Posts Tagged ‘bærbare

28
Jan
09

«Du finner ingen blogger eller noe slikt her»

Ovenstående er sitat i dagens papirutgave av Akershus Amtstidende fra rektor Erik Heier ved Nesodden videregående skole. Anledningen er at skolen feirer seg selv som den pioneren den er med bruk av bærbare datamaskiner for elevene. I år er det ti år siden dette startet som et prosjekt som vakte betydelig oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

Og det er når han skal oppsummere hvor skolen står i dag at han tilfreds konstaterer at ingen på hans skole kaster bort tiden på slike nymotens påfunn: «Heier fortalte at skolen i dag bruker pc på en tradisjonell måte.  – Du finner ingen blogger eller noe slikt her. PC brukes som et personlig redskap for elevene, sa Heier før han gratulerte alle med dagen.»

En skulle kanskje tro at to år etter at alle de andre videregående skolene i Akershus også har fått bærbare til sine elever, ville pionerrektoren filosofere litt over hvor man går videre herfra. Istedet inviterer han forskere til et noe spesielt oppdrag. Ingressen til artikkelen forteller at «Rektor Erik Heier vil knekke ‘Nesodden-koden'». Han uttrykker bekymring over gjennomsnittstall fra skole-Norge som viser at ikke alle bruker PC like mye som hans elever, som har hatt 1-til-1-dekning av bærbare i ti år. Derfor bør man nå komme dit og forske på følgende: «- Hvorfor kan vi vise til så kvalitativ og kvantitativ god bruk? Hvorfor lyktes vi så godt?»

I mange år har jeg lurt på hvorfor det ikke har kommet ett eneste innovativt pedagogisk opplegg fra en skole som ustanselig og begeistret har fortalt om sin teknologiske infrastruktur. Jeg tror kanskje jeg begynner å se hvorfor.

25
Oct
08

Effekt av PC-bruk i skolen? Tenk «disruptivt»!

Jeg er ikke glad i sjargong. Men av og til er jeg om språklærer nødt til å innse at det kanskje er nyanser som ikke helt fanges opp om vi insisterer på å finne eksisterende synonymer for nyord som dukker opp. «Disruptiv» brukt om visse teknologier er et slikt ord – det fins ikke i bokmålsordlista og det gir bare gir 560 treff om vi gjør et Google-søk på norsk. Ikke er jeg så overvettes begeistret for å anvende business-tankegang om skolen heller. Likevel synes jeg det vi skal være på utkikk etter ting vi kan lære uansett hvilket samfunnsområde innsiktene hentes fra.

Det engelske ordet ‘disruptive’ dukker opp i en debatt på Britannica Blog under overskriften «Brave New Classroom 2.0.» Her er tre par av debattanter som presenterer ganske diametralt motsatte oppfatninger av teknologiens plass i skolen. Det er velkjente Michael Wesch (The Machine is Us, A Vision of Students Today, osv). På motsatt fløy har de tatt med jusprofessor David Cole fra eliteuniversitetet Georgetown, som forklarer «Why I Ban Laptops in My Classroom«. Ikke så veldig mye nytt fra noen av sidene her.

Det var Michael Horns innlegg «Technology Can Have a Positive Impact on Education: Deploy It Disruptively!» som for meg presenterte det mest tankevekkende perspektivet. Begrepet er hentet fra business, selvfølgelig: mens markedsandeler vanligvis vinnes ved å gradvis forbedre ytelsen eller redusere prisen på en vare, kommer disruptive teknologier inn og undergraver status quo på en av to måter: enten ved å skape et helt nytt marked for noe, eller ved å tilby noe som er så mye billigere enn eksisterende produkter at det oppfattes som noe helt nytt. Apple er det klassiske eksempelet på det første: den personlige datamaskinen ble ikke lansert som en konkurrent til datidens stormaskiner, men som et leketøy. Nå er den det selvfølgelige verktøyet for all virksomhet, både privat og offentlig. Horn nevner Toyotas inntreden på det amerikanske markedet som et eksempel på den andre typen disruptiv teknologi. I dag konkurrerer de, gjennom luksusmerket Lexus, også i toppsegmentet av markedet. Men de begynte med en liten Corona som det fantes ett eneste kjøpsargument for: det var en helt ny priskategori for nybiler, og plutselig hadde grupper råd til å kjøpe slike i stedet for bruktbiler.

Så spør Horn: fins det noen «uutnyttede markeder» i skolen? Ved første øyekast kan det synes som om det ikke gjør det; tross alt er det obligatorisk skolegang for alle, der som her. Men: «Looking deeper, however, reveals many pockets of non-consumption where students would embrace computer-based learning because their alternative is nothing at all.»  En ting er fjernundervisning i avsidesliggende områder; det er utvilsomt relevant i grisgrendte strøk av Norge der små skoler kjemper en konstant kamp mot kommunale sparekniver.

Men det som er den mest interessante «pocket of non-comsumption» for meg, er tilpasset opplæring. For det er nok slik at selv om jeg i høst omsider har fått oppfylt drømmen om å jobbe med klasser utstyrt med bærbare PC’er, er mye av strukturen rundt jobbingen den samme: vi har lik progresjon for alle, vi jobber i stor grad med de samme «tekstene» (i vid betydning), selv om vi har flere måter å jobbe med dem på med dette nye verktøyet. Skulle jeg være riktig negativ i min egenvurdering, ville jeg kanskje være enig med Horn om vi er skyldige etter denne tiltalen: «… schools have done what every organization does when it sees an innovation. Its natural instinct is to cram the innovation into its existing model, which adds cost but doesn’t transform anything.» Han sier at det ikke er det minste overraskende at jusprofessor Cole forbyr bruk av PC’er under sine forelesninger. Hvis alt han gjør er å forelese og samtale med studentene sine, er det ikke særlig mye vunnet ved å ta med seg en PC inn i forelesningssalen. Derimot er det mye å tape i form av distraksjon og manglende evne til å delta i klassesamtalen.

Jeg synes PC’ene har vært et fantastisk tilskudd til min verktøykasse for å variere oppleggene. Men direkte disruptivt har det vel ikke vært. Til det tror jeg det kreves mer vågale oppbrudd fra de gamle rammene, noe som i sin tur forutsetter samarbeid. De fysiske og mentale «veggene i klasserommet» er der fremdeles og legger veldig mye av føringene for hva vi gjør og, ikke minst, hva vi ikke gjør.

Lokalavisen Amta hadde en liten notis her om dagen om at Akershus har bevilget 40 millioner kroner til bærbare PC’er i videregående. Rent bortsett fra at vi har en interesse av å skape bedre læring, kan vi nok i ikke altfor fjern fremtid bli stilt følgende spørsmål under litt større overskrifter: Hva har egentlig effekten vært?

22
May
08

Hva ti års bruk av bærbare har lært dem

Vår gode nabo Nesodden videregående har vært pioner i Norge, ja kanskje i verden, på bruk av bærbare PC’er for elevene. I Vårt Land oppsummerer rektor den pedagogiske utvikling dette har ført til:

Nå har rektor Erik Heier satt to streker under en ordning han er godt fornøyd med. Det er skolen som eier pc-ene mens elevene leier, og for tre år siden fratok skolen elevene retten til å administrere programmene på pc-en. Skolen kontrollerer også hvilke nettsteder elevene har tilgang til. Facebook, YouTube og msn er forbudt område for elevene mens de er på skolen.

De varslede retningslinjer fra fylkekommunene er ikke nok, fastslår han:

– Teknologi og informasjon ligger alltid et hestehode foran byråkratiske retningslinjer. Pc-en må fungere som et læreverktøy, og da må du kunne ha alt fra sperrer på nettsider til kontroll over systemer. Da får de skolene der elevene eier pc-en selv store problemer. Skolen må ha kontroll over maskinen, slik at det er læreren som leder undervisningen, mener han.

Hva elevene skal kunne komme inn på av nettsider er altså kontollert av lærerne. Hva lærer så elevene om nettbruk av dette. Jo, ifølge Heier:

– Elevene får tilgang til informasjon på en helt annen måte, og må lære seg å hente, vurdere og ta stilling til informasjon. De kan hente informasjon hurtig og effektivt til mange fag. Det er heller ikke tvil om at elevene får en kompetanse som er mer i tråd med det moderne arbeidslivet, og forhåpentligvis snart også studielivet.

Skolens tilnærming applauderes ivrig i artikkelen av en tillitsvalgt i min egen organisasjon:

– Jeg skjønner ikke hva disse nettstedene har å gjøre med undervisningen i det hele tatt. Vårt poeng er at pc-ene må brukes fornuftig, sier leder i Utdanningsforbundet i Rogaland, Sigrund Haaland.

Nei, hvem skulle finne på en så vanvittig tanke som at det finnes noe av pedagogisk interesse på YouTube?!!

13
May
08

Bærbare: A Tale of Two Schools

Det var en gang to skoler som skulle la alle elevene sine få bærbare datamaskiner.

Den ene fikk et laaaangt forsprang. Den kjøpte inn maskiner og rigget opp trådløst nettverk lenge før en gjennomsnittslektor hadde hørt så mye som rykter om at noe slikt kunne være mulig. Og det var ikke lenge før skolen vant åtgaum ikke bare hos misunnelige naboskoler, men langt utenfor kongeriket med.

Men alt var ikke bare fryd og gammen. En ting var nå at det trådløse nettverket titt og ofte ikke virket og at maskiner stadig måtte repareres. Verre var det at elevene gjorde alt annet enn det de egentlig skulle. Var det ikke World of Warcraft så var det Facebook, og å høre etter hva de flinke lærerne deres sa var jo helt uinteressant når de måtte svare på MSN-meldinger flere  ganger i minuttet. «Det skulle være frihet, men det ble visst fritt fall,» sukket mang en lærer.

Derfor bestemte de seg for at her måtte noe gjøres. Riktignok var de bærbare PC’ene nærmest som skapt for å gi elevene større frihet i skolehverdagen sin, men det fikk da være måte på frihet. Så de satte i gang å stramme inn tøylene. Til slutt var det ikke en ting elevene selv fikk frihet til å velge om de ville gjøre eller ikke gjøre; lektorene hadde tatt full kontroll over de forbaskede PC’ene. Ja, så sterk strammet de inn at etter ti år kunne lektorene fornøyd rette ryggen og si: «Se nå, nå har vi gjenvunnet vår autoritet. Dette er hva skole handlet om før, og dette er hva skole handler om nå: vi formidler vår kunnskap, og elevene tar imot.»

Den andre skolen begynte lenge etterpå. Ja, for å si det om sant var så var den vel ikke påtenkt en gang da den første skolen begynte med PC’ene sine. Kanskje var det derfor  de tenkte helt annerledes. De tenkte vel rett og slett at det var litt ulogisk å gjøre ting på akkurat samme måten som de alltid var blitt gjort når de nå hadde så fine, nye verktøy.  Kanskje læring ikke bare handlet om formidling, men om å skape noe. Det passet PC’ene aldeles utmerket til. Så de drysset ut ideer til elevene om ting de kunne gjøre: blogging, PhotoStory, wiki, podcast og alt de hadde snappet opp når de sjøl brukte PC’ene sine til å surfe rundt på Web 2.0.

Og tror du ikke at det var dager da elevene rett og slett glemte å sjekke Facebook – i alle fall i opptil en time av gangen! Og å spille spill hadde de rett og slett ikke tid til, for PhotoStory’en skulle jo være ferdig før fagdagen var over.

Slik hadde det seg at to skoler valgte helt ulike måter å bruke det samme redskapet på. Og hvis du syns at dette minner om skoler du har hørt om, så er det nok helt tilfeldig, for dette var bare et lite eventyr jeg hørte på superbrukersamling for it’s learning i dag.

20
Apr
08

Er jeg litt sadistisk?

På tirsdag skal KJ og jeg ha ansvaret for avdelingsmøtet i avdeling for Språk, Samfunnsfag og Service og Samferdsel – også kjent som 4S. Vi har fått i oppdrag å bidra med noe i forhold til innføringen av bærbare til høsten.

Vi kan ikke ta opp problemet i full bredde; det jeg velger å fokusere på i opplegget, er dette med å produsere innhold. Jeg vil at de bærbare skal bli noe mer enn en notatblokk med batteri. Derfor prøver jeg å drysse ut noen ideer om andre typer innhold enn avskrift av lærerens forelesning som både lærere og elever kan skape. Møtet er tenkt som en turboladet versjon av en fagøkt der vi tilsammen skal lage 12 typer innhold. Disse skal enten legges i en mappe på ITL eller embeddes i en wiki opprettet spesielt for formålet. For hver av dem går det an å tenke seg at de kunne lages enten av lærer eller elev. Dermed har en i prakis 24 forskjellige måter å lage innhold på.

Vi kunne selvfølgelig ha sittet og pratet om dette. Men jeg synes det er like greit å prøve det ut i praksis. Det er det nok ikke alle av mine arme kolleger som kommer til å synes. Jeg liker egentltig ikke å plage dem – de er ekstremt snille og gode mennesker alle som en. Er det min lille strime sadisme som kommer til uttrykk når jeg har tenkt å utsette dem for følgende i løpet av 90 minutter på tirsdag ettermiddag:

1 Innledning

ITL-undersøkelse: 10 minutter

a. Jeg gleder meg til elevene får bærbare PC’er. Enig/Uenig
b. Jeg tror det blir vanskeligere å undervise i fagene mine når alle elever har bærbare. Enig/Uenig
c. Jeg trenger flere konkrete tips til hvordan elevene kan bruke de bærbare før de kan bli nyttige i mine fag. Enig/uenig

PC-lokket ned. Se på resultatet på skjerm. Kommentarer?

