07
Jan
09

Et stykke igjen til Web 3.0

Folksonomier fremheves ofte som en av de karakteristiske kjennetegnene ved Web 2.o: delingen av etiketter eller tagger som gjør det enklere for andre å finne informasjon som publiseres på nettet. Jeg har vært inne på at dette er en mer realistisk måte for oss i skolen å dele pedagogisk innhold på enn mer tradisjonelle delingsarenaer. Men Sarah Perez på ReadWriteWeb minner i en omtale av den nye tjenesten Zigtag om

what may end up being the true source of failure for folksonomy-based systems: people are lazy.

Vi skal tagge bloggene våre, vi skal tagge bildene våre, vi skal tagge bokmerkene våre.  Ja, det sier sitt når en av de mest aktive og minst late i hele det norske bloggeuniverset, Jeanette på Diginalet slutter sin rekke av nyttårsforsetter slik:

I tillegg må jeg atter en gang videreføre et av mine mål som vanskelig lar seg innfri: Tagging! – jeg må bli en bedre tagger! Jeg skal tagge i 2009! Jeg skal tagge i 2009! Jeg skal tagge i 2009! Jeg skal tagge i 2009! Jeg skal tagge i 2009! Jeg skal tagge i … Jeg skal tagge … Jeg skal … Jeg … c»,)

Så det hadde vært både deilig og nyttig om vi slapp å gjøre dette manuelt – at web’en rett og slett skjønte hva vi skrev om og laget taggene automatisk for oss. Dette er vel noe av det det tenkes på når det snakkes om Web 3.0, eller den semantiske web’en. Innlegget på ReadWriteWeb konstaterer at Zigtag ikke oppfyller denne drømmen. Taggene må fremdeles skrives manuelt. Men tjenesten gjør visstnok en bedre jobb med å skjønne f.eks at New York og New_York er det samme, men at New York and Company Clothing Store er noe annet.

Men foreløpig må vi altså stole på at vi gjør som Jeanette, tar oss sammen og tagger enda mer enn før, og at i alle fall noen av de som kan ha nytte av det vi publiserer finner ut av de utallige forskjellige måtene vi tagger på.


3 Responses to “Et stykke igjen til Web 3.0”


  1. januar 8, 2009, kl. 9:16 pm

    LOL – takk for oppmuntrende tagging c»,)

    Godt at noen legger litt press på meg. Problemet mitt er ikke latskap nei, men rett og slett det å lære seg å tenke i de baner, eller snarere bryte gamle vaner.

    Noen tjenester gjør jobben lettere for meg, Diigo er en av dem, men har enda et stykke å gå … Og blogger har jo en grei løsning med multitagging. Jeg kan heldigvis i etterkant gå inn å legge på tagger på flere poster samtidig. Jeg må nok ta et skippertak snart igjen …

  2. januar 9, 2009, kl. 9:25 am

    takk for mange flotte innlegg; manglende taging er ikke et nytt problem: min kjære jobber som konservator på et lite museum; hun kom hjem i går og klaget over at i magasinet ligger det gjenstander fra tredvetallet som har «taggingen» skjell eller «hvalbein» det er lite å få ut av det: så hvordan skal en god tagging være?

  3. januar 9, 2009, kl. 11:19 am

    @ Erik: Takk for hyggelig kommentar! Ja, det er en utfordring å tenke på hva andre kan få ut av lagrede ressurser, eller hvilke andre formål vi kan bruke ressurser til enn de vi hadde i tankene akkurat da vi lagret dem. Tagging er et fremskritt i forhold til portaler og lenkesamlinger, der en forhåndsdefinerte kategorier som alt skulle inn i, men det er en lang vei å gå før vi kan nyttiggøre oss all den informasjonen som faktisk fins på nettet.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: