31
Mar
11

Ung 3.0: asosiale nerder, konvergens, digitale innfødte og andre myter

Jeg fikk anledning til å delta på første dag av Ung 3.o-konferansen i Sandefjord i dag – et flott arrangement som trekker godt med folk i en tid da andre konferanser ser ut til å slite litt med å lokke til seg de digitalt interesserte. De tre innleggene jeg fikk med meg sporet alle til ettertanke. Det følgende er mine helt personlige betraktninger med utgangspunkt i innleggene og er ikke noe forsøk på å gjengi foredragsholderne synspunkter.

Thomas Wold forsker på unges mediebruk og ga  morsomme glimt inn i en verden jeg kjenner lite til med sitater fra sine kvalitative undersøkelser. Samtalene han har hatt med barn i alderen fra 7-8 til 11-12 år er tydeligvis godt råmateriale for forskning. Samtidig ligner de på et aspekt ved deres autentiske mediebruk: de er ikke bare passive konsumenter av medieinnhold, de snakker om det og bruker det i sin samhandling med jevnaldrende og foreldre. Eksempler er guttene som diskuterer og utvikler ekspertise  på virus for så å bruke denne kunnskapen i sine forhandlinger med foreldre om tilgang til PC’en. Eller utprøvingen av de ganske så tradisjonelle kjønnsrollemønstrene når jentene diskuterer hvor fæle scenene i en skrekkfilmen de ser er, guttene tøffer seg med å snakke med innstudert nonsjalanse om hvilke enda verre grusomheter  de har latt seg underholde av, hvorpå jenta forsiktig kan nærme seg en armkrok mens hun hviner passe skrekkslagen over neste blodige scene.  Bildet av den asosiale nerden som sitter alene foran PC’en og overveldes av farlig eller destruktivt innhold på nettet har lite med virkeligheten å gjøre. Barn blir ikke mindre sosiale av sin mediebruk, tvertimot er det slik at de som bruker media mest aktivt også er mest aktive sosialt.

En annen ting Wold understreket, er hvor sentral TV-mediet fremdeles er. Selv om mye TV-innhold også konsumeres på datamaskiner og etterhvert på brett og smarttelefoner, er den gode gamle «idiotboksen» på langt nær klar for historiens skraphaug. Vi samles – enten virtuelt via Facebook-chat eller Twitter, eller fysisk i samme rom – og ser de samme programmene.  Så mye for ideen om den fragmenterte medievirkeligheten. Vi skulle nå være kommet dithen at alle satte sammen sitt egen «narrowcasting»-innhold, skreddersydd etter egne interesser og egen sære smak. Men vi vil snakke om det vi ser. Da jeg gikk på ungdomsskolen på 70-tallet måtte du ha sett «mandagsfilmen» på NRK for å kunne delta i samtalene på tirsdag. Utvalget av ting du må ha sett er nok litt videre i dag, og mer gradert etter aldersgruppe (Disney Channel eller Paradise Island Hotel, er det visst, ja), men det er ikke noe stas å ha sett et program hvis du er den eneste som har gjort det.

Så mye også  for ideen om teknologikonvergens som skulle samle alt medieinnhold i én dings – «the black box«. Istedet får vi flere og flere spesialiserte dingser. Mens jeg skriver dette  lytter jeg til min nye favorittdings, en Revo Heritage internettradio  – som jeg kobler via forsterker ut i mine gromme  Cerwin Vega-høyttalere fra 1977; ingenting kastes, vi bare samler mer og  mer. Jeg tenkte også på det samme etter å ha vært på demonstrasjon av iPad her for noen uker siden. Apple-folket hadde invitert skolefolk til å se på hva de kunne tilby undervisningssektoren. iPad’ens fortreffelighet skulle demonstreres ved at vi skulle få lage vårt eget undervisningsopplegg som vi skulle vise på den. Haken var bare at for å lage det, måtte vi bruke en dings til: en MacBook Air. Var det ikke spelemann på taket som, om han var ein rik mann, skulle ha to trapper: ei som gikk bare opp og så ei som gikk bare ned?

Ida Aalens innlegg hadde den passe utfordrende tittelen «Jeg har Google, hva skal jeg med dere»» – med spørsmålet rettet til et publikum bestående av skolebibliotekarer og lærere. Hun startet med å klargjøre at hun ikke hadde noe svar; det var det vår oppgave å finne! Og hun har jo rett. Vi må tenke noen nye tanker om vår rolle i en verden hvor mye av det faktiske kunnskapsstoffet som har gått for å være viktig å formidle i skolen til nå, kan googles fram når som helst.

