Arkiver for juli, 2012

18
Jul
12

«Lærer’n likte stilen min, men det gjorde ikke algoritmen»

Vil vi lærere bli erstattet av smarte applikasjoner og samlinger av briljante videoforelesninger en eller annen gang i ikke altfor fjern framtid? Noen frykter at den voldsomme hypen rundt Khan Academy tyder på at det i alle fall er dit noen vil. Jeg tror det er en nyttigere tilnærming den som tillegges avdøde Sir Arthur C Clarke: «En lærer som kan erstattes av en datamskin, bør bli det.» Når den delen av jobben vår som kan erstattes med teknologiske løsninger blir det, får vi desto bedre tid til å utføre den delen som krever menneskelig vurderingsevne, empati og kommunikasjon.

Siden jeg begynte som lærer (og det er lenge siden) har vi fleipet om rettemaskinen, den som vi bare kunne kjøre rettebunkene våre gjennom og få ut med ferdige kommentarer og karakter på null komma null. Nå er den kanskje nærmere enn noensinne. På bloggen Digital Learning Environments (som riktignok er sponset av HP og Intel) skriver Leslie Wilson om testene som er gjort med maskinretting og tradisjonell mennesklig retting av de samme elevbesvarelsene. Det viser seg at resultatene blir temmelig like. 

Så hvis en glimrende foreleser gir elevene teorien i en videoforelesning og en algoritme vurderer og gir tilbakemelding på elevenes arbeider, hva blir igjen til oss feilbarlige, menneskelige lærere? Ganske mye, vil jeg tro. For det første ville jeg nok aldri stole 100% på en maskinretting av en besvarelse (derav tittelen på Wilsons artikkel: «My Teacher Liked My Essay; the Algorithm Didn’t»). Men om den kunne gjøre unna kommentarene om samsvarsfeil i engelskstilen til elevene og foreslå en karakter, kunne jeg jeg kanskje bruke mer tid på å hjelpe dem med mer krevende ting som kildebruk, tekststruktur, osv. Og hvis teoristoffet fantes tilgjengelig på video i ikke bare én, men mange versjoner, ville det vel bli lettere å få til det vi sliter med hver eneste dag i alle klasserom, nemlig individuell opplæring. 

Vi skal være på vakt mot det som helt sikkert fins av sparekåte politikere som måtte drømme om å erstatte «dyre» lærere med «billig» teknologi, men vi trenger å tenke enda nøyere gjennom hvordan vi som lærere kan bidra til læring. Det er i alle fall ikke bare gjennom å forelese og sette karakterer på elevbesvarelser. 

15
Jul
12

Sosiale medier i læring: «skolsk» og virkelig

Nyhetssaken her om dagen om 9 år gamle Martha Payne minner meg om ett av mine problemer med å ta i bruk sosiale medier i skolen, balansen mellom lærerstyring og autentisk elevuttrykk. Martha var ikke særlig fornøyd med lunsjtilbudet på skolen sin vest i Skottland. Dette skrev hun om og dokumenterte på bloggen sin. Pappa hadde hjulpet henne å sette opp bloggen, men ellers var innholdet  – tekst og bilder – helt styrt av niåringen. Etterhvert fikk hun innspill fra elever andre steder i Skottland, og så fra andre land. Da fikk de lokale skolemyndighetene via avisoppslag nyss om aktiviteten, og de likte ikke det de så. Det endte med at Martha ble innkalt til rektor og fikk forbud mot å ta bilder på skolen og dermed i praksis forbud mot å dokumentere mattilbudet.

Nå kunne dette endt som en trist historie om dumme lærere som stopper en elev fra å bruke sosiale medier til å gjøre noe med en sak hun var opptatt av. Men den har en lykkelig slutt: da leserne hennes fikk vite hva som hadde skjedd, spredte ordet seg som ild i tørt gress, og snart var både Jamie Oliver og andre i full sving med å mobilisere støtte for den unge mataktivisten. Dermed kom snart «legge–seg-så-flat-som-mulig»-øvelsen fra de lokale skolemyndighetene, som det viste seg selvfølgelig hadde ment hele tiden at elevene skulle ha ubegresenet tilgang på salater og andre helsebringende retter under skolelunsjene sine (de hadde bare glemt å si det til de som skulle lage dem) og selvfølgelig var de veldig for at elevene skulle engasjere seg slik Martha hadde gjort på en slik forbilledlig måte.

I mellomtiden tok ringvirkningen av bloggingen helt av, idet Martha hadde bestemt at penger hun hadde tjent på at en avis trykket ett av blogginnleggene hennes skulle gis til en veldedig organisasjon som arbeider for å gi skolemat til skoler i Afrika; nå fortsatte leserne hennes å gi penger til den samme organisasjonen. Da Wired skrev om saken, hadde det innsamlede beløpet passert 20.000 kroner (£2,000).

Kan en som lærer tenke seg en mer effektiv læringsprosess for samfunnsfag?

