03
Apr
10

Hvis denne karen har rett, bør vi snarest ta konsekvensene!

Før du leser dette innlegget, hadde det vært veldig kjekt om du kunne svare på følgende undersøkelse (virker muligens ikke hvis du leser i rss-leser – du må kanskje gå til det originale innlegget):

Det er sjelden jeg har anledning til å si noe positivt om Utdanningsdirektoratet, men nå skal jeg jammen benytte sjansen: påskeferiens mest tankevekkende og interessante innspill om læring fant jeg på deres hjemmeside. Det er et foredrag av Dylan Wiliam (jeg måtte bruke IE for å få lysbildene i tillegg til videoen – virket ikke i FF) ved åpningen av direktoratets nye lokaler om hva som er den mest kostnadseffektive måten å skape bedre læring på. Jeg har ikke mulighet til å etterprøve påstandene han fremsetter i foredraget, men de virker jo svært overbevisende og forskningsbaserte.

Så hva sier forskningen? Jo, at noen av de tiltakene som er nevnt i spørreundersøkelsen ovenfor har null effekt. Dette gjelder f.eks. teknologisatsinger som interaktive whiteboards i alle klasserom (utprøvd i London). Andre tiltak, som redusert elevtall i klassene, har en effekt, men det er en svært dyr investering i forhold til den lille forbedringen som oppnås i elevenes resultater.  Det ene tiltaket som har en gigantisk effekt er, ifølge Wiliam, satsing på vurdering for læring (eller formativ vurdering, som vi også har lært at det heter). Det er små forskjeller mellom skoler, men enorme forskjeller mellom lærere på hver skole, og han påstår altså at den ene faktoren som kan oberveres som en forskjell mellom de gode og de mindre gode lærerne, er at de førstnevnte systematisk bruker vurdering for læring. Dette kan kvantifiseres: vurdering for læring har 20 ganger større effekt enn redusert klassestørrelse, og fører til ekstra læringsutbytte tilsvarende 8 måneders læringsarbeid pr år!  Hvis dette er riktig, ville det være strutsepolitikk å ikke trekke noen praktiske konsekvenser, og det snarest.

Vurdering for læring har allerede rukket å få et litt tvilsomt rykte hos mange lærere. For noen vil det øyeblikkelig fremkalle uvelhet som assosieres  med  byråkratiske ordninger for midtterminvurderinger og – ja, Udirs famøse forbud mot plusser og minuser på karakterer fordi disse ikke gir noen meningsfylt tilbakemelding. Det er også utbredt frustrasjon over uklarhetene knyttet til den nye påpekningen av at all vurdering er vurdering for læring  inntil sluttvurderingen skal settes i et fag – med andre ord, at elevene alltid skal ha en mulighet til å forbedre  sine karakterer så å si til uka før eksamen.

Men jeg synes Wiliam tar begrepet ned på jorda, for ikke å si ut i klasserommet, i en grad som har vært fraværende i mye av det jeg har lest og hørt om det til nå. Han understreker at vurdering må skje der og da, mens læringen pågår, som et innspill til kurskorreksjon underveis. Han sammenligner tradisjonell vurdering  med vurdering for læring ved å si at den første er en obduksjon av læringen mens den andre er en helsesjekk. Jeg tror de fleste av oss er blitt litt mer bevisste på måten vi gir tilbakemeldinger, men jeg vet med meg selv at det fremdeles er altfor lett å gi elevene beskjed om hva som er feil og riktig med det de har gjort, før vi går videre til neste læringsmål.

Wiliam bruker noen enkle eksempler på hvordan en kan «ta tempen» på læringen underveis. Han starter foredraget med å vise et lysbilde med fem nummererte arbeidsprosesser og spør: «hvilke av disse har blitt redusert sterkest i omfang i moderne vestlige samfunn? Stem ved å holde én, to, tre, fire eller fem fingre i været!» Dermed får han øyeblikkelig en oversikt over hvor mange som er klar over det riktige svaret. I en annen metode bruker han plastkrus i tre farger som hver elev har på pulten. Et grønt krus som viser at du forstår det som gjenomgås. Et gult krus som viser at du ikke forstår. Og et rødt krus som viser at du vil stille et spørsmål. Hvorfor vil ikke alle vise sine grønne krus? Fordi de som viser grønt når som helst kan bli bedt om  forklare for resten av klassen det som «gule» og «røde» lurer på! Dette til forskjell fra standardspørsmålet ut i klassen: «er det noen som har spørsmål?» Et tredje eksempel er «utgangsbilletten» som en lærer ber om fra alle elever før de forlater timen: på et kartotekkort skal de svare på ett enkelt spørsmål som oppsummerer en sentral ide de har jobbet med i økta. F.eks:  etter en time om sannsynlighetsregning, skriver alle med egne ord en forklaring på hvorfor sannsynligheten ikke kan være større enn 1. Læreren samler inn kortene, kikker gjennom – og kaster dem, etter å ha konstatert om de har skjønt det. Hvis de har det, går hun videre neste time, hvis ikke, må de ta stoffet på nytt.

