Posts Tagged ‘mediekunnskap

18
feb
09

Vikar-tango: «… og så kjæm dæ’ je itte kæinn»

(avstemningsboksene i dette innlegget fungerer muligens ikke hvis du leser det i en rss-leser – gå eventuelt til bloggen)

Jeg har vært ganske kompromissløs i synet på at fagkunnskap må være et ufravikelig krav til en god lærer. Ideen som en gang ble med som nisse på lasset inn i mitt eget forbund da vi fusjonerte med visse andre  – om at bare du kan formidle, er det ikke så farlig om du kan fag – har slått meg som meningsløs lenge før den siste tidens backlash mot nettopp dette. Men nå spørs det om jeg ikke kommer til å møte meg selv i døra med et kraftig smell. Etter vinterferien skal jeg debutere som lærer i medie- og informasjonskunnskap.

Saken er at jeg har undertid i år. De prosentene jeg mangler på 100% stilling summerer seg opp til 25 timer. Det viste seg at det var vanskelig å få tatt det igjen i mine egne fag. Men avdelingsleder og faglærer har kommet til at med min samfunnsfag- og historiebakgrunn pluss en noe over middels interesse for nye media er jeg kvalifisert til å legge opp fem fagdager à fem timer i medie- og informasjonskunnskap i VG2  fram til påske. Bortsett fra de to første kompetansemålene vi skal jobbe med, handler mye  om norsk mediehistorie:

  • diskutere kva følgjer det kan få at mange er aktive brukarar av media og sjølve utviklar medieprodukt
  • vurdere og bruke aktuelle digitale verktøy i ulike former for personleg kommunikasjon
  • diskutere pressa si rolle i utviklinga av demokratiet i Noreg
  • drøfte korleis ytringsfridom er ein føresetnad for frie medium og demokrati
  • gjere greie for sentrale trekk ved mediehistoria i Noreg
  • gjere greie for hovudtrekk ved norsk mediepolitikk fram til i dag
  • presentere hovudliner i mediestrukturen i Noreg

I tillegg er det en føring fra faglærer at perioden helst skal munne ut i en vurderingssituasjon av typen «Drøft/vurder …»

Så hva gjør jeg? Jeg er svært mottagelig for tips fra de som kan faget!

I læreboka som klassen bruker er det drøye 60 sider, fire kapitler, med rent historiestoff. Her er et par ideer for hva jeg kan gjøre med dette:

A. Jeg gir en liten innledningsforelesning på maks 10-12 minutter på begynnelsen av hver av de første fire fagdagene. I tillegg lager jeg en selvrettende test på It’s learning om noen sentrale begreper og begivenheter, av samme type som repetisjonsspørsmålene etter hvert kapittel.

B. Klassen (som består av bare 11 elever) deles i fire grupper som får ansvar for å lese hvert sitt kapittel. Andre fagdag skal de ha klar en presentasjon av sitt kapittel, pluss at de skal ha laget 5-6 spørsmål til en selvrettende It’s learning-test om det.  Jeg syr sammen spørsmålene til én test. Elevene tar testen når de vil og kan ta den om igjen til alle har fått alt riktig (= godkjent).

Videre har jeg lyst til at de skal forsøke å gjøre noe praktisk med medieverktøy også. Jeg synes læreboka på en ryddig måte klargjør at mediehistorie kan handle om mange forskjellige aspekter i underkapitlet «Hva er viktig i mediehistorien?». Den forteller at det f.eks. kan handle om

  • filmer og filmregissører f.eks når det gjelder film
  • institusjoner f.eks. når det gjelder kringkasting (NRK, BBC)
  • politisk historie f.eks. når det er snakk om pressen (partipresse mm)
  • teknologi for alle typer medier(papirproduksjon, rotasjonspresse, TV, Internett)
  • sosialhistorie f.eks. når vi snakker om hvordan mediene brukes
  • sjanger- og uttrykkshistorie når vi ser på innholdet i f.eks. aviser
  • økonomisk historie når vi ser på mediene som bedrifter

Dette vil nok oppleves som ganske abstrakt for elevene. Kan de likevel få noe ut av en oppgave i retning av dette:

Velg ett av perspektivene ovenfor. Lag et lite medieprodukt (video på 1-2 minutter, podcast, avisforside(r), eller lignende) der du illustrerer en historisk endring i ett eller flere medier. For eksempel: en avisforside fra tidligere tider og en fra vår tid, et TV-innslag fra 1969 sammenlignet med ett fra 2009, radioprogram fra krigen sammenlignet med et program på en kommersiell radiostasjon i dag, en avisartikkel om en politiker i dag sammenlignet med hvordan en partiavis ville framstilt tilsvarende sak, osv.

Så er det drøftingsoppgaven. Her hadde jeg tenkt å knytte an til læreplanmålet

  • diskutere kva følgjer det kan få at mange er aktive brukarar av media og sjølve utviklar medieprodukt

C. Ett utgangspunkt kunne være denne kronikken  fra Bergens Tidende i desember 2008. Elevene har opprettet sine egne blogger. Jeg kunne få dem til å skrive et innlegg som svar på kronikken, eventuelt både den og de 25 kommentarene som den har avstedkommet. I tillegg til å skrive egen innlegg, kan de få i oppgave å kommentere minst ett innlegg fra en annen elev i klassen.

D. Et annet kunne være å se på ordet prosument, som jeg synes er litt artig. Imidlertid finner jeg veldig få referanser til det på norsk, ett av de få er fra den tydeligvis nedlagte  digme blogg. Men gikk det an å få elevene til å utforske begrepet litt og drøfte om det gir noen mening for deres egen og jevnaldrendes bruk av medier? Eksempler på, og fordeler og ulemper ved nedbrytingen av skille mellom produsent og konsument av media? Tror kanskje dette blir litt høytsvevende? Hva om jeg legger det opp som prosesskriving? OK med utkast/tilbakemelding/endelig versjon når det er så få elever.




Add to Google
november 2019
M T O T F L S
« jan    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
252627282930  

StatCounter

free web hit counter