Det magiske nettverket

Det er av og til utrolig, dette nettverket jeg har fått bli en del av etter halvannet år med blogging og blogglesing. Etter gårsdagens innlegg om frustrasjonen knyttet til å komme videre med deling, sitter jeg i dag og skumleser om skumlesing  og hva det kan lede til  – på Will Richardsons blogg – og linkes videre til Scott Leslies innlegg fra snart tre uker tilbake: «Planning to Share versus Just Sharing.» Her er en klar og velformulert drøfting av alt det jeg bare klarte å uttrykke i litt surmulende, negative vendinger i går – pluss 47 mer eller mindre konstruktve bidrag i form av kommentarer. Plutselig blir ting litt klarere.

Leslies opplevelse av hvor bortkastet mye planlegging av deling på institusjonsnivå er, minner mye om mine egne. Han har også noen helt klare teorier om hvorfor dette ikke funker – mens derimot hans egne profesjonelle nettverk stadig gir nye verdifulle bidrag og etterhvert er blitt helt uunnværlige. Kort oppsummert er hovedpunktene hans:

1. Vi får våre egne nettverk til å vokse ved å dele, de (institusjonene) starter sine nettverk ved å lage avtaler om hvordan delingen skal skje
2. Vi deler det vi har, de ønsker å dele det de ikke har (eller av og til ikke en gang ønsker).
3. Vi deler med mennesker, de deler med institusjoner.
4. Vi utvikler et mangfold av (uformelle kanaler), de fokuserer på én offisiell delemekanisme.

Med andre ord, institusjoner planlegger hvordan de skal dele, mens vi som bruker de digitale sosiale nettverkene bare  — deler.

Betyr det at det er forgjeves å prøve å få til deling på institusjonsnivå? Ikke nødvendigvis. Leslies enkle råd tar utgangspunkt i hans konstatering av at det er mennesker som skal dele, ikke institusjoner. Dermed er det ikke til å komme utenom at det er hver enkelt person som må bygge sitt personlige nettverk, sitt PLE (Personal Learning Environment). Det vi trenger å hjelpe til med, er ikke bygging av ambisiøse strukturer som kanskje skal fylles med innhold en gang i fremtiden, men rett og slett:

1. enkle måter å finne folk å bygge nettverk med (f.eks lister over kolleger med like fag/interesser/tilnærminger, lister over blogger som er nyttige å abonnere på)
2. enkle verktøy for å dele med disse: rss-lesere, blogging, mikroblogging, sosiale bokmerketjenester.

Det er kanskje ikke noe mål at skolen min, eller fylket, skal ha strukturer for deling. Målet er at flest mulig lærere får hjelp til å bygge sitt personlige nettverk. Den beste måten å få det til på, er å sette i gang å dele.

Nettverket gir tilbake.