Wiliam sier at han har hundre slike tips – men de får vi ikke! Vi får lage våre egne. Nå vel, det har kanskje noe for seg, selv om jeg ikke ville hatt noe imot å få listen. Men det som slo meg med en gang var at dette er en ypperlig anledning til  bruke elev-PC’ene til interaktiv kommunikasjon underveis. Start med en undersøkelse à la den jeg la inn i begynnelsen av innlegget for å få oversikt over hvor mange som er klar over riktig svar. Følg opp med små undersøkelser og tester underveis. Korriger kursen dersom det viser seg at mange ikke henger med, eller gi spesiell oppfølging til de som ikke forstår. Svend Andreas Horgen er vel den jeg kjenner til i Norge som har jobbet mest systematisk med å bruke læringsplattformene til  slike formål, bl.a. ved å utvikle gode tester i It’s learning (.pdf). Ellers kan en selvfølgelig bruke andre poll-verktøy.

Slike ting er det Wiliam vil vi skal bruke etterutdanning til eller retter sagt det som kalles PD (professional development) på engelsk. Han mener altfor mye kursing har vært rettet mot å få nye tanker inn i hodet på lærerne, mens det som trengs er å få gamle tanker ut og ny praksis inn.

Dette er verdt å utforske videre.


13 Responses to “Hvis denne karen har rett, bør vi snarest ta konsekvensene!”


  1. april 3, 2010, kl. 5:31 pm

    Jeg deler din begeistring for Wiliam sitt foredrag, men har lyst til å komme med en liten korreksjon. Jeg tror ikke Wiliam mener at teknologi generelt, og interaktive tavler spesielt, ikke har noen effekt. Snarere er det vel sånn at teknologi (inkl. interaktive tavler) i seg selv ikke har noen effekt. Jeg kan for eksempel se for meg mye effektiv bruk av IKT i det kontinuerlige vurderingsarbeidet (og jeg føler meg ganske sikker på at mye annen IKT-bruk også er verdifullt i læring, alternativt at jeg bommer fryktelig i undervisninga mi).

    Litt egenreklame til slutt: jeg har laget et tankekart over foredraget til Wiliam, for dem som måtte være interessert i sånt.

  2. april 3, 2010, kl. 6:09 pm

    Ja, her er det snakk om netto effekt. Det er selvfølgelig riktig som du sier at det er interaktive tavler i og for seg som har null effekt – det mener jeg å huske at han understreket med å vise en null med fingerne da han snakket om utrullingen av slike tavler i London. Men du kan kanskje bruke interaktive tavler til formativ vurdering – og da kan jo effekten bli en annen. Har ingen erfaring med dette verktøyet og har generelt vært skeptisk, så det er interessant å se at du bruker dem aktivt. Må lese meg mer opp på hvordan de kan brukes.

  3. april 3, 2010, kl. 7:50 pm

    Fint innspill i vurderingsdebatten! Jeg lurer på hva standard klassestørrelse var før man reduserte den uten å finne bedring i læring. For meg henger god vurdering for læring tett sammen med klassestørrelse. Det er som regel antall elever som mest direkte påvirker min evne til å gi nettopp god vurdering undervegs. Det er stor forskjell på hva en rekker med 20 vs 30 elever. Men ellers er jeg enig i at vi sannsynligvis har mye å hente på vurderingspraksis, undervisningsplanlegging og realitetsorientering (hva har elevene faktisk fått med seg/forstått).

