Arkiver for april, 2011

13
apr
11

It’s learning brukerkonferanse dag 3: Jordnære Sekese, futuristiske Bing

Etter at dag 2 av brukerkonferansen 2011 var viet praktiske parallellsesjoner med blant annet resertifisering av denne administratoren og en titt på anvendelse av (relativt) nye ting som dashbord, var det tid for litt videre perspektiver igjen på tredje og siste dag. Den ble innrammet av to innlegg som virkelig fikk frem spennet i hva teknologi kan være i dag og i ikke altfor fjern fremtid.

Moliehi Sekese var invitert som del av supernettverksbygger Ann S Michaelsens globale kontaktnett. I en kort samtale mellom de to fikk vi del i en historie om hvordan denne læreren fra Lesotho mot alle odds er blitt en Microsoft Innovative Teacher. Eller hva skal man si til følgende betingelser: gjennomsnittlig lærer-elevforholdstall på 1:56, og slett ikke uvanlig med 1:100; en av verdens høyeste dødsrater av HIV/AIDS, som etterlater et enormt antall foreldreløse barn som ikke får dekket sine mest grunnleggende behov; 2 PC’er på en skole med 700 elever; en skole uten strøm, slik at lærerens bærbare PC må lades opp hjemme og bare kan brukes på skolen til batteriet er utladet.

Med dette utgangspunktet tenker Sekese: jeg og skolen min må gjøre noe som virkelig hjelper lokalsamfunnet – og jeg vil bruke informasjonsteknologi for å få det til. Behovet hun ser, er kunnskap om og tiltak for å ta vare på lokale planter og urter som brukes i medisin – få om noen har nemlig råd til å kjøpe vestlige medisiner. Nå har hun mistanke om at disse vekstene er truet. Hun tar i bruk den teknologien som har størst utbredelse, nemlig mobiltelefoner. Elevene får låne mobiltelefoner av voksne, som de bruker til å gå rundt og fotografere og dokumentere de plantene det gjelder. Informasjonen samles på de to PC’ene, flygeblad trykkes opp og deles med lokale gjetere og bønder. Når omfanget av nedbeitingen av plantene er dokumentert, drar hun til en botanisk hage og får planter eller frø som hun tar med hjem og setter elevene i gang med å dyrke dem i en skolehage.

Kontrasten kunne nesten ikke vært større til innlegget som avsluttet konferansen. Professor Jon Bing snakket om fremtiden – slik den artet seg sett fra en ikke altfor fjern fortid i Star Trek-seriens science fiction-verden, og slik den arter seg enda mer science fiction-aktig i beskrivelsen av innovasjoner som ligger rett rundt hjørnet. Tingenes internett, nano-teknologi og virtuelle verdener ble utmalt med professorens lune og tørrvittige humor. Samtidig understreket han at mye av den utviklingen han beskrev hadde dypt alvorlige implikasjoner. Etter å ha gitt et livlig bilde av sin fremtidige pensjonisttilværelse i en virtuell og perfekt verden der avataren hans beveget seg rundt på et imaginært Lanzarote mens hans korporlige selv lå i en skuff på sykehjemmet på Teisen som var koblet på Internett, spurte han: hvorfor skulle noen gidde å møte den traurige virkeligheten hvis vi kan koble oss på et drypp med næring for å overleve, men ellers oppholde oss i den virtuelle verden som teknologien kan skape?

Nå nevnte vel også Bing at det hadde skjedd før at ting som ble spådd å være «rett rundt hjørnet» hadde vist seg å måtte runde noen veeeeldig lange hjørner … Det er ikke sikkert ting endrer seg så fort som futuristene spår. Men budskapet er likevel klart: vi må ha en mening om hva vi vil med teknologien, vi må være bevisste på hva den gjør med oss.

Moliehi Sekesi har etter min mening fått til prioriteringene: finn ut hva samfunnet ditt trenger. Så finner du ut hva teknologien kan bidra med av løsninger.

(PS. Ikke bruk teknologi hvis den ikke bidrar med noe du ikke kunne fått til uten? Eneste foredragsholder på hele konferansen som bare hadde papirmanuskript og ikke en eneste PowerPoint-slide var … Jon Bing)

Reklamer
11
apr
11

It’s learning brukerkonferanse 2011: Disrupting Class – live-versjonen

Første dag av It’s learnings brukerkonferanse bød på Michael B Horn live – mannen som oppnådde tilnærmet gurustatus sammen med medforfatter Clayton Christensen for boken Disrupting Class: How Disruptive Innovation Will Change the Way the World Learns. Ga foredraget noe mer enn et gjenhør med velkjente ideer? Helt sikkert ingenting revolusjonerende, men enkelte ting falt litt mer på plass.

Det spørsmålet som har blitt hengende i luften for meg etter lesing av boken, er hva en satt, etablert organisasjon som skolen kan gjøre med den innsikten som forfatterne gir oss om hvordan disruptiv innovasjon skjer. Eksemplene på organisasjoner som ikke har klart omstillingen omfatter tross alt en gang verdensledende teknologibedrifter som Digital Equipment Corporation: en bedrift som hadde den smarteste ledelsen og de kløktigste ingeniørene, som kunne forlange nær sagt hva som helst av fortjenestemarginer på sine fantastiske “minidatamaskiner”. Hvorfor så de ikke at den personlige datamaskinen ville snu opp ned på hele deres verden? Av svært gode grunner, ifølge Horn: de første PC’ene var leketøy som knapt kunne brukes til noe fornuftig, de var teknologisk fullstendig underlegne det DEC produserte, og det ga minimal fortjeneste i forhold til de stadig forbedrede versjonene av eksisterende maskiner.  Ikke desto mindre rev den personlige datamaskinen i løpet av noen måneder på slutten av åttitallet grunnlaget vekk under hele bransjen som lagde “minidatamaskinene” til en kvart eller en halv million dollar.

Hvordan unngår vi å havne i samme fellen?

Nøkkelen er, hvis en skal følge Horns oppskrift, å finne våre “areas of non-consumption” og begynne å betjene disse. Hvem er det som ikke får det de ønsker ut av dagens skole, og som ville være fornøyd med bare litt, fordi det er bedre enn ingenting? To grupper som peker seg ut for meg, og som Horn nevnte, er de som dropper ut av skolen fordi de ikke klarer å henge med i det vanlige løpet, og de som kjeder seg fordi de får for lite utfordringer; med andre ord, differensiering.

Men igjen er spørsmålet hvordan vi konkret gjør dette. Jeg tillot meg å sende Horn en epost på ettermiddagen etter at dagens økt var ferdig for å spørre om råd: hvordan få en etablert organisasjon – som en skole – til å ta i bruk “mindreverdige” teknologier som kan være disruptive? Hva møter man disse med som sier at mer kursinnhold på nettet  – en av hans spådommer om hvor utdanningssektoren beveger seg – aldri kan være fullverdige bidrag til en læringsprosess på linje med møtet mellom den engasjerte lærer og hans elever i klasserommet?  Til min overraskelse fikk jeg ikke bare svar, men et rask og utfyllende svar. Med karakteristisk amerikansk vennlighet skrev han at spørsmålet var interessant og at han kunne tenke seg å gi tre råd. Kort kan de kanskje oppsummeres slik:

For det første: begynn med det som er lett (“pick the low-hanging fruit”!). Det vil si et fag hvor skolen overhode ikke kan tilby noe eller et område som er så spesielt at ingen ville ha innvendinger mot at det ble undervist på en ukonvensjonell måte. Dermed unngår man å virke truende på noen. Du kan prøve ut innovasjon uten å ha et konstant kritisk søkelys på deg og utvikle teknologien gradvis.

For det andre kommer man kanskje ikke utenom ildsjelene, de som liker å prøve ut ting, de som ikke har noe imot å bruke litt ekstra tid og krefter på å vise at nye måter å løse oppgaver på kan ha noe for seg. Det er ikke rimelig å gå ut og forlange at et helt kollegium skal kaste seg ut i innovative eksperimenter med usikkert utfall. Men hvis man viser at nye grep fungerer, kan de kanskje skaleres opp.

Til slutt minnet han om at dagens utdanningssystem slett ikke bare ble utformet for å maksimere læring. Det er et kompromiss mellom en hel rekke forskjellige krav og hensyn, og resultatet er ikke alltid så imponerende når det gjelder hva elever faktisk lærer. Han mente at nettbasert læring – eller det som med et litt klønete uttrykk på engelsk kalles for blended learning – nettopp kunne optimaliseres bare for dette ene formålet.  Med andre ord, vi kan utnytte den disruptive teknologiens komparative fortrinn.

Dette var i alle fall oppmuntrende ord for meg, siden jeg av og til får inntrykk av at en del mener at den offentlige skolen like gjerne kan gi opp og vente til disrupsjonen fra de private skolene eller næringslivet mer generelt slår bena under oss.

Så  nå blir det ut å se etter lavthengende frukt.

 

 

 

 

06
apr
11

Oppskriften på god vurdering: kapittel 3 mangler

Det var personalmøte i går. På dagsorden sto igjen vurdering. Den inviterte foredragsholderen viste, som rimelig er, til Hattie. Ja, vi vet nå at formativ vurdering er det mest effektive virkemiddel for å bidra til elevers læring. Håpet mitt var at vi skulle få mer konkrete innspill om hvordan.

Det halvannen times lange innlegget fulgte en etterhvert ganske kjent oppskrift. Kapittel 1: Taleren forteller morsomme anekdoter fra sine første naive møter med elever og rettebunker. Han rettet og og rettet. Skrev utførlige kommentarer etter at produktene var innlevert og arbeidet i klassen hadde beveget seg videre til neste emne. Enda morsommere var historiene om lærere som brukte meningsløse timer til å skrive detaljerte tilbakemeldinger om feilene elever hadde gjort, 50-60 feil! Ikke bare med null effekt, men med negativ effekt! Vi fikk til og med servert en liten videosnutt som viste hvordan en lærer ikke skal gjennomføre elevsamtale.

I hele tre år hadde foredragsholder jobbet i skolen. Så kom heldigvis kapittel 2: stilling i høgskolesystemet, forskning, og muligheten til å forklare hvordan dette egentlig skulle gjøres. Flotte modeller, med sirkler og trekanter og piler som stort sett pekte oppover.

Ja, vi vet at Hattie har rett. Men fikk vi noe mere innspill om hvordan vi skal sette funnene hans ut i livet?

Meh …

Det som mangler for meg er kapittel 3. Hvori foredragsholderen forteller om hvordan han sa opp sin stilling på høgskolen og tok seg 100-prosentstilling i videregående skole igjen. De konkrete beskrivelsene om hvordan han løste evalueringsoppgavene sine annerledes i denne situasjonen enn i sine første år i videregående skole, organiserte tilbakemeldingsarbeidet slik at det hadde effekt og ikke tok mer tid enn før, fikk elevene til å se at de ikke trengte karakterer eller begrunnelser for hvilket nivå de befant seg på før den avsluttende standpunktkarakteren –  se, det hadde vært virkelig interessant å høre på en tirsdag  mens klokka dro seg mot middag.




Add to Google
april 2011
M T O T F L S
« mar   mai »
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
252627282930  

StatCounter

free web hit counter
Reklamer