Lirke seg langsomt ut av feriemodus

For en fantastisk flott staycation det har vært – og ennå er det ikke slutt! Det er med sommere som årets at man virkelig får utbytte av å ha hus der andre har hytte, et steinkast fra fjorden (et steinkast med min brukne venstrearm, ikke et eiendomsmeglersteinkast). Late dager, dog med innlagte løpsøkter (300 meters bakkeintervallene går i snitt 10 sekunder raskere enn på begynnelsen av sommeren). Eneste «jobben» er å lese (se nedenfor) det en har lyst til.

Nå er det på tide å venne seg til tanken på at man faktisk må følge en timeplan igjen om en stund. Et par uker skulle vel holde som tilvenningsperiode. Til den hører også å sette ned noen tanker på tastaturet, ikke bare lese andres. For selv om det har vært stille her på bloggen har jeg ikke tatt helt fri verken fra bloggeuniverset eller andre deler av web’en. Kanskje kommer det noen innlegg ut av det før «alvoret» begynner nærmere midten av måneden.

Jeg har registrert i det siste at flere bloggere i edublogsfæren har mistet litt av motivasjonen, eller har gitt seg helt. Halvannen måneds bloggepause har vært god oppladning for å fortsette å skrible litt her.

Men nå må det slappes av litt igjen – det er tross alt ferie.

_________________________________

Lest så langt i sommer:

Litt inspirasjon siden jeg skal undervise i eldre historie i år for første gang på lenge:
Jared Diamond: Collapse. How Societies Choose to Fail or Survive. Jeg har stor sans for slike forsøk på å trekke lange linjer og se hva historien kan lære oss.
David Levering Lewis: God’ Crucible. Islam and the Making of Europe 570-1215. Interessant tema i disse «clash of civilizations»-tider, men en perspektivrik tilnærming som fullstendig parkerer enhver tilbøyelighet til eurosentrisme.
Thomas Cahill: Sailing the Wine-Dark Sea. Why the Greeks Matter. Beveger seg fra detaljerte drøftinger av sider ved antikkens Hellas via ofte overraskende veier til kommentarer om vår egen tid.

En helt annen type historie:
Barack Obama: Dreams from My Father. A Story of Race and Inheritance. Yess! Det er en mann med en slik bakgrunn og et slikt verdensbilde vi trenger som president i USA nå!

Litt skjønnlitteratur:
Steve Tolz: A Fraction of the Whole. Sommerens store leseskuffelse. Kjøpte den på grunnlag av nettanmeldelser; slet meg gjennom alle 700 sidene i håp om at han skulle klare å trekke dette sammen til noe meningsfylt til slutt, men følte meg skikkelig snytt. Hvis den har noe poeng bak de barnslige handlingspåfunnene og de urealistiske personskildringene, har det gått meg hus forbi.
Michael Chabon: The Amazing Adventures of Kavalier and Clay. Litt påvirket av tegneserieuniverset som hovedpersonene skaper, men likevel med et budskap som griper – om mot og feighet, om å flykte, fra fare og fra seg selv. Kapitlet om Joes enmannsfelttog i Antarktis under 2. verdenskrig er belønning nok for å lese boken.
Markus Zusak: The Book Thief. Bare så vidt begynt på den – bokens fortellerstemme er – Døden.

Ble fascinert av det jeg leste om lesning og hjerneaktivitet tidligere i sommer:
Maggie Jackson: Distracted. The Erosion of Attention and the Comin Dark Age. Synes dette blir vel alarmistisk, men det er et poeng at vi som jobber med læring bør kunne mer om måten hjernen behandler informasjon på, hva som befordrer læring og hva som ikke gjør det.
John Medina: Brain Rules. 12 Rules for Surviving and Thriving at Work, Home and School er nettopp en popularisering av denne viten. Mye nytt og – kanskje – nyttig for meg, selv om det lille som direkte handler om hvordan skoler bør organiseres er fullstendig ubrukelig. Greit å få påpekt igjen at multitasking er en myte – i beste fall kan vi noenlunde raskt omstille oss til å gjøre ting i sekvens, men med store tap av effektivitet.
Daniel Pink: A Whole New Mind. Why Right-Brainers Will Rule the Future var en bok jeg leste tidlig på sommeren, egentlig for å utfordre meg selv på ting som jeg ikke kan. Jeg kjenner få som er mer «left-brained» enn meg selv … Litt sånn pop psychology også, men jeg er faktisk litt opptatt av hvordan skolearbeidet kan inkludere mer kreativitet (ikke minst inspirert av Sir Ken Robinsons herlige foredrag).
Clay Shirky: Here Comes Everybody. The Power of Organizing without Organizations var jeg også ferdig med allerede før ferien startet, men den er blitt diskutert utover sommeren og aktualisert av Will Richardsons intervju med forfatteren om hva trendene han beskriver kan bety for skolen.