Posts Tagged ‘lesning

02
Aug
08

Lirke seg langsomt ut av feriemodus

For en fantastisk flott staycation det har vært – og ennå er det ikke slutt! Det er med sommere som årets at man virkelig får utbytte av å ha hus der andre har hytte, et steinkast fra fjorden (et steinkast med min brukne venstrearm, ikke et eiendomsmeglersteinkast). Late dager, dog med innlagte løpsøkter (300 meters bakkeintervallene går i snitt 10 sekunder raskere enn på begynnelsen av sommeren). Eneste «jobben» er å lese (se nedenfor) det en har lyst til.

Nå er det på tide å venne seg til tanken på at man faktisk må følge en timeplan igjen om en stund. Et par uker skulle vel holde som tilvenningsperiode. Til den hører også å sette ned noen tanker på tastaturet, ikke bare lese andres. For selv om det har vært stille her på bloggen har jeg ikke tatt helt fri verken fra bloggeuniverset eller andre deler av web’en. Kanskje kommer det noen innlegg ut av det før «alvoret» begynner nærmere midten av måneden.

Jeg har registrert i det siste at flere bloggere i edublogsfæren har mistet litt av motivasjonen, eller har gitt seg helt. Halvannen måneds bloggepause har vært god oppladning for å fortsette å skrible litt her.

Men nå må det slappes av litt igjen – det er tross alt ferie.

_________________________________

Lest så langt i sommer:

Litt inspirasjon siden jeg skal undervise i eldre historie i år for første gang på lenge:
Jared Diamond: Collapse. How Societies Choose to Fail or Survive. Jeg har stor sans for slike forsøk på å trekke lange linjer og se hva historien kan lære oss.
David Levering Lewis: God’ Crucible. Islam and the Making of Europe 570-1215. Interessant tema i disse «clash of civilizations»-tider, men en perspektivrik tilnærming som fullstendig parkerer enhver tilbøyelighet til eurosentrisme.
Thomas Cahill: Sailing the Wine-Dark Sea. Why the Greeks Matter. Beveger seg fra detaljerte drøftinger av sider ved antikkens Hellas via ofte overraskende veier til kommentarer om vår egen tid.

En helt annen type historie:
Barack Obama: Dreams from My Father. A Story of Race and Inheritance. Yess! Det er en mann med en slik bakgrunn og et slikt verdensbilde vi trenger som president i USA nå!

Litt skjønnlitteratur:
Steve Tolz: A Fraction of the Whole. Sommerens store leseskuffelse. Kjøpte den på grunnlag av nettanmeldelser; slet meg gjennom alle 700 sidene i håp om at han skulle klare å trekke dette sammen til noe meningsfylt til slutt, men følte meg skikkelig snytt. Hvis den har noe poeng bak de barnslige handlingspåfunnene og de urealistiske personskildringene, har det gått meg hus forbi.
Michael Chabon: The Amazing Adventures of Kavalier and Clay. Litt påvirket av tegneserieuniverset som hovedpersonene skaper, men likevel med et budskap som griper – om mot og feighet, om å flykte, fra fare og fra seg selv. Kapitlet om Joes enmannsfelttog i Antarktis under 2. verdenskrig er belønning nok for å lese boken.
Markus Zusak: The Book Thief. Bare så vidt begynt på den – bokens fortellerstemme er – Døden.

Ble fascinert av det jeg leste om lesning og hjerneaktivitet tidligere i sommer:
Maggie Jackson: Distracted. The Erosion of Attention and the Comin Dark Age. Synes dette blir vel alarmistisk, men det er et poeng at vi som jobber med læring bør kunne mer om måten hjernen behandler informasjon på, hva som befordrer læring og hva som ikke gjør det.
John Medina: Brain Rules. 12 Rules for Surviving and Thriving at Work, Home and School er nettopp en popularisering av denne viten. Mye nytt og – kanskje – nyttig for meg, selv om det lille som direkte handler om hvordan skoler bør organiseres er fullstendig ubrukelig. Greit å få påpekt igjen at multitasking er en myte – i beste fall kan vi noenlunde raskt omstille oss til å gjøre ting i sekvens, men med store tap av effektivitet.
Daniel Pink: A Whole New Mind. Why Right-Brainers Will Rule the Future var en bok jeg leste tidlig på sommeren, egentlig for å utfordre meg selv på ting som jeg ikke kan. Jeg kjenner få som er mer «left-brained» enn meg selv … Litt sånn pop psychology også, men jeg er faktisk litt opptatt av hvordan skolearbeidet kan inkludere mer kreativitet (ikke minst inspirert av Sir Ken Robinsons herlige foredrag).
Clay Shirky: Here Comes Everybody. The Power of Organizing without Organizations var jeg også ferdig med allerede før ferien startet, men den er blitt diskutert utover sommeren og aktualisert av Will Richardsons intervju med forfatteren om hva trendene han beskriver kan bety for skolen.

Advertisements
15
Jun
08

Google, roboter og pannekakemennesker

Nok en lesverdig artikkel i ett av mine favorittidsskrifter, The Atlantic, denne måneden: «Is Google Making Us Stupid?» Nei, det er ikke en av de vanlige tiradene om det fæle nettet som ødelegger alt som er godt og høyverdig i vår sivilisasjon. Men artikkelen tar et langt historisk sveip over hva ny teknologi gjør, ikke bare med hva vi tenker, men hvordan vi tenker.

Forfatteren Guy Billout Nicholas Carr tar utgangspunkt i sin egen og bekjentes endringer i den subjektive opplevelsen av det å lese. De innrømmer at det blir vanskeligere og vanskeligere å sette seg ned for å fordype seg i en lang tekst. Der de tidligere ikke hadde problemer med å tilbringe timer i den verden som de konstruerte i sine hoder når de satt og leste en tekst, blir de nå rastløse etter et par-tre sider. Selv bloggposter på mer enn tre avsnitt kan være vanskelige å komme gjennom uten å ta en liten avstikker via linker hit og dit. En lege som intervjues i artikkelen omtaler sin egen tankeprosess som mer stakkato enn før, og sier at han i dag ikke ville vært i stand til å sette seg ned for å lese Krig og Fred.

En studie som omtales og som handler om hvordan brukere av et forskningsbibliotek forholdt seg til det digitale materialet de fant, sier at det ikke egentlig var lesning så mye som «power-browsing» som fant sted: man skumleser «horisontalt» for å finne akkurat de informasjonsbitene man vil ha istedet for å fordype seg «vertikalt.» Psykologen Maryanne Wolf beskriver den typen lesning som følger av utstrakt bruk av nettet som motivert av «efficiency» og «immediacy«; vi vil finne ting fort og effektivt akkurat når vi trenger det.

Det fins kanskje ikke nok empiri til å fastslå at nye måter å jobbe med informasjon på påvirker hjernens virkemåte. Men artikkelen påpeker det som er den nye konsensusen blant forskere: hjernen er ikke «ferdig utviklet» på et bestemt stadium, den kan tvertimot formes gjennom hele livet. Og at den kan formes gjennom de redskapene vi brukes for å hjelpe tanken, har vært en ide siden Platon advarte mot farene ved å bruke skriftlige nedtegnelser istedet for den muntlige dialogen. Artikkelen nevner også et interessant eksempel fra litt nyere tid, nemlig hvordan Nietzsches tenkning ble påvirket av skrivemaskinen. Da han var i ferd med å miste synet, lærte han seg å skrive med touch-metoden slik at han kunne sitte med lukkede øyne og bare hamre ordene ut på papiret. De som kjente ham, mente ifølge Nietzsche-eksperten Friedrich Kittler at tekstene endret karakter fra argumenter til aforismer, fra retorikk til telegramstil.

Så hvordan påvirker Internet vår tenkning? En metafor Billout bruker, er at nettet i sin allminnelighet og Googles søkealgoritmer i særdeleshet er vår tids svar på Fredric Winslow Taylors scientific management for industrisamfunnet: stoppeklokkene som målte arbeidsoperasjonene langs samlebåndet videreføres av Google-sjefen Eriks Schmidts ønske om å skape en søkemotor som er like smart som – eller smartere – enn mennesket. Drømmen er kunstig intelligens – der skillet mellom menneske og robot blir mer og mer utvisket. Vi får øyeblikkelig tilgang til all verdens informasjon.

Men informasjon er ikke det samme som kunnskap. Forfatteren Richard Foreman har en flott beskrivelse av hva vi står i fare for å miste:

I come from a tradition of Western culture, in which the ideal (my ideal) was the complex, dense and “cathedral-like” structure of the highly educated and articulate personality—a man or woman who carried inside themselves a personally constructed and unique version of the entire heritage of the West. [But now] I see within us all (myself included) the replacement of complex inner density with a new kind of self—evolving under the pressure of information overload and the technology of the “instantly available.”

Dette er det artikkelforfatteren omtaler som det nye «pannekakemennesket» – vidt i utstrekningen av hva vi kan innhente informasjon om, men pannekaketynne i vår indre, egenkonstruerte forståelse av kulturarven.

Billout Carr er fullstendig klar over at han kan tas til inntekt for maskinknusere som har et langt mer negativt syn på teknologi enn han selv har – han oppfordrer til å være skeptiske til hans skepsis … Men dette er tanker som kan være relevante for å forstå elevene våre og deres forhold til tekster.

Det er også noe som fikk meg til å tenke på mitt eget forhold til lesning. Etter at jeg var ferdig med artikkelen gikk jeg rett på Amazon for å bestille bøker til sommeren. Tykke bøker.