Arkiver for 21. februar 2009

21
feb
09

Kultur for ikke-læring?

Marita har satt i gang en liten storm av reaksjoner etter sin betimelige utblåsning om Utdanningsdirektoratets høringsutkast til ny vurderingsforskrift. Hennes galgenhumoristiske konklusjon er at vi nå må gå til innkjøp av VW-busser for å busse inn elevene til vurderingssituasjoner. For ansvaret for at de møter til disse ligger utelukkende på lærerne, må vite.

Skal vi prøve å se litt velvillig på utkastet, er det helt sikkert mange bra tanker som ligger til grunn for det. Her er fotnoter med henvisninger til nyere forskning om vurdering, og alle de riktige honnørordene er på plass. Vi skal ha vurdering for læring, og elevene skal ha positive fram-meldinger om hva de får til, og ikke bare tallkarakterer som sier noe om hva de ikke har fått til.

Likevel oppleves dette som til dels provoserende av mange som har den daglige kontakten med elever som forfatterne av utkastet kanskje ikke har hatt på en stund. Flere av kommentarene til Maritas innlegg trekker fram begreper som curling-generasjon og sying av – ikke puter – men rene sacco-sekker under armene på elevene.Vi har et reglement på min skole som fastslår at elevene har fremmøteplikt. Det er åpenbart en fullstendig tom bestemmelse. Har elevene ikke lyst til å møte, skal de slippe det, og får de ikke vurdering, er det altså lærernes problem.

Vinterferielektyren min, Malcolm Gladwells fascinerende Outliers, ga meg enda en innfallsvinkel til saken. Hans poeng er blant annet at suksess henger sammen med kultur. Den mest kortfattede illustrasjonen på det er et resultat fra TIMSS-undersøkelsen som jeg aldri har sett kommentert før. Det er nemlig slik at før elevene kan begynne å svare på matteoppgavene i TIMSS må de fylle ut en del bakgrunnsopplysninger: kjønn, alder, osv. Det er faktisk så mange slike felter, skriver Gladwell, at mange ikke orker å fylle ut alt. Det interessante er at det ikke er tilfeldig hvem som fyller ut alt og hvem som ikke gidder: hvis en setter opp en rangering ut fra de som har fylt ut alt til de som har fylt ut minst, tilsvarer den –  helt nøyaktig – rangeringen ut fra selve mattetesten! Som han poengterer: det hadde faktisk vært unødvendig å ha et eneste mattespørsmål for å finne ut hvem som er best i faget …

De landene som gjør det bra i matte er de samme landene som har en tradisjonell kultur for hardt arbeid og en tro på at det er en sammenheng mellom innsats og resultat. Gladwell  knytter i sin tur denne kulturen til Asias risjordbruk. Jeg skal ikke forsøke å dra noen paralleller til de elementene av norsk kultur som måtte ha overlevd fra jordbrukssamfunnet. Men jeg lurer jo på hva slags kultur vi er i ferd med å etablere i norsk skole i dag. Kunnskapsløftet ble innvarslet med en stortingsmelding med den ambisiøse tittelen Kultur for læring. Når det nå legges opp til at frammøte på skolen er frivillig, er det en kultur for ikke-læring vi inviterer til? Eller er det slik at det arbeidet som gjøres fra dag til dag på skolen ikke er av betydning for elevenes læring?

Utdanningsdirektoratet legger vekt på å forankre høringsutkastet i moderne forskning. Samtidig klarer jeg ikke helt å fri meg fra å tenke at de driver og utkjemper gamle slag – nærmere bestemt 68-generasjonens opprør mot den autoritære skolen. “Fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevelgelsen,” hevdet en norsk politiker var svaret på det meste. “Rettigheter, rettigheter, rettigheter,” virker det som Utdanningsdirektoratet mener er svaret på elevenes utfordringer i dagens skole.

Skal de ha noen plikter også?

Reklamer



Add to Google
februar 2009
M T O T F L S
« jan   mar »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
232425262728  

StatCounter

free web hit counter
Reklamer