2. Faglig jobbing.

Alle prøver å levere minst to bidrag, ett på ITL og ett på wikien.

Demonstrasjon/forklaring: 10 min

Forutsetninger:
– vis embed med en YouTube-video
– jobb som elevene gjør: den som kan hjelper den som ikke kan

Skape innhold: 45 min

A. Historie

i. Gå til ITL. Klikk Legg til –> Legg til test med betaversjon av Test 2.0. Lag en ny test som heter «Viktige begivenheter under den kalde krigen». Når dere skal legge til spørsmål, velger dere +Rekkefølge. Legg inn 5-10 viktige begivenheter som skal plasseres i kronologisk riktig rekkefølge. Lagre.

ii. Gå til nettstedet xTimeline http://www.xtimeline.com Registrer deg. Finn en tidsline som ser interessant ut. Embed den i wikien.

iii. Finn en YouTube-video om en historisk begivenhet. Embed videoen i wikien. Lag en kildekritisk oppgave om den.

F.eks.

Om 6-dagerskrigen: http://youtube.com/watch?v=6hIll-q8hUc
Quisling besøker Hitler: http://www.youtube.com/watch?v=AGBHZf7Ge1I
NS-propaganda: http://www.youtube.com/watch?v=Bxq6ssNfAdc&feature=related

B. Norsk

i. Finn en Youtube-video som viser et eksempel på en god tale. Embed den i wikien. Lag en oppgave til den om retorikk.

ii. Gå til ITL –> diskusjonsforumet «Diskusjon om bærbare». Skriv et innlegg som respons på hovedinnlegget «Det første jeg kommer på når jeg tenker på bruk av bærbare i norsk er …». Skriv deretter minst en respons på noe en annen lærer har lagt inn i samme tråden.

C. Fremmedspåk.

i. Gå til ITL –> Legg til test med betaversjon av Test 2.0. Lag en test som heter «Muntlige spørsmål.» Når du skal legge til spørsmål velger du Legg til kortsvarsspørsmål. Når du får opp feltet Angi spørsmålet i tekstfeltet nedenfor, trykker du på mikrofonsymbolet på verktøylinjen. Når dialogboksen kommer opp med spørsmål om du vil tillate opptak, må du svare Allow. Sett i mikrofonen. Du er nå klar til å ta opp et muntlig spørsmål. Lag 4-6 spørsmål der du på fremmedspråket ditt beskriver noen viktige, nye ord dere jobber med akkurat nå – uten å si selve ordet. Testen betår i å gjette hvilket ord/begrep du beskriver. Lagre opptaket til spørsmålet, oppgi et svar og gå videre til neste spørsmål.

ii. (Passer best for de som har tablet-PC). Gå til nettstedet Sketchcast http://sketchcast.com/ . Registrer deg. Gå gjennom de fonetiske symbolene som er spesifikke for ditt fremmedspråk. Skriv dem i skriveruten i nettstedet og uttal dem samtidig i mikrofonen.

D. Økonomi:

i. Gå til nettsiden bubbl.us http://bubbl.us . Registrer deg som bruker hvis du ikke allerede har konto. Lag et tankekart over læreplanmålet fra næringslivsøkonomi 1 som lyder: «elevene skal kunne gi eksempler på mål som private og offentlige bedrifter og organisasjoner har for sin virksomhet.» Embed tankekartet i wikien.

E. Samfunnsfag

i. Gå til Brukbart bærbart –> Legg til test med betaversjon av Test 2.0. Lag en test som heter «Aktuelt». Når du skal legge til spørsmål, velger du Legg til åpent svar-spørsmål. For felt 1, Angi spørsmålet i tekstområdet nedenfor, velger du TV2-symbolet (tallet 2) på menylinjen. I boksen som åpner seg velger du «Vis alle». Velg fra de tilgjengelige nyhetsvideoene. Forkort eventuelt innslaget ved å klikke Lag utklipp. Sett inn klippet. Skriv et spørsmål. Lagre.

ii.

Gå til nettstedet Slideshare http://slideshare.net Registrer deg. Last opp en av dine ferdige Impress/PowerPoint-presentasjoner. Embed den i wikien.

