Norsklærere med bibelsk grensesnitt

Leif Harboe lanserte i desember i fjor tanken om  om å invitere norsklærere til et møte for å diskutere hvordan vi best kan utnytte handlingsrommet vi har til å integrere IKT i læringsarbeidet. Under den bibelsk inspirerte overskriften om «ny vin i nye sekker» lot han falle et hint om at noen ville få en invitasjon snart. Med mitt ståsted som engelsk-, historie- og samfunnsfaglærer måtte jeg bare stille  meg opp utenfor norsklærerrommet med nesen klemt mot ruten og misunnelig betrakte det hele fra utsiden – trodde jeg. For ikke før hadde jeg  kommentert ideen på Leifs blogg, så suste den generøse invitasjonen inn i epostinnboksen (Å, alle de tyrste, kom til vatnet, og de som ikkje hev pengar! Kom, kjøp og et, ja, kom og kjøp utan pengar og utan betaling vin og mjølk! Jesaja, 55.1).

Formatet på samlingen var det Leif kalte en antikonferanse (og som jeg nok ville ha foretrukket å kalle en ukonferanse, siden det er en oversettelse av det engelske begrepet unconference – men hvem kan argumentere med norsklærere når det gjelder norsk ordforråd …?). Dette var det interessant å prøve ut, og det har åpenbart  både sterke og svake sider. Poenget er at samlingen er deltagerdrevet, det er ikke eksperter som kommer og stiller seg opp foran den andektig lyttende forsamling for å øse av sin visdom. Opphavet til unconferences var opplevelsen av at de mest interessante samtalene på tradisjonelle konferanser var de som fant sted i pausene utenfor selve forelesningslokalet. Så hvorfor ikke kutte ut ekspertene og bare la samtalen flyte fritt? (Lat talen dykkar alltid vera tekkeleg, krydda med salt, so de veit korleis de skal svara kvar og ein. Kolosserbrevet, 4.6).

En slik tilnærming kan selvfølgelig bli litt sprikende når alle, litt satt på spissen, har sin egen agenda (Mange tankar er i mannsens hjarta … Salomos ordspråk, 19.21). Perspektivet varierte fra Arne Olavs (link oppdatert) lett filosofiske, positivismekritiske drøfting av hva tekst er og hvordan vi kan forholde oss til verden bare gjennom tekst, til Margretas rubrikker for vurdering av elevsvar som kunne blitt tatt i bruk i klasserommet av andre i dag.

Alle innleggene ga verdifulle bidrag på sin måte og alt som aktiviserer hjernevinningene, setter i gang nye tankerekker. (Søk lag med dei vise, so vert du vis; men ille gjeng det den som er ven med dårar. Salomos ordspråk, 13.20). Hvorvidt vi kom så veldig mye lenger – i en eller annen retning – er kanskje et annet spørsmål? Jeg la merke til at på en av de mest kjente unconferences som edublog-aktivister arrangerer, Educon 2.0 (på den progressive skolen Science Leadership Academy i Philadelphia), hadde de lagt ut på den dedikerte wikien en liste med aksiomer:

The Axioms
Guiding Principles of EduCon 2.0:
1) Our schools must be inquiry-driven, thoughtful and empowering for all members
2) Our schools must be about co-creating — together with our students — the 21st Century Citizen
3) Technology must serve pedagogy, not the other way around.
4) Technology must enable students to research, create, communicate and collaborate
5) Learning can — and must — be networked.

Kanskje minner dette litt for mye om et rigid læresystem med veldig sterke oppfatninger om hva som er «riktig» og «uriktig» bruk av teknologien. ( Då farisearane såg det, sa dei til han: Sjå læresveinane dine! – no gjer dei noko som ingen hev lov til å gjera på ein sabbat! Matteus, 12.2). Men jeg tror at en eksplisitt uttrykt forståelse om hvor vi vil hen med teknologiintegrasjonen kan være nyttig. Kanskje blir det en felles plattform, kanskje avdekkes uenighet som vi ikke hadde tenkt over.

Ellers har flere av de andre deltagerne selvfølgelig for lengst blogget sin opplevelse av dagen (Leif, June), og i dag har jammen meg selveste undervisningsministeren kunnskapsministeren blogget om oss. Da kan vi begynne å snakke om at det vi kaller samtalen i bloggsfæren har tatt av. Så får vi bare håpe at ekspedisjonssjef avdelingsdirektør Øystein Johannessen, som også var til stede på første del av møtet i går, sammen med andre kan påvirke ham til at potten som nå skal settes av til etterutdanning for lærere blir størst mulig. Det skulle være mulig å gjøre noe som monner nå.  (Og kvar gong levitane bar kista inn til den tilsynsnemndi som kongen hadde skipa, og dei såg at det var mange pengar i henne, då kom skrivaren åt kongen og den tilsynsmannen som øvstepresten hadde sett til, og tømde kista; sidan vart ho bori attende på staden sin. So gjorde dei dag etter dag og samla pengar i mengdevis. Andre Krønikebok, 24.11)

For de som måtte lure: Etter Leifs tittelvalg gikk det litt sport i å trekke inn bibelhenvisninger i innleggene. Som vanlig bidrar jeg mest i ettertid. (Visdom heng for høgt for dåren; i porten let han ikkje upp sin munn. Salomos ordspråk, 24.7)

Sitatene hentet fra: http://www.nathan.co.za/biblinor.asp