14
Jan
11

London- tanker (1): The best things in life are free?

Det skal kanskje ikke legges for mye i det faktum at at det foredraget alle DinA-ene fra Akershus satte øverst på prioriteringslisten første dag på BETT 2011 handlet om 20 gratisprogrammer som alle bør kjenne til og bruke i sin undervisning. Det er sikkert også omstendigheter utenfor noens kontroll som gjorde at foredraget ble avlyst. For det ligger i sakens natur at det kommersielle trykket mot utdanningssektoren kommer til uttrykk i sin mest glansede og prangende form på denne utdanningsmessen.

Nå er det fire år siden jeg var her sist, og det som slår meg mest, er gjenkjennelsen. Det snakkes om at et år er en evighet i vår teknologiske verden. Men det er egentlig lite som virker radikalt nytt siden sist. Det er selvfølgelig interaktive whiteboards i lange baner. Det er mye programvare som særlig er godt tilpasset barneskolen (de ferdighetene som trenes på lavere trinn egner seg kanskje bedre til digitalisering?) . Det er mye «shiny, shiny things» som passer godt inn i Øystein Sundes kjekt-å-ha-kategori. Veldig mye av det er dedikerte produkter som kan gjøre små, avgrensede oppgaver i forhold til den ganske store delen av budsjettkaka de ville kreve.

Et eksempel på det er produktene fra iris.connect. De selger en pakke for professional development som virker som en drøm – eller et mareritt – alt etter hvilket ståsted man har. Den inneholder et 360-graders kamera som registrerer alt som skjer i et klasserom, en mikrofonmygg, et nettbasert observasjonsverktøy hvor en observatør (rektor, avdelingsleder, øvingslærer, kollega) kan registrere i klikkbare skjemaer f.eks. hvor mange ja-/nei-spørsmål eller åpne spørsmål læreren stiller i løpet av timen, hvor ofte læreren spør jenter eller gutter, osv. Alt tas opp på video og kan spilles av i sekvenser mens man analyserer aktivitetene etterpå. Og på enkelte skoler i Akershus har det vært reaksjoner mot at elevene har fått noen enkle spørreskjemaer for å vurdere lærerens klasseromspraksis! Det ligger vel ikke i kortene at norsk skole, som etter min mening har svært svake tradisjoner for observasjon i klasserommet og veiledning knyttet til denne, vil investere i noe slikt med det første. Men for den som vil jobbe systematisk med å forbedre sin egen adferd i klasserommet, er dette et fantastisk verktøy.

En annen trend som er tydelig, og som kanskje ligger litt i samme gate, er mengden av verktøy utviklet for å samle, systematisere, analysere og spre informasjon om elevers faglige prestasjoner, fravær osv- altså det som engelsk kalles for management systems. Et av skolebesøkene som var lagt inn på turen (organisert av NPed) gikk til St Marylebone School. Dette er en Church of England-skole (men åpen for alle trosretninger) og en av de mest oversøkte (1000 årliger søkere til 150 plasser) og resultatmessig sterkeste i Englands meget detaljerte skolerangeringssytem). Her kunne foreldre logge på skolens intranett og finne ut når deres håpefulle sist fikk ros på skolen! En utskrift av disse «ros-loggene» hang for øvrig også på veggen i en av korridorene.

Når det gjelder mer kreativ utfoldelse, var en av de få nye tingene jeg la merke til at det nå også var flere produsenter som tilbød egne studioer for skoleradio. Igjen, kjekt-å-ha, men hvor mye utstyr skal vi kjøpe inn?

Basert på spådommene fra guruene bak The Horizon Report 2010 ville jeg ellers forventet at det var mye større trykk på mobile, håndholdte produkter. Enten det gjelder bruk av smarttelefoner eller frelserverktøyet iPad, har det sirkulert påstander om disse veldig snart kommer til å gjøre den bærbare PC’en avlegs. Foreløpig virker det på meg som om Horizon-rapportens påstand om at dette er noe som kommer til å implementeres i løpet av det nærmeste året eller så å være et eksempel på noe løst fundert tekno-optimisme.

En av paneldeltagerne i keynote-debatten om innovasjon på konferansens første dag, John Davitt , trakk opp følgende perspektiv. Når historien ser tilbake på oss, vil de da si: «You had what tools? And all you achieved was – what, exactly?!» Hans poeng om at vi ikke utnytter potensialet i de verktøy vi har, ble vel også indirekte støttet av en av de andre paneldeltagerne, Carol Allen. Med sin bakgrunn i tilrettelagt undervisning illustrerte hun dette med en ekstremt multihandikappet gutt på 14 år som spilte dataspill, kommuniserte med omverdenen og til og med skrev på en roman. Den eneste kroppsdelen han hadde kontroll over, var den ene tommelen. Med dataassistert tilrettelegging fungerte dette. Allens appell: «If we can do difficult, we can do easy!» Med andre ord, hvis vi kan tilrettelegge for en person med et så utfordrende utgansgspunkt som denne gutten, hvorfor får vi ikke til bedre å tilpasse opplæringen til alle andre elever. Jja, da, selvfølgelig handler det også om ressurser. Men hva har teknologien egentlig hjulpet oss til å oppnå når det gjelder tilpasset opplæring?

BETT er en messe der utstillerne dominerer med «dingsene» sine. Dette er sikkert ikke riktig sted å lete etter de pedagogiske nyvinningene. Men jeg tror at det nok er viktigere å jobbe med den pedagogiske bruken av det vi har enn å investere alt for mye i «the next big thing».

 


6 Responses to “London- tanker (1): The best things in life are free?”


  1. 1 Erik Syring
    januar 14, 2011, kl. 2:47 pm

    «BETT er en messe der utstillerne dominerer med «dingsene» sine.» – ja, og det er derfor enhver med interesse for skjæringspunktet mellom utdanning og teknologi desidert bør sette http://www.isteconference.org/2011/ på toppen av sin konferanseliste!!

  2. 2 frode
    januar 14, 2011, kl. 3:05 pm

    Takk for ein bra rapport, no er eg oppdatert sjølv om eg ikkje kunne reise. Like ditt pragmatiske og fornuftige syn på teknologi og læring.

  3. januar 25, 2011, kl. 8:25 am

    *kremt* det er jo også mulig at grunnen til at vi ikke klarer å bruke teknologien godt nok til å tilrettelegge, rett og slett er at vi er dårlige til å tilrettelegge – ikke at vi er dårlige til å bruke teknologien?

    For øvrig er det verd å bemerke at det du sier om avstanden mellom visjon og virkelighet på Bett jo gjenspeiles i skolene. Forskjellene mellom ulike skoler bare innad i en enkelt kommune er store, både med tanke på utstyr (IKT og annet) og praksis.

  4. januar 25, 2011, kl. 6:31 pm

    @Bjørn Helge: Ja, du er nok inne på noe der! Tilrettelagt opplæring er vel noe i nærheten av pedagogikkens hellige gral de siste årene – «alle» snakker om det, men det forblir stort sett like lite håndgripelig for de aller fleste. Ikke desto mindre: Tanken om at teknologien burde legge bedre til rette for det synes tiltalende, men vi har fått til lite. Jeg tror vel at det har noe å gjøre med at vi putter teknologien inn i gamle organisatoriske rammer og ikke klarer å ta ut potensialet.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: