Posts Tagged ‘wiki

06
mai
09

Wiki – for nerdete?

Via TL Infobits kom linken til en artikkel på Linux Insider med tittelen «Whither Wikis? The State of Collaborative Web Publishing«. Der spør Renay San Miguel om wiki-verktøyet var noe som var forut for sin tid, og om det nå er i ferd med å bli litt sånn 2006 i forhold til nye sosiale medier som Facebook og Twitter.

Kronjuvelen i wikiimperiet, Wikipedia, består selvfølgelig og bekrefter sin posisjon for hvert eneste Google-søk vi gjør, der en av deres artikler nesten alltid havner blant de første treffene. Men en av de som siteres i artikkelen, Rob Enderle, påstår:

«Wikis were too much work,» […] «That’s always the problem with anything powered by volunteer labor. Folks for a while will do stuff for free, but they won’t do it indefinitely. You can only sustain it if it’s fun and interesting.«

I sosiale nettverk, derimot:

People are free to comment and kind of have fun. That’s what they wanted with wikis in the first place,» said Enderle — «doing it for fun, not doing it because they want to work for nothing.»

I artikkelen påpekes det at en slags wikimentalitet likevel har befestet seg hos mange nettbrukere. En som omtales fant ut hvordan han skulle installere Mac OS på mini-PC’en sin gjennom et forum på nettet. Da han selv fant ut et par andre triks, følte han seg forpliktet til å gå tilbake til forumet for å fortelle om det.

Jeg gjorde et bare delvis vellykket forsøk med wiki i en klasse i fjor. Propellen og jeg snakket senest i dag om å forsøke det i historie til neste år. Men er det et verktøy som egner seg noe særlig for skolen? Fins det noen flotte eksempler der ute som virkelig kan inspirere oss til å motbevise en slik tanke som den artikkelforfatteren antyder ovenfor? Er wiki noe som var stort i gamle dager  (for tre år siden), men som nå er parkert på netthisoriens museum? Bør vi satse på en ning istedet? Andre former for sosiale nettverk?

Eller er skolen det eneste stedet wiki virkelig kan lykkes, fordi lærerne kan tvinge elevene til å bidra …?

Reklamer
26
feb
09

Del&Bruk, McKinsey, arbeidsflyt og kilne egoer

Ning-nettverket Del&Bruk, som Ingunn Kjøl Wiig startet, har hatt en formidabel vekst. Det er en stund siden det passerte 300 medlemmer, og nye lærere som har lyst til å være med på den digitale delingskulturen strømmer stadig til. Dette ser ut til å være svar på et stort behov – kudos til Ingunn for et storartet initiativ!

Selv har jeg allerede hatt mine første givende diskusjoner med andre medlemmer i nettverket. Faggruppedelen av Del&Bruk tror jeg kommer til å ta av som en rakett. I kveld hadde jeg også tenkt å laste opp det første opplegget på den tilhørende wikien, men det får vente litt. Under kveldens løpsøkt på tredemølla fikk jeg anledning til å reflektere litt over nølingen.

Det ligger i sakens natur at jo mer krevende formen for deltagelse i en delingskultur er, desto færre vil det være som utøver denne formen i forhold til det totale antallet aktive.  De fleste vil bare se, ikke laste opp, enten det gjelder video på Youtube, bilder på Flickr  – eller, antagelig, undervisningsopplegg på Del&Bruk.

En rapport fra McKinsey (Finding Value in Web 2.0) som Arne Krokan siterte gode utdrag fra her om dagen slo meg som potensielt relevante også for et nettverk som D&B, selv om den vel var beregnet mer på næringslivet.  Krokan refererer seks punkter som avgjør hvorvidt man skal lykkes med det han kaller implementering av enterprise 2.0 (med stikkord som bruk av wiki, blogger, sosiale nettverk etc som verktøy). To av disse er:

3. What’s in the workflow is what gets used. […]
Participatory technologies have the highest chance of success when incorporated into a user’s daily workflow. The importance of this principle is sometimes masked by short-term success when technologies are unveiled with great fanfare; with the excitement of the launch, contributions seem to flourish. As normal daily workloads pile up, however, the energy and attention surrounding the rollout decline, as does participation. One professional-services firm introduced a wiki-based knowledge-management system, to which employees were expected to contribute, in addition to their daily tasks. Immediately following the launch, a group of enthusiasts used the wikis vigorously, but as time passed they gave the effort less personal time—outside their daily workflow—and participation levels fell.

Da jeg skulle laste opp historieopplegget jeg tenkte å dele i kveld på wikien, måtte jeg først registrere meg på den. Så måtte jeg finne fram til riktig sted å laste det opp. Det var et menyvalg for Opplegg –> Vgs, men ikke noe for Historie. Da jeg ikke visste om jeg kunne redigere navigasjonsmenyen, stilte jeg et spørsmål om det i diskusjonssida på denne vgs-siden i wikien. Det tar det sikkert litt tid å få svar på. Når jeg får klar beskjed om hvor jeg kan laste opp, må jeg foreta en filopplasting og skrive en litt utfyllende forklaring på hva dette er og hvordan det kan brukes. Dermed må jeg komme tilbake til saken senere.

Noe av dette er helt sikkert startvansker som vil ordne seg raskt. Men poenget mitt her er at selv når det blir enklere, er dette ikke noe som faller naturlig som del av en daglig arbeidsflyt. Det blir en ekstrajobb som det må finnes tid til innimellom tusen andre gjøremål. Her har vi som deltagere en kjempeutfordring med å bidra til smidige løsninger.

