05
Apr
10

Fra etterutdanning til kontinuerlig læring

Will Richardson har vært forsiktig optimist etter at den nye National Educational Technology Plan ble lagt fram i USA  for noen uker siden.  Den inneholder mange av de tankene han har vært en av de fremste eksponentene for i lang tid. Tvilen hans dreier seg kanskje først og fremst om hvorvidt dette er store ord som det ikke vil bli satt politisk vilje bak – en tvil som næres av at mange av de andre signalene fra Obama-administrasjonen trekker i helt andre retninger (en fortsettelse av det pedagogisk snevre testregimet innført under No Child Left Behind-loven).

Er denne teknologiplanen noe vi kan lære av i Norge? Jeg synes det jeg har lest i det korte executive summary og kommentarer blant annet fra Richardson tyder på det. For min egen del tenker jeg på det jeg nylig skrev om min egen rolle fra kommende høst som såkalt ePedagog når jeg leser dette:

Episodic and ineffective professional development is replaced by professional learning that
is collaborative, coherent, and continuous and that blends more effective in-person courses
and workshops with the expanded opportunities, immediacy, and convenience enabled by
online environments full of resources and opportunities for collaboration.

Mange lærere insisterer fremdeles på at det de mangler for å kunne ta i bruk IKT på en fornuftig måte, er flere kurs. Men denne modellen med kurs på en dag eller to har vært prøvd i ganske lang tid nå. Noen får noe ut av kursene, men for svært mange skjer det ingen praktisk endring fordi det ikke er noen oppfølging etterpå. Og i påvente av neste kurs, er det for mange lærere som sitter isolerte og ikke benytter seg av det fantastiske nettverket som fins der ute på nettet. Hvordan får vi «hektet dem på»?

Jeg tror et sentralt spørsmål for mange skeptikere blir en variant av Nytt på nytt-segmentet «Hvem skal ut»:  det vil si, ikke hvem, men hva skal ut, når vi sier at lærere kan danne sine egne læringsnettverk gjennom  Del&Bruk og Twitter og lignende kanaler. Hva skal vi gjøre mindre av hvis vi skal være kontinuerlig på nett?

Mitt forslag: kutt ned på møtene! Dette er med andre ord også et ansvar for ledere i skolen. Forventer du at dine medarbeidere skal bruke tid på kontinuerlig læring og oppdatering og nettverksbygging, vurderer du kanskje ekstra nøye om det virkelig er nødvendig å innkalle alle for å sitte gjennom et møte som i stor grad består i formidling av informasjon som kunne vært spredt på andre måter.

Uten en viss gi-og-ta-holdning til tidsbruken i bundet tid tror jeg det blir vanskelig å selge en slik modell for personlig læring til andre enn de største entusiastene.


2 Responses to “Fra etterutdanning til kontinuerlig læring”


  1. 1 traveller2008
    april 5, 2010, kl. 10:04 am

    Hos oss har vi også prøvet ulike «kurs» modeller for kompetanseheving, og som du sier, så er det veldig variert hva slags effekt dette har. Jeg skrev for litt siden om dette i bloggen min. Kanskje kan vi klare mer hvis vi lager rom for at lærere kan bruke litt tid på en mer individuell kompetanseheving ved at vi kan hjelpe dem utvikle og dra nytte av et nettbasert læringsnettverk? http://traveller-lisa.blogspot.com/2010/03/individuell-opplring.html


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: