27
Nov
08

Alles Anfang ist schwer ( — NOT!)

Blant bruddstykkene av forlengst glemt skoletysk dukker ordtaket i overskriften opp som en presis beskrivelse av hva som overhodet ikke er problemet i denne vanskelige prosessen med å integrere digitale verktøy i jobben vår. Det er jo ikke begynnelse som er problemet – det er fortsettelsen.

Det er ikke noe vanskelig å sette i gang med blogging; det er utfordrende og spennende og gir et løft som bærer deg fram mot nye erkjennelser og forbindelser og innsikter. Men motivasjonen blir litt svakere for hver gang du føler at du sveiper innom de samme problemstillingene enda en gang, uten å komme så veldig mye videre.

Det er ikke noe vanskelig å prøve ut nye nye ting med elevene. Det er gir et skikkelig rush når du merker at nye måter å arbeide på faktisk har noe for seg og gir noen av de effektene du håpet på. Så var det bare å sørge for at dette er på plass fra starten av hvert eneste kurs du har og gjennomsyrer læringsaktiviteten i alle grupper.

Å opparbeide en smule begeistring hos kolleger for disse ideene er faktisk heller ikke helt umulig i korte glimt på et møte eller under en presentasjon. Imidlertid er det et stykke derfra til å føle at vi er et helt lag som trekker i samme retning.

Jeg har stort sett vært litt nærsynt fornøyd med min egen situasjon i høst etter at jeg omsider – etter et tiårs ventetid – har fått jobbe med klasser som har bærbare. Endelig er jeg der jeg mener vi burde være, at PC’ene er verktøy like selvfølgelige som papir og blyant var, og etterhvert like lite bemerkelsesverdige.

Men når jeg hever blikket littegrann fra min lille verden, er det ikke til å underslå at pessimismen av og til får fotfeste. Som Einar Berg påpeker i kommentar til Sven Andreas Horgens fine utspill om blogg-vervekampanje i dag: det påfallende med lærerbloggingen er hvor utrolig få vi er som driver med det.  Jeg har reklamert for bloggingens positive sider overfor kolleger, og reaksjonen har stort sett vært lik den som møter de åpenbart sprøyte gale: vennlige smil, flakkende blikk og et fort: «Du, jeg må visst gå nå, jeg skulle …»

Det som utløste denne litt negative spiralen jeg er inne i akkurat nå, er det evinnelige spørsmålet om deling mellom kolleger. På hver eneste skole jeg noensinne har jobbet har det stått tomme permer merket «Opplegg» som triste monumenter over de gode intensjoner om å dele med andre alt det fine vi utarbeider for elevene våre.  Jeg tror jo at vi nå er kommet til en kvalitativt ny fase når det gjelder mulighetene for slik deling. Men hva hjelper det hva jeg tror når det selv med oppegående kolleger som jeg har framstår som livsfjern science fiction å bruke sosiale bokmerketjenester som Delicious eller Diigo? Når begrepet ‘RSS’ ringer akkurat like mange bjeller som en glose i nyheter på samisk? Eller når bortimot nyutdannede lærere sitter og retter utfyllingsspørsmål og flervalgsprøver på papir, ‘fordi det et så mye enklere’?

Hvordan får vi tyngde bak utviklingen i retning av mer deling og for en mer elevaktiv skole der vi virkelig utnytter de digitale verktøyenes potensiale? Hvordan institusjonalisere fornyelsen?

Å starte er enkelt. Det er fortsettelsen som er problemet.


2 Responses to “Alles Anfang ist schwer ( — NOT!)”


  1. november 28, 2008, kl. 10:05 pm

    Me får bruka nettverka våre for å skapa litt meir samarbeidslæring. Eg har lufta ideen om bokanalyse i wikiform saman med elevar og lærarar frå ein annan institusjon i kollegiet i dag. Ein lærar fortalte om ein elev som hadde hatt 1500 tilbakemeldingar på http://www.fanfiction.net/, slikt sprer engasjement og glede.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: