Posts Tagged ‘senter for ikt i utdanningen

23
jan
10

Lærerne – håret i suppen?

Så har vi fått et statlig Senter for IKT i utdanningen. Tirsdag og onsdag denne uka var det offisiell åpning med statsråden og annet fintfolk til stede. Det var også hilsninger fra grupper som man anså som relevante: elever, lærerstudenter, forskere. Én gruppe som, såvidt jeg kunne registrere, glimret med sitt fravær på talerstolen, var praktiserende lærere som til daglig prøver å sette ut i livet noen av de mange visjonene om IKT i utdanningen som allerede eksisterer. Til gjengjeld ble det snakket en del om oss.

Tydeligst tale i så måte kom i den offisielle åpningsdagens siste innlegg. Førsteamanuensis på BI,  Espen Andersen, fikk i fri dressur fremføre sine ti teser om IKT i skolen. Nå skal hans innlegg (video her dersom man får Silverlight til å virke – ca siste time)  kanskje ikke tas til inntekt for senterets tanker om hvordan det skal jobbe i  tiden som kommer. Men noe må de vel ha ment med å invitere en som har en såpass tung CV på området teknologistrategi.

Så hva er førsteamanuensens strategi? Jo, læringsplattformer skal ut (tese 2). De er for oss  middelmådige, må vite. Dukser som Andersen hever seg til høyere sfærer ved hjelp av innovative verktøy som GoogleDocs. Ja, det vil si, Andersen bruker visst også læringsplattform til enkelte ting, da. Tre ting, faktisk, går det fram av GoogleDocs-dokumentet han har lagt ut på forhånd for å få innspill til foredraget sitt.  Ellers har han nå kuttet ut BIs sentrale plattform. Jeg lurte på om dette at en enkeltlærer sluttet å bruke det sentralt tilbudte verktøyet på skolen var å anse for en strategi for innovasjon. Det fikk jeg ikke noe svar på. Er det å betrakte som en fruktbar strategi for skole-Norge? Jeg ser ikke helt hvordan. Med alle sine svakheter er læringsplattformer et mellomsteg mot mer avansert bruk av IKT og noe som fyller enkelte funksjoner. Jeg tror ikke jeg vet om en eneste lærer som i dag utelukkende bruker læringsplattformer og ingen annen form for digitale verktøy.

Kanskje skal svaret ligge i tese 1: IKT-bruk i skolen bør legges på elevenes nivå, ikke på lærernes. For Andersen er tydeligvis dette entydige begreper. Elevene ligger på ett nivå, presumptivt høyt over lærerne, som basker hjelpeløst nede på nybegynnernivå,  om de nå har kommet seg dit. Slik kan man skrive når man befinner seg langt nok oppe i elfenbenstårnet med tversover’n og ikke har erfart spredningen i digitale ferdigheter i skolen – blant såvel lærere som elever. Dette ble for øvrig også påpekt fra forskerhold i innlegget fra ITU rett før Andersen snakket, men nyanser er jo gjerne litt kjedeligere enn spissformuleringer.

For at mulig tvil om hans rett til å uttale seg om andres inkompetanse skulle ryddes av veien, brukte Andersen både i «kladden» og selve foredraget en del tid på å forklare hvor lenge det var siden han hadde sendt sin første epost og benyttet andre tjenester. Dette også for å underbygge tese 8:  IKT er ikke ny teknologi, og dagens løsninger er ikke avanserte. Nei, det er nok riktig det.  Jeg har selv kommet med noen hjertesukk over hvor lite nysgjerrige mange av mine kolleger har vært på hva digital teknologi kunne bety for læring og utdanning. Men det er også et faktum at den infrastrukturen våre bevilgende myndigheter har gjort det mulig for oss å operere innenfor inntil nylig, har virket svært begrensende på den pedagogiske utviklingen. Det hjelper ikke oss at BI har hatt internt epostsystem siden 1982, når elevene på min nye, moderne skole fikk 1-til-1 dekning av bærbare PC’er først i fjor. På barne- og ungdomstrinnet er utstyrssituasjonen enda verre. I det daglige arbeidet rundt omkring på skolene er dette faktisk ganske nytt, og vi som befinner oss ute i klasserommene skal drive utviklingsarbeidet for å utnytte disse verktøyene best mulig samtidig som vi skal oppfylle læreplanmål og forberede til eksamener og gjøre svært mye av det vi også gjorde før.

Så er vel Andersens siste poeng nettopp at vi ikke skal gjøre mye av det vi gjorde før; tese 10: Læring, skole og skoleledelse kommer til å endres som følge av teknologibruk – sannsynligvis mer enn vi tror, uten av vi vet hvordan. Hans morsomme avslutningspoeng (i det muntlige foredraget) om kanonlaget som lenge etter hestens exit fra artillerioppsetninger satte av to mann til å stå stille  mens salven ble fyrt av –  for slik hadde de disponert den gangen disse to mennene måtte holde hestene i ro – er en påminnelse om å ikke tankeløst fortsette i fortidens spor.  Men når det kommer til mer konkrete anvisninger av hva slike ting betyr for skolen, synes jeg svarene blir luftige. Det ender gjerne ut i visjoner som i praksis betyr at skolen skal oppløses. «Hvorfor skal ikke én lærer ha 5000 elever,» spurte Andersen retorisk. Vel, vi kunne begynne med å spørre hvorfor ikke Andersen har 5000 studenter? Ja, jeg har også drukket Clayton Christensens kool-aid, men innen vi kommer dit; hva skal vi gjøre ? Hva skal vi gjøre de neste fem årene?  Ti? For jeg tror vel faktisk at skolen kommer til å være forholdsvis gjenkjennelig i et slikt tidsperspektiv. Det er for mange krefter som holder igjen til at vi kommer til å oppleve den totale omveltning i overskuelig framtid.

Jeg havnet i en litt ørkesløs diskusjon med en annen som skriblet i Andersens GoogleDocs-dokument. Han mente at gjennombruddet for en global nettskole der elevene plukker sine lærere fra de beste i verden og får individuell oppfølging via nettet var rett rundt hjørnet. Ja, han hadde faktisk prøvd seg på dette selv. Den tvilsomme  seriøsiteten (link nede i skrivende øyeblikk; artikkelen i Utdanning: «Advarer sterkt mot global nettskole») i den virksomheten viser vel at det ikke er fullt så enkelt å få et alternativt læringstilbud opp å stå.  Men hans påstand var at intet kunne redde den offentlige skolen, unntatt muligens «massedød» av dagens inkompetente lærere.

Så langt gikk ikke Andersen. Men det var vel ganske tydelig å lese mellom linjene at det som skal redde morgendagens elever er de digitale ekspertene som nå utdannes på Facebook og markedskreftene som skal slippes løs når 5000-elevers-lærerne får avlevert sin briljante forelesninger via videolink.

Vi som trodde vi kunne bidra til  integreringen av digitale verktøy i læringen selv om vi var lærere, får bare håpe at det fremdeles er behov for folk i kassa på Rimi når vi blir overflødige.

Reklamer



Add to Google
juni 2018
M T O T F L S
« jan    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
252627282930  

StatCounter

free web hit counter
Reklamer