Samtidig oppfattet jeg at Aalen åpnet for at det faktisk kunne være ett og annet hennes jevnaldrende  – og til og med de såkalte digitalt innfødte (hun regnet seg ikke blant disse, siden hun kunne huske at Internett kom) – kunne lære av andre om kunnskapssøk og informasjonshåndtering. Det forble usagt om dagens tilhørere var naturlig å tenke på som mentorer i en slik prosess. Hun fortalte at hun selv var blitt en helt papirløs student først i 2008. Dette til tross for at hun hadde hatt PC siden hun var 7-8 år gammel. Hvorfor gikk overgangen så sent? Hvorfor bruker en digitalt høykompetent student papir og blyant til å ta notater? Ett viktig svar er manglende brukervennlighet. Her er det vel interaksjonsdesigneren Aalen som snakker like mye som studenten. Men hvis vi bruker like lang tid på å lære oss å bruke verktøyene som det vi sparer av tid på eventuelt å bruke dem, sier det seg selv at det ikke gir særlig god mening å insistere på at de skal tas i bruk. Hvor mange av dataverktøyene vi prøver ut i skolen i dag passerer denne testen? I hvor stor grad klarer vi å konsentrere oss om de egentlige målene og ikke la oss fascinere av dingsene som påstås å korte veien dit? Jeg vet at dette er et spørsmål jeg må stille meg selv kontinuerlig.

Dagens siste innslag før jeg måtte dra var to elever og en lærere fra Horten videregående skole som snakket om sosiale medier som var viktige for ungdom. Facebook var naturlig nok sentralt. Overraskende nok tok de også opp Twitter. Jeg trodde det var et «voksenverktøy» som i svært liten grad har gjennomslag hos folk under 20 i alle fall. Men kanskje er det her den egentlige fragmenteringen er: i hvordan begrep som «de unge» – eller «ung 3.0» for den del – er ubrukelige som kategorier for å beskrive hvem som gjør hva i vår medievirkelighet. Flinke, digitalt oppegående elever på medier og kommunikasjon og studiespesialisering skriver blogger og twitrer, mens andre blir ekstremt dyktige på sin ene digitale ferdighet: oppdatering av Facebook-statusen sin. Akkurat som det er en tilsvarende fragmentering blant dagens tilhørere og deres jevnaldringer: noen får en aha-opplevelse når de presenteres for en «nyhet» som heter Skype og som gjør at de kan telefonere på PC’en – og til og med med video; mens  det for andre er en selvfølgelighet å bruke tableten sin til å logge seg på GoWalla for å oppdatere sin geolocation idet de tar plass i salen på Rica Park. For ikke å snakke om de tusener av kollegene deres som ikke har den ringeste interesse for noen av de temaene som ble tatt opp på dagens konferanse.

De digitalt innfødte integrerer muligens de digitale ferdighetene i sine liv på en måte som vi innvandrere aldri vil få til. I en helt annen sammenheng opererer europaeksperter  ofte med tanken om «et Europa i flere hastigheter»: noen land er rett og slett ikke klare til å være med i integrasjonsprosessen like raskt som andre. Jeg lurer på om det er slik med teknologiintegrasjonen også: vi kommer til å ha en «Ung 3.0 i flere hastigheter» og vi kommer i alle fall til å ha en «Voksen-som-prøver-å-bli-digital -2.0» i veldig mange hastigheter.

Inntil interaksjonsdesignerne klarer å gjøre alle brukergrensesnitt så innlysende logiske at det ikke vil være noe problem å ta i bruk teknologien uten videre (som babyen eller katten som lærer å bruke iPad),  vil det kanskje være behov for noe opplæring i digitale verktøy – hvis opplæringen drives på en god måte og i en kontekst som gjør den relevant.


1 Response to “Ung 3.0: asosiale nerder, konvergens, digitale innfødte og andre myter”


  1. 1 Siv Marit Ersdal
    april 7, 2011, kl. 8:28 am

    Takk for kjempefine refleksjoner! Jeg kjente også på utfordingen Ida gav oss, og at det er vi som må være så gode og tydelige at vi utgjør en forskjell for de digitale elevene våre. De trenger fremdeles snubletråder, øyeåpnere og flinke folk som leder dem inn mot gode studievaner f.eks.

    Siv Marit
    Bibliotekar på Drammen VGS


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: