Posts Tagged ‘eksamen

11
Jun
09

Akershus: innfører fylket eksamensreglement i konflikt med læreplanene?

Vi kjører muntlig eksamen for tiden, og det meldes om gode resultater.  Delvis tror jeg dette henger sammen med at vi har funnet en god form på eksamen. Dessverre lever den på nåde – fra høsten av vil den sannsynligvis bli forbudt.

Våre elever får vide temaer som dekker et bredtt utvalg av læreplanmål 48 timer før eksaminasjonen. Så er det en viktig del av jobben for elevene å snevre dette temaet inn og lage en god problemstilling. Denne bruker de som utgangspunkt for å lage en presentasjon, normalt med en eller annen form for visuelle hjelpemidler (Impress/PowerPoint eller lignende). Eksaminasjonen starter med at eleven legger fram denne, og så er det en utdypende samtale der vi får anledning til å vurdere forståelsen av stoffet fra presentasjonen. Presentasjonen tar normalt ikke mer enn 10 minutter, samtalen ca 20 minutter.

I mars (!)  kom et rundskriv fra Akershus fylkeskommune om årets eksamen. Der het det:

Eleven kan få et vidt tema i forberedelsesdelen, men ikke eksamensoppgaven. Normalt utarbeider faglærer forslag til temaer. Sensorene drøfter eventuelle temaer i god tid før forberedelsesdelen starter. Ekstern sensor har avgjørelsesmyndighet ved uenighet.

For alle muntlige eksamener har fylkesdirektøren bestemt at det skal være minimum ½ time og maksimum to timer organisert forberedelsestid, der alle hjelpemidler er tillatt. Notatene fra forberedelsestiden kan medbringes til eksamen.

Her var det altså lagt opp til at elevene skulle få en antydning om hva eksamen skulle handle om 48 timer før. Men de skulle bare gjette på hva eksaminasjonen faktisk skulle handle om. Så skulle de gjøre noen desperate forsøk på å notere stikkord en halvtime før de kom inn til samtale. Det sier seg selv at det å lage presentasjoner var utelukket – ingen seriøs person ville legge opp til at man skulle lage en Impress-presentasjon på 30 minutter.

Etter protester fra flere skoler ble dette rundskrivet trukket tilbake. Ikke minst innså vel også de  som hadde snekret dette sammen at det ikke var helt optimal saksbehandling å overraske skolene med dette åtte måneder ut i skoleåret og tre måneder før eksamen skulle starte. Det er jo faktisk slik at vi som jobber i skolen prøver å forberede elevene våre også på eksamen.

Men tilbaketrekkingen kom med et klart forbehold: den var bare midlertidig. Fra skolestart i høst vil rundskrivet gjelde i sin opprinnelige form. Fra nå av skal altså ikke elevene få oppgavene før tidligst 2 timer før de skal inn til eksaminasjon. Med det normale mønsteret for avvikling av muntlig fra morgenen av, er jo også 2 timer urealistisk – ingen setter i gang forberedelsestid kl 07.00 for første kandidat som skal inn kl 09.00. Altså skal vi tilbake til de 30 minuttene.

Etter min mening er dette ikke bare ugunstig for elevene. Jeg tror det kan være i strid med læreplanene i svært mange fag.

Det er vel ikke slik at alle læreplanmål nødvendigvis skal testes på alle muntlige eksamener. Men når et eksamensreglement i praksis gjør det  umulig å teste en gruppe sentrale læreplanmål, bidrar det etter min mening til å undergrave planene.

Her er noen utdrag fra læreplanene i fag jeg underviser i – uthevingene er mine:

Engelsk VG1 (kompetansemål): produsere tekster med sammensatt innhold i digitale medier

bruke et bredt utvalg digitale og andre hjelpemidler […] på en selvstendig måte

Internasjonal engelsk (kompetansemål): bruke digitale hjelpemidler på en selvstendig, kritisk og kreativ måte til innhenting av informasjon, kommunikasjon og presentasjon av eget stoff

Samfunnsfag – grunnleggende ferdigheter: Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land

Historie – (grunnleggende ferdigheter): Å kunne bruke digitale verktøy i historie betyr å utvikle en kildekritisk bevissthet knyttet til bruk av Internett i faglige sammenhenger. Det innebærer å kunne søke etter og vurdere informasjon fra ulike nettsteder og bruke den i egne framstillinger. Ved presentasjon og publisering av eget og felles arbeid vil digitale verktøy være et naturlig hjelpemiddel. Digitale ferdigheter innebærer også å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsredskaper i samspill med andre.