Spørsmålet jeg stiller meg selv er bare: hvordan tilrettelegger vi  for at elever i en vanlig skoleklasse kan oppleve noe lignende? Bruk av sosiale medier på læreres oppfordring blir en oppgave, en mild tvang, uansett hvor kreative vi prøver å være. Skal vi bare gi opp og gi dem rett som hevder at den mest virkningsfulle læringen våre elever vil få heretter kommer utenfor skolen? Eller er det måter å designe læringsprosesser på som kan ta opp i seg noe av det beste fra opplevelser som den Martha har hatt de siste ukene?

En del av svaret må åpenbart være å legge opp til at læringen i skolen skal skje gjennom løsning av virkelig problemer, ikke gjennom at elevene trenes i å finne svar på spørsmål som vi lærere allerede vet svaret på.

08
Jul
12

Refleksjon, oppmerksomhet og skrivesperre – et trykk på «reset»-knapen

Det er herlig sommertid og tempoet i de fleste aktiviteter er like bedagelig som for seilbåten som krysser forbi der ute på fjorden nesten uten vind. Tid for lesing og refleksjon – og kanskje for litt skriving igjen? Bloggemiljøet jeg følte meg som en del av noen år forsvant som dugg for sommersolen for to år siden – med noen få unntak. Men i det siste har jeg mer og mer følt behov for å gå tilbake til det som var utgangspunktet for bloggingen min da jeg startet: å skrive for min egen del, for å sortere tanker og rett og slett for å trene «skrivemuskelen». Det siste lille tupp i baken jeg trengte, fikk jeg av Ann Michalsens Scoop It-link til Seth Godins morsomme poeng i går om at ingen snakker om «talkers block». Vi bare prater i vei:

We talk poorly and then, eventually (or sometimes), we talk smart. We get better at talking precisely because we talk. We see what works and what doesn’t, and if we’re insightful, do more of what works. How can one get talker’s block after all this practice?

Writer’s block isn’t hard to cure.

Just write poorly. Continue to write poorly, in public, until you can write better.

Så da prøver jeg litt lavkvalitetsskriving framover – ikke hver dag, som Godin foreslår, men i alle fall med litt høyere frekvens enn de siste månedene.

Det som har ligget i bakhodet en stund er tanker etter å ha lest Howard Rheingolds Net Smart: How to Thrive Online. Jeg ble nok litt utålmodig med boka etterhvert fordi jeg følte at han stort sett oppsummerte ting jeg har sett minst like bra fremstilt av andre tidligere. Men det som satt igjen var det han skrev om den første av de fem grunnleggende egenskapene han mener vi bør forsterke: oppmerksomhet (attention).

Jeg må innrømme at jeg selv føler at jeg ikke alltid håndterer informasjonsstrømmen optimalt. I løpet av en gjennomsnittsdag ser, hører og leser jeg hundrevis av større eller mindre «informasjonsbiter». Mye av det er kjempeinteressant der og da. Hvor mye sitter egentlig igjen? Jeg er ikke noen racer på kuratering – jeg har mitt Diigo-bibliotek, men har ikke kommet lenger enn til å opprette konto i tjenester som ScoopIt eller Storify.

Er informasjonen en kilde til distraksjon mer enn til fordypning av kunnskap? Kanskje er det en følelse av bokstavelig talt å miste pusten som preger våre reaksjoner når flommen av informasjonsbrokker blir for stri? Rheingold viser i alle fall til forskning som forteller hvordan vi rent fysisk holder pusten når vi utfører oppgaver som å sjekke epost eller Facebook. Jeg leste boken i håp om å finne de klare, enkle tipsene for å «thrive online» og ble vel muligens skuffet. Men kanskje er det så enkelt som at man integrerer litt kunnskap fra meditasjonens verden for å kontrollere sin oppmerksomhet når man er på nett: kjenn at du puster, konsentrer deg om dine egne åndedrag, vær tilstede i nuet.

En ting er min egen vandrende oppmerksomhet idet jeg surfer fra Twitter til Facebook til nettartikler om den amerikanske valgkampen eller 15 måter å bruke Youtube i klasserommet. En annen ting er hvordan jeg hjelper elevene mine til å  holde fokus. De fleste av dem har antagelig enda mindre trening i å jobbe konsentrert med krevende oppgaver over tid enn jeg selv har. Jeg har i lengre tid tenkt at dette er noe vi må jobbe konkret med i klasserommet. Er imidlertid litt usikker på hvor godt det vil slå an å be 30 elever sitte stille i noen minutter og bare lukke øynene og være oppmerksomme på sin egen pust …

Det som helt klart vil være et viktig hjelpemiddel, er å formulere egne tanker om det man jobber med. Altså blir det enda viktigere enn tidligere å legge opp klare innslag av logg, blogg eller annen type skriftlig refleksjon rundt det man forsøker å lære.

Det var blant annet det denne bloggen opprinnelig var ment å hjelpe meg med. Før jeg krever av andre at de skal formulere seg skriftlig, er det altså på tide å trykke «reset» og gå tilbake til det utgangspunktet. Herved gjort!