Arkiver for juni, 2008

15
jun
08

Google, roboter og pannekakemennesker

Nok en lesverdig artikkel i ett av mine favorittidsskrifter, The Atlantic, denne måneden: «Is Google Making Us Stupid?» Nei, det er ikke en av de vanlige tiradene om det fæle nettet som ødelegger alt som er godt og høyverdig i vår sivilisasjon. Men artikkelen tar et langt historisk sveip over hva ny teknologi gjør, ikke bare med hva vi tenker, men hvordan vi tenker.

Forfatteren Guy Billout Nicholas Carr tar utgangspunkt i sin egen og bekjentes endringer i den subjektive opplevelsen av det å lese. De innrømmer at det blir vanskeligere og vanskeligere å sette seg ned for å fordype seg i en lang tekst. Der de tidligere ikke hadde problemer med å tilbringe timer i den verden som de konstruerte i sine hoder når de satt og leste en tekst, blir de nå rastløse etter et par-tre sider. Selv bloggposter på mer enn tre avsnitt kan være vanskelige å komme gjennom uten å ta en liten avstikker via linker hit og dit. En lege som intervjues i artikkelen omtaler sin egen tankeprosess som mer stakkato enn før, og sier at han i dag ikke ville vært i stand til å sette seg ned for å lese Krig og Fred.

En studie som omtales og som handler om hvordan brukere av et forskningsbibliotek forholdt seg til det digitale materialet de fant, sier at det ikke egentlig var lesning så mye som «power-browsing» som fant sted: man skumleser «horisontalt» for å finne akkurat de informasjonsbitene man vil ha istedet for å fordype seg «vertikalt.» Psykologen Maryanne Wolf beskriver den typen lesning som følger av utstrakt bruk av nettet som motivert av «efficiency» og «immediacy«; vi vil finne ting fort og effektivt akkurat når vi trenger det.

Det fins kanskje ikke nok empiri til å fastslå at nye måter å jobbe med informasjon på påvirker hjernens virkemåte. Men artikkelen påpeker det som er den nye konsensusen blant forskere: hjernen er ikke «ferdig utviklet» på et bestemt stadium, den kan tvertimot formes gjennom hele livet. Og at den kan formes gjennom de redskapene vi brukes for å hjelpe tanken, har vært en ide siden Platon advarte mot farene ved å bruke skriftlige nedtegnelser istedet for den muntlige dialogen. Artikkelen nevner også et interessant eksempel fra litt nyere tid, nemlig hvordan Nietzsches tenkning ble påvirket av skrivemaskinen. Da han var i ferd med å miste synet, lærte han seg å skrive med touch-metoden slik at han kunne sitte med lukkede øyne og bare hamre ordene ut på papiret. De som kjente ham, mente ifølge Nietzsche-eksperten Friedrich Kittler at tekstene endret karakter fra argumenter til aforismer, fra retorikk til telegramstil.

Så hvordan påvirker Internet vår tenkning? En metafor Billout bruker, er at nettet i sin allminnelighet og Googles søkealgoritmer i særdeleshet er vår tids svar på Fredric Winslow Taylors scientific management for industrisamfunnet: stoppeklokkene som målte arbeidsoperasjonene langs samlebåndet videreføres av Google-sjefen Eriks Schmidts ønske om å skape en søkemotor som er like smart som – eller smartere – enn mennesket. Drømmen er kunstig intelligens – der skillet mellom menneske og robot blir mer og mer utvisket. Vi får øyeblikkelig tilgang til all verdens informasjon.

Men informasjon er ikke det samme som kunnskap. Forfatteren Richard Foreman har en flott beskrivelse av hva vi står i fare for å miste:

I come from a tradition of Western culture, in which the ideal (my ideal) was the complex, dense and “cathedral-like” structure of the highly educated and articulate personality—a man or woman who carried inside themselves a personally constructed and unique version of the entire heritage of the West. [But now] I see within us all (myself included) the replacement of complex inner density with a new kind of self—evolving under the pressure of information overload and the technology of the “instantly available.”

Dette er det artikkelforfatteren omtaler som det nye «pannekakemennesket» – vidt i utstrekningen av hva vi kan innhente informasjon om, men pannekaketynne i vår indre, egenkonstruerte forståelse av kulturarven.

Billout Carr er fullstendig klar over at han kan tas til inntekt for maskinknusere som har et langt mer negativt syn på teknologi enn han selv har – han oppfordrer til å være skeptiske til hans skepsis … Men dette er tanker som kan være relevante for å forstå elevene våre og deres forhold til tekster.

Det er også noe som fikk meg til å tenke på mitt eget forhold til lesning. Etter at jeg var ferdig med artikkelen gikk jeg rett på Amazon for å bestille bøker til sommeren. Tykke bøker.

Reklamer
03
jun
08

Udir til sensorer: nye tider, fortsett som før!

Tok meg tid til å bruke hele dagen i dag til å møte på Utdanningsdirektoratets sensorskolering for VG1-engelsken, selv om jeg egentlig burde vært hjemme og gått løs på bunkene. Det ble en interessant opplevelse.

Vi ble under første del av dagen innprentet at Kunnskapsløftet gir helt nye føringer for sensuren. Under R94 hadde man bedømt oppgaver slik at hvis kandidatene bare skrev bra engelsk, så var det ikke så nøye om de svarte på oppgavene, hadde et mottakerorientert språk eller respekterte sjangere – i alle fall hvis det var snakk om besvarelser på middels nivå og nedover. Nå var dette betydelig innskjerpet.

Nytt er selvfølgelig også dette med kildebruk når kandidatene kan ha med seg alt av hjelpemidler. Kilder må oppgis – når de er brukt. Men skulle det trekkes noe for om man ikke brukte kilder, ble det spurt? Nei, var det klare svaret. Har de brukt det, er det forsåvidt fint det. Har de ikke brukt det, men skriver ut fra sitt eget hode, så er det like greit.

Så satte vi i gang med rettingen av de sju besvarelsene. Jeg tenkte jo at jeg fikk skjerpe inn litt, og trakk både for svar utenfor oppgaven og det ene med det andre. Da min gruppe kom sammen opplevde jeg den forholdsvis sjeldne situasjon at jeg var klart strengest i bedømmelsen. Jeg hadde blant annet trukket kraftig for en stil som jeg mente måtte bestå av svært mye klipp og lim – selv om vi ikke hadde tilgang til PC for å kunne google det der og da (språket i stilen var klart annerledes enn i oppgave 2). Jeg hadde også satt stryk på en språklig meget dårlig besvarelse som etter min mening ikke svarte på oppgaven.

Fasit? Oppgaven med klipp-og-lim ble av oppgavenemnda og et flertall av gruppene vurdert til 5 (en gruppe ville ha 6). Etter at jeg kom hjem har jeg googlet en del av formuleringene, og det er hele setninger som er tatt rett ut av kildene, uten at dette er angitt med anførselstegn. Men URL’en til kildene er angitt til slutt. Denne praksisen med å ta setninger ordrett fra kildene og utgi dem for å være sine egne, er altså nå sanksjonert av Udir som prestasjon som skal belønnes med 5.

Den svake oppgaven skulle ha 2. Nemnda uttalte riktignok at stilen ikke egentlig var noe svar på oppgaven, men kandidaten hadde vært innom noe som hadde litt med temaet å gjøre. Og mesteparten var jo mulig å forstå.

Min konklusjon etter dagen var vel egentlig at vi hadde vært vitne til en fin seanse med dobbeltkommunikasjon: offisielt er vi å over i den vidunderlige nye verden etter K06, men uoffisielt så fortsetter vi som vi alltid har gjort: leser elevsympatisk og gir belønning for de som kommuniserer – om ett eller annet.

Og litt plagiat? Pytt, pytt, alle gjør det, ikke sant?

01
jun
08

Ikke helt stuerent

For en fantastisk helg det har vært – høysommer i mai! Posten var behjelpelig med å redusere presset på å jobbe i solsteken da de ikke greide å få fram sensurbunkene som må ha vært sendt på torsdag. Dovenskapen har stort sett fått råde (tok 15 av de digitale eksamensbesvarelsene, da).

Dermed har jeg heller ikke giddet å tenke så mye mer på Espen Andersens innlegg på Tversover på fredag om Lærere og PC’er, nok en gang. Men det har nok gnaget litt i bakhodet. Jeg kvier meg imidlertid litt for å skrive om det fordi jeg kanskje kan beskyldes for å skite i eget reir.

Utgangspunktet er et intervju som NRK Nordlands morgensending på radio hadde med Andersen. Her kommenterte han en undersøkelse som ifølge NRKs ingress konkluderer med at «Lærerne gir strykkarakter til ordningen med bærbar PC i skolen.» 80% av de spurte lærerne mener elevene lærer mindre med PC’ene enn uten. Ja, det er sogar slik at de lærer mindre utenat, ifølge en kollega som er intervjuet. Nei og nei …

Her er det altså at BI-ansatte Andersen flesker til: «Hvis det er slik at elevene – eller studentene, som vi kaller dem – foretrekker å gjøre noe annet enn å lytte til hva du holder på med som foreleser, så har du ikke et teknisk problem.» I innledningen siterer programlederen ham på at lærere som ikke klarer å håndtere PC’er i skolen, bør finne seg noe annet å gjøre. I et lengre innslag etter den første, korte nyhetsmeldingen gir han en ganske nyansert og god fremstilling av gode og dårlige måter å integrere IKT på – tatt i betraktning de få minuttene man får til rådighet i et slikt innslag.

Så skal man i god NRK-ånd ha den andre siden av saken. Hvem henvender man seg til da? Jo, selvfølgelig en av våre tillitsvalgte. Kari Sletten er leder av Utdanningsforbundet i Nordland og var det vel også da jeg jobbet i fylket for ti år siden. Men når jeg hører hennes forsvarstale – komplett med den klassiske «dette med data er jo kommet for å bli, men …» – krymper jeg meg og tenker: er vi nødt til være noe så inni hampen defensive?! Her er unnskyldning på unnskyldning, ned til historien om den ene læreren hun har hørt om som fikk PC’en sin et stykke ut i skoleåret.

Hovedargumentet er selvfølgelig at det mangler kursing. Dette har gått for fort, og lærerne er ikke satt i stand til å håndtere de nye verktøyene.

Nye verktøy!? Vi hadde da PC’er – riktignok i PC-laber – da jeg jobbet i Nordland, altså for ti år siden. Har lærere selv ikke noe ansvar for å sette seg inn i de pedagogiske implikasjoner av å ta i bruk IKT? Er det ikke vi som er pedagogene?

Det er dette som irriterer meg ved den linjen som har vært kjørt fagforeningsmessig de siste 20 årene: vi skal gjøre som «arbeidera på gølvet» og telle timer og minutter og for all del ikke gjøre et arbeidsstykke som ikke framkommer i en avtale med vår arbeidsgivermotpart. Og så tror de at vi skal bli oppfattet som profesjonsutøvere?

Jeg venter ikke at alle lærere skal bruke så mye tid på IKT som meg og andre som ble oppslukt av cyberspace for mange år siden. Jeg forstår også at vi alle har våre roller, og at en av fagforeningslederens roller kanskje er å være apologet for sine medlemmers mulige svakheter.

Men jeg føler faktisk at i denne saken er det BI-amanuensis Andersen som er mitt talerør, ikke fagforeningslederen.




Add to Google
juni 2008
M T O T F L S
« mai   aug »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30  

StatCounter

free web hit counter
Reklamer