Hjertesukk fra VG1-elev i dag da jeg var vikar i samfunnsfaggruppe med samme oppgave som jeg skrev om i går: «Jeg skulle ønske det var som i matte, jeg, der det er bare ett svar som er riktig.» Han skulle prøve å formulere problemstilling til en praktisk oppgave om politisk påvirkning, samt planlegge og gjennomføre selve påvirkningsprosessen. Det var tydelig at han helst ville at jeg skulle definere hva han var interessert i og hva han skulle gjøre for å fremme interessene sine.
Ingunn blogger godt om sentrale «overlevelsesferdigheter» i det 21. århundre. Men i tillegg til at vi lærere har en utfordring med å definere og konkretisere disse ferdighetene, skal vi ikke se bort fra at vi kan møte litt motstand fra enkelte elever også. For noen elever er det veldig behagelig å overlate de fleste valg til oss lærere. Dette er ofte ikke de elevene som omtales som faglig svake, men de som er «flinke» i en mer tradisjonell forstand: de gjør det de får beskjed om og finner fram til «det riktige Svaret» fortere enn de fleste.
Hvordan motiverer vi disse elevene til å se at problemformulering og det å stille de fruktbare spørsmålene kan være vel så viktig som å finne de riktige svarene?
Mitt hJØRNe av web'en 
Denne typen elever har ofte store ambisjoner om å komme inn på et studium der gode karakterer kreves. De har ikke tid til å leke så lenge de i siste ende belønnes mest for sine faktakunskaper, og kanskje også for evnen til å imitere et språk som ligner det som står i lærebøkene. Gode pugghester bør få valuta for å anstrenge seg på andre områder også – da vil nok endring skje.
Takk for pekerne 🙂
Dette er faktisk også et problem i matematikk! Mange elever vil ha en kokebokoppskrift på hvordan de kan løse ulike oppgaver og blir stresset når matematikklæreren prøver å få dem til å stille spørsmål og være undrende i faget. I matematikk kan vi avgjøre om et svar er rett eller galt. Men samtidig er det mange måter å løse oppgaver på og flere måter vi kan generalisere eller utvide en del oppgaver. Dessverre er alt for mange svarfiksert i matematikk.
Kanskje vi skulle prøva å gi ei oppgåve der det var evna til å stille spørsmåla som var viktig? Kva med å lage hypotesar, masse hypotesar, og beskriva korleis ein vil gå fram for å testa dei? Vanskeleg å vurdere? Ja, kanskje? Kva trur du? Og får dei dette på eksamen? Nei….
@Ingunn: ja, jeg tror din beskrivelse av disse elevene er veldig riktig. Men som også @Margreta er inne på, hvis de prøves i mer problemorienterte oppgaver til eksamen, har de antagelig liten motivasjon for å anstrenge seg. Jeg føler jo at vi er på riktig vei på muntlig eksamen, der elevene får temaer, men må lage problemstillinger selv. På sentralgitte, skriftlige eksamener er det kanskje vanskeligere å få til.
@Tor Espen: viser hvor lite jeg vet om matte! Det er interessant at dette er et problem der også.