Jeg har ikke gått gjennom andre læreplaner. Såvidt jeg kan skjønne er det imidlertid ingen tvil om at planene legger til grunn at bruk av digitale verktøy i presentasjoner er noe elevene skal beherske. Ved effektivt å umuliggjøre dette til eksamen, signaliserer Akershus fylkeskommune at dette kan man ta lett på – det vil uansett ikke ble gjenstand for prøving. Det er nok noen rundt omkring som vil være godt fornøyd med det.

Muligens kom reaksjonen mot de forberedte presentasjonene som et svar på misbruk av formatet: jeg har hørt om eksaminatorer som har latt hele eksaminasjonstiden fylle av enveispresentasjoner fra elevenes side som stort sett har bestått av oppramsing av utenatlært stoff akkompagnert av en stri strøm av kulepunkter på lysarkene. Det sier seg selv at dette ikke gir grunnlag for noen seriøs vurdering av hva de kan. Men brukt på riktig måte mener jeg at kombinasjonen presentasjon/oppfølgingssamtale er langt bedre enn alternativet som nå foreslås: det gir elevene en større trygghet i en svært stressende situasjon (eksamen bør ikke være en evaluering av hvem som takler stress best), og det gir en mye mer virkelighetsnær arbeidssituasjon enn den frenetiske puggingen i 30 minutter før  man skal inn (hvor ofte har du fått beskjed om at du har 30 minutter til å forberede en samtale som kan komme til å avgjøre din fremtid?).

Hvis en sensor ikke klarer å vurdere måloppnåelse på kompetansemålene ut fra summen av presentasjon og etterfølgende samtale, tror jeg ikke det er eksamensformatet som er problemet.

03
May
09

Et eget nettfag?

Blindvei

Mens jeg konsentrerte meg om å rette ferdig heldagsprøver, raste diskusjonen på Twitter (#nettfaget) om hvorvidt det var en god ide å opprette et nytt fag viet til digitale ferdigheter.  Som vanlig trenger jeg med min omstendelige uttrykksform litt mer enn 140 tegn for å få sagt noe som helst – derfor et blogginnlegg for å argumentere for hvorfor jeg frykter at ideen om et eget fag er en blindvei.

Først vil jeg si at jeg forstår tanken godt.  Det var vel CingT som først lanserte den i denne diskusjonen, og bare det at elever kommer med slike konstruktive innspill er i seg selv grunn til å juble. Behovet som hun og mange av oss andre ser for å høyne den digitale kompetansen hos både lærere og elever,  tilsier etterutdanning/kursing/opplæring i en eller annen form.  Det som ser ut til blitt en slags foreløpig modell for dette foreslåtte nettfaget er en to-tre ukers modul på starten av skoleåret,  fulgt opp med jevnlig arbeid gjennom hele året.

Den ene åpenbare innvendingen mot dette er at det virker svært urealistisk i dag eller i overskuelig fremtid at en skulle få gjennomslag for at alt annet skal settes til side i tre uker i begynnelsen av et skoleår bare for å jobbe med digitale ferdigheter – uansett hvor vidt man måtte definere dette begrepet.  Er det noe som preger de fleste fag i dag, er det trengsel av emner som det skal jobbes med. Å overbevise de som i utgangspunktet er negative til inntoget av digital teknologi i skolen (de er mer eller mindre eksplisitt den målgruppen som det først og fremst tas sikte på å nå her) om at det er en god ide å vente med læreplanmålene i fagene deres til de har jobbet seg gjennom et opplegg om digitale ferdigheter vil trolig ikke øke entusiasmen.

Men uansett om det skulle være mulig å få gjennomført noe slikt – kanskje med tvang ovenfra i form av nasjonale eller lokale pålegg – er det en god måte å jobbe med disse ferdighetene? Jeg trodde det vi var opptatt av var integrering av de digitale ferdighetene. Jeg ser klart at det er verktøyferdigheter og andre elementer som kan læres i adskilte kursmoduler, men målet bør etter min mening være at de digitale ferdighetene blir en del av de enkelte fagenes arbeidsmåter.

