønsker det. Med utgangspunkt i modulbegrepet slik Henning Fjørtoft bruker det i Effektiv planlegging og vurdering, har jeg fordelt kompetansemålene på åtte moduler.

Planleggeren gjør det enkelt å legge inn start- og sluttdato for modulene og læreplanmål det skal jobbes med. Så er det bare å begynne å legge ressurser inn i de forskjellige modulene – alle typer innhold som kan legges inn i It’s learning. Vurderingssituasjoner kan legges inn, etterhvert forhåpentlig med vurderingskriterier.

Dette ser i alle fall foreløpig veldig ryddig ut. Alt vi skal jobbe med av materiale kan samles på ett sted, og alt elevene produserer kan samles (og eventuelt deles) på samme sted.

For en som skilter med Web 2.0 i bloggbanneret kan vel dette oppfattes som et tilbaketog. Men jeg har alltid vært pragmatisk i forhold til LMS versus Web 2.0.  Skolen bruker It’s learning i stor grad, og da mener jeg vi like godt kan utnytte  verktøyet så godt som mulig. Elevene i denne gruppen skal prøve å blogge litt, og det gjør de i Blogspot eller WordPress. Jeg kommenterer selvfølgelig på bloggene. Men vurderingene (jeg tror foreløpig jeg bare skal kjøre «godkjent/ikke godkjent» ut fra to-tre enkle kriterier), de legger jeg inn i It’s learning.

Med mulighetene jeg har for å gi skrivetilgang til elevene i It’s learning, er det ikke noe i veien for at de også skal bidra til å bygge  innholdet. Siste fagdag brainstormet de f.eks i grupper og laget tankekart i Freemind. Disse tankekartene lastet de opp slik at vi har dem som ressurser til senere.

Marita har for øvrig laget en god forklaring på hvordan man bruker Planleggeren på bloggen sin.

18
Mar
09

It’s learning-konferansen (del 2): rives murene mellom LMS og Web 2.0?

Fra Marionone's photostream @ Flickr

Fra Marionone's photostream @ Flickr

Det ble påpekt fra scenen i dag at begrepet Web 2.0 var blitt nevnt ganske mange ganger av de fleste foredragsholderne i løpet av konferansen.  For et par år siden ville det kanskje vært oppfattet som et paradoks at en produsent av læringsplattformer inviterer en Web 2.0-«guru» som Mike Wesch til å være hovedtaler. Tradisjonelt har vi vel tenkt på de lukkede, kontrollerte, strukturerte digitale omgivelsene som læringsplattformene (LMS) representerer som den rake motsats til de åpne, anarkistiske, kaotiske tjenestene som samles under merkelappen Web 2.0.  Nå virker det imidlertid som om det fantastiske gjennomslaget disse tjenestene har hatt gjør at kommersielle aktører med overlevelsesinstinktet i orden skjønner at de i alle fall må «talk the talk«.  Men er det mer enn prat?

Rent bortsett fra Wesch’ framtredende rolle under konferansen, var det vel mest i utviklingsdirektør Helge Hannisdals presentasjon i dag at vi fikk inntrykk av at murene rundt plattformen er i ferd med å rives ned for åpne for en tettere integrasjon med Web 2.0-verktøy. Denne tradisjonelle  seansen hvor It’s learning sprer det glade budskap om hva som venter menigheten i en ikke altfor fjern framtid hadde i år fått en passende setting i det vi var samlet i Salem. Men også her var det tvilere.

En oppdatering lanseres allerede sent i morgen, torsdag 19. mars. En liten detalj jeg merket meg som tidligere blogger på It’s learnings svært lite hensiktsmessige bloggeplattform, var at de nå omsider skal få spamkontroll. Jeg skrev om spamfandenskapet som tvang meg til å stenge tilgangen til min gamle blogg i oktober.  For meg var dette et uttrykk for den mindre enn halvhjertede satsingen på Web 2.0-integrasjon i plattformen: de laget en bloggefunksjon slik at det kunne krysses av i «gjennomført»-kolonnen, men ga blaffen i at den var håpløs å bruke.  Nå fikses altså denne svakheten. Det er bra!

Men blogging er bare én Web 2.0-aktivitet. Det er langt fra plattformens beskyttede verden til Wesch’ enormt ambisiøse simuleringsprosjek WorldSim, eller endog beskjedne prosjekter som studentproduserte wikier for å repetere gjennomgått stoff før eksamen. Skal det være Web 2.0, må man jo ha et wiki-verktøy. Hannisdal lovte det  – nesten og snart. Verktøyet prosessorientert dokument, som jeg personlig aldri har greid å bli venn med, skal i neste generasjon av plattformen komme i en 2.0-versjon som bygger på samme prinsipp som en wiki. Men den skal i tillegg ta vare på blant annet vurderingsaspektet som ofte har vært et problem for de som har brukt vanlige wikiverktøy: hvordan finne ut hva hver enkelt elev har bidratt med, og hvordan vurdere dette? Så det blir litt samarbeid og deling og kunnskapsproduksjon («kunnskaping», som Rune Krumsvik snakket om i sitt innlegg i går) i Web 2.0-ånd, og litt overvåking og kontroll som vi forbinder med et LMS.

Deling – så sentralt i den sosiale web’en – har It’s learning også skjønt at de må legge bedre til rette for.  «Enkelt og brukervennlig» skal det bli, lovte direktøren. Det samme gjaldt for den nye versjonen av leksjonsverktøyet, der det blir mer drag-and-drop-funksjonalitet. Men dette kommer ikke i morgen – dette er neste generasjon. Den passe omtrentlige tidsangivelsen for disse godsakene var «slutten av 2009». Med erfaring fra ventingen på (den for egen del svært skuffende)  Diglib-satsingen kan det vel fort bli et stykke ut i 2010. så vi får se.

I mellomtiden får veggene mot Web 2.0  mindre «hull» gjennom enklere funksjonalitet for å hente inn elementer som YouTube-videoer, Flickr-bilder, Google Docs, osv, allerede i morgendagens oppdatering.  Vi får se om summen av disse tiltakene holder for de som føler at plattformene er et for overbeskyttende og kunstig miljø til at elevene får tilstrekkelig  digital kompetanse til å klare seg ute i den store Web 2.o-verden.

Flere tanker etter konferansen kommer kanskje etterhvert, men nå må jeg nok finne utgangen min her på Flesland hvis jeg skal komme meg over til Østlandet igjen. Det har uansett vært tre flotte dager  i Bergen – ikke minst med hyggelige møter med kolleger fra bloggsfæren.

14
Oct
08

it’s learning-blogg – spam forever!

Nå begynner det å nærme seg et år siden jeg flyttet bloggen min  fra det svake bloggeverktøyet i it’s learning. Men siden jeg hadde lyst til å beholde innleggene derfra som et arkiv, har jeg ikke slettet dem.

Nå må jeg kanskje vurdere å kvitte meg med alt likevel: mer eller mindre hver eneste dag må jeg nemlig inn for å slette spamkommentarer på mine gamle innlegg. Det fins ikke muligheter for å beskytte mot spam. En eller annen bot drysser fandenskapet utover uten noe åpenbart mønster, slik at jeg hver gang må rulle meg gjennom hele lista med innlegg for å finne de som har fått nye kommentarer.

Nå tror jeg ikke at mange andre har vært fristet til å bruke it’s learning-bloggene. Men skulle det trengs ytterligere argumenter mot å følge mitt dumme eksempel, er det herved servert!