4. Appeal to the participants’ egos and needs – not just their wallets.
[…] a professional-services firm tried to use steady management pressure to get individuals to post on wikis. Participation increased when managers doled out frequent feedback but never reached self-sustaining levels.

A more effective approach plays to the Web’s ethos and the participants’ desire for recognition: bolstering the reputation of participants in relevant communities, rewarding enthusiasm, or acknowledging the quality and usefulness of contributions. ArcelorMittal, for instance, found that when prizes for contributions were handed out at prominent company meetings, employees submitted many more ideas for business improvements than they did when the awards were given in less-public forums.

Jeg må innrømme at da jeg tenkte på å laste opp dette opplegget i kveld, som jeg hadde brukt temmelig mange timer på å lage, streifet det meg et brøkdels sekund det som den nå korrupsjonsavsatte guvernøren i Illinois sa i telefonavlyttede samtaler da han prøvde å selge Obamas senatsplass til høystbydende: «“I’ve got this thing and it’s f**king golden, and, uh, I’m just not giving it up for f**kin’ nothing.»

Det var kanskje en litt annen erfaring som lå bak Torills opplevelse med nettverket hun startet for reiselivslærere. Som hun oppsummerer i overskriften på blogginnlegget sitt: «Det er lettere å bruke enn å dele».  Uansett, jeg tror vi har har å gjøre med en todelt forklaring. Vi har en pyramideformet deltagermasse i de fleste av disse nettverkene. På toppen av pyramiden er de få svært aktive, på bunnen er de mange som bare er innom og kikker. De sistnevnte tror jeg i stor grad er rammet av frykt for at det de eventuelt bidrar med ikke er bra nok. De førstnevnte opplever etterhvert – som Torill i sitt nettverk – at det blir veldig tungt når så få bidrar og de selv får forholdsvis lite tilbake.

Så hvordan kan vi kile egoene til de som føler at de må dra en uforholdsmessig stor del av lasset? Er det nok å satse på at D&B-deltagere skal smittes av Wikipedia-ånden og bruke tid og krefter i en uegennyttig aktivitet med begrensede belønninger?  Eller bør vi tenke  på «participants’ desire for recognition: bolstering the reputation of participants in relevant communities, rewarding enthusiasm, or acknowledging the quality and usefulness of contributions«?

Hvordan gjør vi i så fall det?

28
feb
08

Nå kommer Google-wiki’en

Googles utviklingsavdeling er ustoppelig, og i dag melder bl.a. Webware at de er klare med sitt wiki-verktøy (visstnok en videreutvikling av Jotspot, som de kjøpte for over et år siden). De kaller det riktignok ikke wiki – det heter Google Sites, men i praksis er det wiki-funksjonalitet det dreier seg om.

Ifølge Webwares vurdering er Google Sites brukervennlig og godt integrert med Googles øvrige applikasjoner (mail, docs, kalender, osv). Får vel teste det ut etterhvert.

05
des
07

Hvordan samle ressurser?

På møtet i IKT-gruppa i dag var vi innom en gammel gjenganger: hvordan samle «nyttige ressurser» for kollegiet og elevene? Vi var innom ideen om en wiki, men etter å ha laget noen testwikier på de gratisverktøyene jeg har mest kjennskap til (PBWiki, Wikispaces, Zoho wiki), har jeg kommet til at terskelen kommer til å være altfor høy til at noen av disse vil bli brukt. Ikke er brukergrensesnittet det aller beste (Wikispaces er nok «renest» og mest oversiktlig), men at kolleger med varierende webferdigheter skulle ta seg tid til å legge inn linker på en separat wiki mens de egentlig holder på med noe annet, er nok et litt blåøyd håp. Skulle det mot formodning bli veldig mye innhold på den, ville det fort bli veldig uoversiktlig.

Det mest logiske alternativet er del.icio.us. Noen ville trenge litt hjelp til å installere knappene, men ellers er dette noe som er mye mindre arbeidskrevende når man først sitter med nettleseren åpen. Én felles konto og noen korte kjøreregler for hva en god tag er skulle gjøre dette til en god ressursbank.

Andre som erfaringer med en slik kollektiv bruk av del.icio.us?

02
des
07

«Hva er det de betaler for?»

Will Richardson skriver i dag om en college-professor i Boston som har erstattet lærebøkene til kurset sitt (i datasystemer) med en wiki. Denne produserer han og studentene sammen. Studentene leverer inn oppgaveutkast på wikien som de gir hverandre feeback på før de leverer inn endelig besvarelse. De lager også forslag til eksamennsoppgaver i kurset; de to siste semestrene har alle spørsmål til eksamen vært hentet fra disse forslagene.

Professoren, Gerald Kane, er overbevist om at dette er fremtidens måte å samle lærestoff: «My wiki is my textbook now,» he said. «This platform is infinitely better and gets better information from a variety of sources. It takes a year and half for a textbook to get published, and by the time that happens it is outdated. [The use of] textbooks will begin to fade … and these more collaborative-based, environment will probably rise to the surface.» (sitert i Computerworld).

Men selvfølgelig finnes det skeptikere. I kommentarene etter Computerworld-artikkelen lurer en på følgende: hvis studentene samler inn lærestoffet og gir hverandre tilbakemeldinger på det de skriver og lager eksamensoppgavene – hva er det egentlig de  – og foreldrene deres – betaler for? «And how many credits do they get for this waste of time and money?» Underforstått: Når studentene betaler studieavgifter i dyre dommer, skal de ikke kunne lene seg tilbake og motta?

En av Kanes studenter skriver i den neste kommentaren at kurset var det mest verdifulle han tok på college, og avslutter med følgende: «To answer your question more directly, the class gives you three credits and a new world view

Det høres ut som et ganske bra utbytte, spør du meg.