Pussig nok tror jeg at jeg fant  støtte for et slikt syn nettopp i noe av materiellet som er blitt samlet sammen med tanke på å lage innhold i nettfaget. Nå har jeg mistet stien fra den som først nevnte det, men en eller annen påpekte at NDLA nå har utlyst en miniredaksjon for helhetlig digital kompetanse. Et av vedleggene til denne utlysningen var et dokument med tittelen Oversikt over noen eksisterende læremidler i digital kompetanse (.doc).  Dette viste seg å være en ren skattkiste av informasjon. En av artiklene fra listen som jeg leste med stor interesse, var Tord Høiviks «Fire veier til kvalitet. Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole«. Dette er en artikkel som trekker inn mye relevant forskning om temaet – og nettopp norsk skoles manglende evne til å nyttiggjøre seg forskning i praksis blir jo ofte påpekt som en svakhet.

Høyvik – også kjent som bloggeren Plinius – jobber på HiO, der han blant annet underviser bibliotekstudenter. Noe av det empiriske utgangspunktet for artikkelen er spørsmål og svar på portalen bibliotkesvar.no.  Et ganske typisk spørsmål lyder slik:

Hva er forskjell mellom vær og klima? Hva kommer
vinden av? Hvilke gasser er det i lufta? Plis
send alt om vær, klima, vind, gasser osv.

I dag er en skoleelev som skal svare på slike spørsmål i en radikalt forskjellig situasjon fra det som var tilfelle for bare noen få år siden, argumenterer Høyvik.  Hans enkle historiske oversikt viser utviklingen:

Fase 1. Før 1500. Kildene er håndskrevne. Alle
skrivekyndige kan produsere nye kilder.
Fase 2. 1500-2000. Kildene er trykt. Bare forlag
kan produsere nye kilder.
Fase 3. Etter 2000. Kildene er digitale. Alle skrivekyndige
kan produsere nye kilder.

De fire måtene å sikre kvalitet på som han henviser til i tittelen på artikkelen, og som er i utstrakt bruk i skolen er:

1. Åvelge nettsteder av høy kvalitet når man driver personlig søking
2. Emnekataloger, portaler o.lign
3. Kvalitetssikrede læringsarenaer
4. Skole- eller folkebibliotek, evt. med personlig veiledning

Det er i kommentarene om første punkt på listen at Høivik kommer med synspunkter som går rett inn i ideen om et eget nettfag. Når han skal kommentere diverse forsøk på å lage «oppskrifter» på god søkeadferd, skriver han:

Mye tyder på at den grunnleggende ideen bak disse
tilbudene – at informasjonskompetanse (IK) er en allmenn
ferdighet som kan flyttes fra fagfelt til fagfelt,
er feilaktig. IK er ikke en generisk, men en kontekstavhengig
kompetanse. Ulike aktivitetsområder
– kjemi, litteratur, popmusikk, pedagogikk – har ulike
kunnskapsstrukturer. Det å lære et fag vil blant si å
bli kjent med fagets interne kunnskapsorganisering
og verdier. For å vurdere fagets kilder rimelig raskt,
må du kjenne feltet på forhånd. Denne kunnskapen er
fagspesifikk.

Høivik har også kritiske synspunkter på de tre andre strategiene, og han oppsummerer:

Å slippe skoleelever løs på det åpne nettet – med tips
om portaler pluss noen gode råd om kildekritikk, har
ikke gitt de pedagogiske resultatene skolen håpet på.

Hva er så hans forslag til løsning? Her blir han mer vag, delvis, som han skriver, fordi vi ikke vet nok om hva som kreves. Men under overskriften «Et nytt læringskretsløp» konkluderer han:

Skolen opplever elevenes bruk av digitale læringsressurser som et problem. Så lenge problemet oppfattes som en mangel hos elevene, er svaret mer eller mindre gitt: de må få bedre opplæring. Det jeg har forsøkt å gjøre i denne er å redefinere problemsituasjonen. Norge – og det norske skoleverket – er på vei mot kunnskapssamfunnet. […] Økonomiens sentrum skifter fra masseproduserte varer til kunnskapsbaserte produkter.

Det betyr at det ikke er elevene, men læringsformene og lærernes praksis som må tilpasse seg.

Min egen tolknig av dette er at det ikke fins noen snarveier til integrering av digitale ferdigheter. Det bør skje i fagene, og det må skje i form av en langsiktig omlegging av praksis.

Hvis jeg skulle komme med en strøtanke til slutt om noe som kunne få fart på denne prosesessen, måtte det  bli følgende: Når mange lærere ufortrødent fortsetter med sin gamle praksis til tross for at PC’ene har gjort sitt inntog i klasserommene, er det fordi den ultimate målestokken for hvorvidt vi gjør jobben vår tillater dette.  Svært mange lærere vil si: min jobb er å forberede mine elever til eksamen. Så lenge det er mulig å lykkes til eksamen uten å ha noen gjennomtenkt strategi for integrering av IKT i fagene, vil svært mange se liten grunn til å endre noe som helst. Kan noen vise meg en eksamensoppgave fra de siste tre-fire årene der digitale ferdigheter har vært påkrevet for å løse den tilfredsstillende? I mine fag kommer jeg ikke på noen.

14
Apr
09

Eksamen? Tentamen? På tide å drepe noen trær!

Fra arbeer.de's Photostream @ Flickr

Fra arbeer.de's Photostream @ Flickr

Ja, så nærmer det seg alvoret. Nå skal vi høste fruktene av årets arbeid. Sluttevalueringen skal vi vel fortsatt kunne vente med noen uker til, men nå starter tentamenssesongen. Da er det viktig at alt foregår så likt eksamen som mulig. Med andre ord: skalk alle digitale luker! Fyll toner på kopimaskinen og sett i gang! Her skal det brukes papir!

På fredag skal 210 VG1-elever ha tentamen i engelsk. Det er 10 sider oppgavetekst, pluss et par sider forberedelsesark. Dette skal vi visst nå kopiere opp og dele ut på papir. Disse to-tre tusen sidene er bare starten. Alle avsluttende fag skal ha tentamener i de neste par ukene.

Jeg blogget for en stund siden om organiseringen av eksamen som lot vente på seg. Men det nærmeste vi har kommet en tolkning av Akershus fylkeskommunes orakelsvar om dette, er visst følgende: all nettforbindelse, inkludert It’s learning skal være stengt. Oppgavene skal deles ut på papir. Alt digitalt  materiale fra forberedelsen må lastes opp på elevens hjemmeområde på skolens nettverk til tentamen (som imidlertid sannsynligvis ikke være tilgjengelig på eksamen – der må de kanskje ha med seg papirutskrifter). Så har elevene også fått beskjed om å fylle opp elevkortene sine med kontanter slik at de kan ta utskrifter (som de må betale for). Det er litt uklart for meg om dette bare er for å skrive ut kvitteringen for levert besvarelse til eksamen. Jeg nekter vel i det lengste å tro at de skal skrive ut tentamensbesvarelsene.

De to ukene tentamen pågår, skal visstnok nettet på skolen være stengt for alle, enten de har tentamen eller ei.

Nå er det altså slutt på den digitale leken. Når alvoret begynner, da bruker vi PC’ene til det de egentlig skal brukes til i skolen: litt dyre skrivemaskiner.

17
Dec
08

Avklaring om eksamen?! Altfor tidlig!

Vi skal ha digital eksamen. Alle hjelpemidler er tillatt, unntatt Internett og mobiltelefon. Dette burde egentlig være ganske greit. Den som har lyst,  kan bære med seg sitt 20-binds leksikon inn i eksamenslokalet. Da skulle man tro at det også ville være helt greit med lokalt lagrede nettsider og annen digitalt lagret informasjon.

På skrivedagen i engelsk VG1 nylig prøvde vi ut at elevene kunne få bruke Scrapbook-tillegget på Firefox til å lagre nettsider etter at jeg hadde delt ut forbredelsesarket noen dager i forveien. Dette fungerte aldeles utmerket; elevene fant relevant stoff og greide å bruke det selvstendig og bra.

Grunnen til at jeg ønsket å prøve det ut, var et lite håp om at dette skulle bli tillatt på eksamen. Derfor ble jeg ekstra nysgjerring da vår systemansvarlige fortalte at han skulle på møte i Akershus fylkeskommune om nettopp de tekniske sidene ved digital eksamen. Han lovet å ta opp helt konkret om vår måte å løse skrivedagen på ville være mulig til eksamen.

Svaret var visstnok at det skal det settes ned en gruppe for å se på …

Vi er halvveis i skoleåret. En del av det vi holder på med av læringsarbeid skal også forberede elevene på sluttvurderingen i form av eksamen. Men fremdeles har vi ingenting å holde oss til når det gjelder hvordan rammene for en digital eksamen skal være. Det som virker mest sannsynlig, er at PC’en skal brukes som skrivemaskin: ikke bare null kommunikasjon  – som jeg til en viss grad kan forstå; det er tross alt teoretisk mulig å «bestille» seg en besvarelse fra hjelpsomme venner eller tilbydere på eksamensdagen pr epost eller MSN. Men heller ingen tilgang til noe lagret, digital  informasjon.

Digital eksamen ser ut til å bestå i at man ikke skriver ut på papir fra «skrivemaskinen» sin, men leverer besvarelsen på PGS. Som Udir skriver om formålet med ordningen:  «Ordningen er en effektivisering av eksamensavviklingen; den sparer tid og er miljøvennlig.»

Når det gjelder praktiske detaljer som hva som skal være tilgjengelig på elevenes maskiner, inntar Udir sin sedvanlige holdning når spørsmål blir for vanskelige: dumper dem i fanget på underordnede instanser (jfr vurderingskriterier).

Den nedsatte gruppen kommer sikkert med en anbefaling  – sånn rundt St Hans-tider.

13
Oct
08

Eksamen uten nett: Wikipedia på minnepinne

Det ser vel ut til at bestemmelsene om hjelpemidler til eksamen i mange fag kommer til å forbli som de har vært en stund: alle hjelpemidler tillatt, unntatt Internett og mobiltelefon.

Det hyppigst brukte «oppslagsverket» for elevene våre – bortsett selvfølgelig fra Google – er antagelig Wikipedia. I dag beskriver MakeUseOf fire gratis hjelpemidler for å ta Wikipedia-artikler offline.

Nyttigst virker WikiTaxi (for Windows) å være. Det gjør det mulig å laste ned hele den engelskspråklige versjonen av Wikipedia til en 8GB minnepinne. Du kan ta ned en hvilken som helst språkversjon.

03
Jun
08

Udir til sensorer: nye tider, fortsett som før!

Tok meg tid til å bruke hele dagen i dag til å møte på Utdanningsdirektoratets sensorskolering for VG1-engelsken, selv om jeg egentlig burde vært hjemme og gått løs på bunkene. Det ble en interessant opplevelse.

Vi ble under første del av dagen innprentet at Kunnskapsløftet gir helt nye føringer for sensuren. Under R94 hadde man bedømt oppgaver slik at hvis kandidatene bare skrev bra engelsk, så var det ikke så nøye om de svarte på oppgavene, hadde et mottakerorientert språk eller respekterte sjangere – i alle fall hvis det var snakk om besvarelser på middels nivå og nedover. Nå var dette betydelig innskjerpet.

Nytt er selvfølgelig også dette med kildebruk når kandidatene kan ha med seg alt av hjelpemidler. Kilder må oppgis – når de er brukt. Men skulle det trekkes noe for om man ikke brukte kilder, ble det spurt? Nei, var det klare svaret. Har de brukt det, er det forsåvidt fint det. Har de ikke brukt det, men skriver ut fra sitt eget hode, så er det like greit.

Så satte vi i gang med rettingen av de sju besvarelsene. Jeg tenkte jo at jeg fikk skjerpe inn litt, og trakk både for svar utenfor oppgaven og det ene med det andre. Da min gruppe kom sammen opplevde jeg den forholdsvis sjeldne situasjon at jeg var klart strengest i bedømmelsen. Jeg hadde blant annet trukket kraftig for en stil som jeg mente måtte bestå av svært mye klipp og lim – selv om vi ikke hadde tilgang til PC for å kunne google det der og da (språket i stilen var klart annerledes enn i oppgave 2). Jeg hadde også satt stryk på en språklig meget dårlig besvarelse som etter min mening ikke svarte på oppgaven.

Fasit? Oppgaven med klipp-og-lim ble av oppgavenemnda og et flertall av gruppene vurdert til 5 (en gruppe ville ha 6). Etter at jeg kom hjem har jeg googlet en del av formuleringene, og det er hele setninger som er tatt rett ut av kildene, uten at dette er angitt med anførselstegn. Men URL’en til kildene er angitt til slutt. Denne praksisen med å ta setninger ordrett fra kildene og utgi dem for å være sine egne, er altså nå sanksjonert av Udir som prestasjon som skal belønnes med 5.

Den svake oppgaven skulle ha 2. Nemnda uttalte riktignok at stilen ikke egentlig var noe svar på oppgaven, men kandidaten hadde vært innom noe som hadde litt med temaet å gjøre. Og mesteparten var jo mulig å forstå.

Min konklusjon etter dagen var vel egentlig at vi hadde vært vitne til en fin seanse med dobbeltkommunikasjon: offisielt er vi å over i den vidunderlige nye verden etter K06, men uoffisielt så fortsetter vi som vi alltid har gjort: leser elevsympatisk og gir belønning for de som kommuniserer – om ett eller annet.

Og litt plagiat? Pytt, pytt, alle gjør det, ikke sant?