F. Engelsk

i. Gå til nettstedet ToonDo http://www.toondo.com Registrer deg som bruker. Finn Tools –> ToonDo Maker. Lag en tegneseriestripe med 1-3 ruter som handler om bruk av bærbare i klasserommet på Frogn vgs neste år. Teksten i snakkeboblene skal være på engelsk. Embed stripa i wikien.

ii. Gå til ITL –> Legg til test med betaversjon av Test 2.0. Lag en test som heter «Fyll inn riktig ord.» Når du skal legge til spørsmål, velger du Velg fra liste-spørsmål. Skriv en kort innledning i felt 1. Finn en digital tekst på engelsk og lim den inn i felt 2. Uthev ett for ett av de ordene du vil teste og klikk Opprett blank. Lagre testen.

3. Avrunding ca 15 min

Undersøkelse

a. Dette var nyttig. Enig/uenig
b. Dette var for vanskelig for meg. Enig/uenig
c. Dette var for vanskelig for mine elever. Enig/uenig

PC-lokkene ned.

Vis resultatene av noen av gruppearbeidene på skermen. Kommentarer?

Vis resultatene av undersøkelsen. Kommentarer?

01
Apr
08

Bærbare: hvor fins «best practices»?

I et forsøk på å komme videre fra jamringen over hvor vrient det er å snu folks oppfatning om hvor ille det blir å få bærbare til alle elever, har jeg i går og i dag lett aktivt etter de gode eksempler på hvordan teknologien brukes i praksis. Vi er tross alt ikke de første som skal i gang med dette. Naboen har holdt på i årevis.

Men det er ikke lett å finne mer samlede oversikter over dette – i alle fall ikke på norsk. Jeg tenker meg noe à la denne listen over 101 Best Practices fra Campus Technology. Det er lite å finne, så da får vi kanskje begynne å bygge opp noe selv.

Som oppfølging fra planleggingsdagens innledningsdiskusjon skal vi nå fortsette jobbingen avdelingsvis. Til møtet 22 april skal de to på vår avdeling som er medlemmer av IKT-gruppa innlede. Da må vi i alle fall prøve å «walk the walk» og ikke bare prate. Altså: hvordan gjennomfører man et avdelingsmøte der alle kolleger har med seg sin bærbare på en slik måte at det kan være en modell for hvordan de samme lærerne kan jobbe med elevene sine fra høsten?

Hmmm. Tenke, tenke.

26
Mar
08

Bærbar: farlig, farlig …

Mitt spede forsøk på gårsdagens planleggingsdag på å vri tenkningen om den forestående fulldekningen av bærbare til elevene våre må sies å ha vært forholdsvis mislykket. I en første lille diskusjonsseanse om saken prøvde jeg å dra opp to perspektiver: som en konsesjon til det jeg vet alle er opptatt av, ba jeg om innspill på hvordan vi kontrollerer bruken. Men i tillegg ønsket jeg å høre hva folk tenkte om mulighetene for at elevene faktisk kunne produsere mer innhold, være mer aktive, bidra til at vi kan prøve ut litt andre måter å jobbe på pedagogisk enn vi gjør i dag.

Resultatet var forsåvidt forutsigbart. 95 prosent av innleggene handlet om hva vi skal gjøre for å hindre at elevene er på Facebook – eller enda verre steder – når de egentlig skulle jobbe med oppgavene sine. Det var tydeligvis et utbredt ønske at vi skulle settes i stand til rett og slett å stenge tilgangen til hele Internett.

Sukk.

På dagens møte i IKT-gruppa ble vi enige om at en viktig oppgave framover blir å vise gode eksempler på konkret bruk av bærbare på skolen. En idé kom i forlengelsen av evalueringen av workshop’en om presentasjoner i går: istedet for at læreren lager presentasjonene, lager elevene sin egen.  Som jeg blogget om for noen dager siden, den som lærer mest av PowerPoint/Impress-presentasjoner er den som lager dem. Altså bør elevene få denne muligheten til læring. En økt som ender opp med at to elever viser sine presentasjoner av et lærestoff for så å diskutere med klassen hvorfor de har valgt å strukturere det på akkurat denne måten, kan være fruktbart (jada, jeg vet at det tar tid; det er det vi lærere er så flinke til, å «dekke» et stoff fort og effektivt med kulepunktene våre; men hvor mye lærer elevene av det?).

Elevene får altså et supert verktøy fra høsten av. Det blir moro å tenke ut måter å hente ut potensialet!