  4. april 3, 2010, kl. 8:04 pm

    Jeg synes i grunnen tittelen på dette blogginnlegget er nokså talende. Her presenteres spennende tanker, som vi så absolutt må se nærmere på. Som norsklærer i vgs merker jeg at mesteparten av den vurderingen jeg føler jeg får tid til, er «obduksjon». Er blitt mye mer bevisst hvordan jeg gir tilbakemeldinger, og har kommet et stykke på vei her, med mer eller mindre tydelige nivåbeskrivelsr og så videre. Men hvis det er noe i det William hevder, har mange av oss en jobb å gjøre i tiden som kommer.

  5. april 3, 2010, kl. 8:26 pm

    @Bjørn Helge: Jeg kunne også tenke meg å se nærmere på tallene bak, men han virker jo ganske så skråsikker da. Han innleder med å si at han skal beskrive en prosess for bedret læring i sju steg. «De fem første er vitenskap. Hvis du er uenig, tar du feil,» sier han! Det er mer på designet han er åpen for at han ikke har alle svar, såvidt jeg skjønner.

    Det jeg synes er forfriskende med dette, er de enkle og fullstendig ubyråkratiske eksemplene han bruker. Dette er noe som det er lett å tenke seg at det går an å få til i klasseromspraksis, og er etter min mening noe helt annet enn det voldsomme anstaltmakeriet som bl.a. midtterminvurderinger har utviklet seg til å bli. Snakk om obduksjonsrapporter!

    @Inger Hilde: Ja, jeg tror vi har beveget oss noen små skritt i riktig retning, men jeg kjenner at for en veteran som meg selv er det fryktelig godt innarbeidede tanker som må ut av hodet før noe av dette kommer helt naturlig!

  6. 6 Erik
    april 4, 2010, kl. 1:27 am

    Dessverre, denne mannen snakker kun om form, ikke innhold.
    Han sier at fagkunnskap betyr lite mens pedagogikk betyr alt.
    Når en pedagog sier slikt er jeg alltid på vakt.
    Sannsynligvis kommer dette av at han snakker mest om barneskolen.
    En lærer som gløder for FAGinnhold er den beste pedagogen.
    Ærlig talt: «vurdering for læring» er jo bare et annet ord for vanlig undervisning.
    Det er en ren og skjær selvfølgelighet.
    Det er et nytt svadaord.
    God gammeldags New Public Management: finn opp et begrep som slår an, som har med omorganisering å gjøre og selg det som en enkel løsning på alt – som ikke koster noe!
    Han snakker om at undervisning er viktig for en elevs økonomi, for den lønnen eleven skal oppnå. Han tenker økonomisk.
    Han snakker IKKE om dannelse, klokskap, modning, disiplin, arbeid, empati, takt, selvinnsikt, respekt, TID.

    Selvfølgelig skal du be om tilbakemelding fra elevene – det er undervisning!
    Selvfølgelig skal en gi tilbakemelding til dem etterpå – det er undervisning!

    Problemet er, VI HAR IKKE TID til alt han foreslår! (Jeg er norsklærer på vgs.😉 )
    Lærerne gis all ansvar, igjen.
    Han sier at lærerne ikke vet hva de gjør – mens han (og byråkratene) vet det.

    Byråkratiet nevnes ikke.
    Ikke med ETT ord!
    Skal ikke utdanningsdirektoratet begynne å tenke nytt og komme seg ut av gammel vanetenkning?

    Dette er et foredrag FOR byråkratene og professorene i salen. Ikke en eneste lærer kommer med kommentar (så vidt jeg fikk med meg), bare yrkesgrupper som jobber i byråkratiet rundt lærerne: akademikere, professorer, utdanningsforbundet, byråkrater. Et annet ord for disse yrkesgruppene er PEDOKRATER. Jobbene dere avhenger av AT de kan styre lærerne. Det William legger frem her er en løsning som stadfester DERES arbeideplasser. Det er det byråkratene er på jakt etter. Dette er bare en ny utgave av det direktoratet har praktisert siden Clemet innstiftet det.

    Legg merke til Skarheims avslutning: ”It’s easy to say, but very hard to do” –> dette er dobbeltsnakk for å si: ”Se hvor vanskelig og viktig VÅR jobb er.” Det er innforstått selvskryt som ikke leder noensteds hen.

    Det er urealistisk å tro at et direktorat på 300 jurister som aldri har satt sin fot i et klasserom skal få det til, selv om det ”er lett å snakke om (skrive forskrifter om), men vanskelig å gjennomføre” (pga. vrange, dårlige, stae lærere).

    Hvordan kan nestleder for utdanningsforbundet sitte og høre på at William sier at: ”Lærere får lønnstillegg for å bli eldre?” Det skjer jo i alle yrkesgrupper! Hva er dette for slags svada? Skal vi begynne å fryse lønnen til dårlige, svake, syke, uheldige, nervøse, utbrente, eldre lærere? Hvem skal stå for sorteringen? Dette er enkelt og greid disrespekt overfor eldre lærere. Pisspreik.

    En lærer må få tid og lov til å finne sin egen personlige stil (og til å bli eldre). Noen gjør det bra andre mindre bra. (Som i alle yrker!) De som har problemer må få hjelp til å bli bedre. En trenger ikke ha vært professor i pedagogikk siden 80-tallet for å innse det.

    Gi lærerne tillit og ansvar.
    Gi lærern lov til å bli eldre.
    Fri oss fra byråkratene.
    Legg ned Utdanningsdirektoratet og stram opp utdanningsforbundet.

  7. april 4, 2010, kl. 9:54 am

    @Erik: En smule irritert over denne, hva?😉
    Som jeg skriver ovenfor, og som jeg antyder i overskriften: jeg tar mine forbehold. Ett av de metodiske spørsmålene som jeg lurer på når han fastslår hvor virkningsfullt det er å bruke vurdering for læring, er: hvordan operasjonaliseres dette begrepet i undersøkelsessituasjonen? Er det slik at det er en så klar dikotomi mellom å bruke eller å ikke bruke vurdering for læring når dette begrepet omfatter så mange forskjellige teknikker som han antyder? Som du sier, mye av dette er jo undervisning som det skal praktiseres uten at man behøver å sette fancy navn på det. Hvem er det som er blitt observert og som ikke har brukt en eneste liten bit av dette?

    Det andre punktet som jeg er litt enig med deg i, er skepsis mht operasjonaliseringen av effektene. Det er snakk om PISA-resultater, såvidt jeg skjønner. Disse er veldig fristende å bruke til alt mulig, fordi de kommer ut som tilsynelatende helt presise mål som kan brukes til å rangere osv. Men som med all slik statistikk er det selvfølgelig god grunn til å spørre om hva som måles og hva som ikke måles. Du nevner selv mange mål for vårt arbeid som vanskelig kan kvantifiseres i PISA-statistikk. Jeg tror også at det er mye lettere å måle basisferdigheter i slike tester enn mer komplekse ferdigheter som elevene skal jobbe med jo lenger opp i skolesystemet de kommer.

    Når det er sagt, synes jeg ikke vi skal avfeie dette uten videre som byråkratisk pisspreik. Vi lærere som profesjonsgruppe framstår ikke som mer overbevisende ved å avvise forskning om virksomheten vår fordi vi ikke liker resultatene. Mange lærere gjør en fantastisk jobb og har en praksis og en refleksjon i forhold til denne som vi bare skal bøye oss i støvet for. Men det er vel ikke slik at norsk skole som helhet framstår som så skinnende at vi ikke har godt av at noen kommer med innspill til hvordan vi kan bli bedre?

    Jeg er enig i at Udirs byråkrater er en gruppe som har minimal troverdighet i en slik prosess. Det var nettopp Wiliams vektlegging av det som skjer ute i klasserommene som slo meg som positive. Utfordringen må være å ta eventuelle positive funn fra forskningen og integrere dem i egen praksis uten at direktoratets klamme byråkrathender klarer å ødelegge dem ved å lage enda en ny rapporteringsrutine eller annen tidstyv. For meg er Wiliams forslag til løsninger ikke noe utslag av New Pubblic Management, men det som meget vel kan komme til å skje er at Udir i sine iver etter å iverksette noe av dette lar seg styre av sin New Public Management-filosofi til å gjennomføre nok et kontrolltiltak overfor lærerne.

    Wiliam sier ikke at fagkunnskap er uviktig. Han sier at alle land helst skulle vært i Finlands situasjon, der læreryrket er det mest attraktive yrket og der det er vanskeligere enkelte steder å komme inn på lærerutdanningen enn på legestudiet. Men slik er ikke situasjonen i Norge. Problemet er selvfølgelig størst i grunnskolen, men heller ikke hos oss i videregående kan vi vel skryte av at det er de med de beste skoleresultatene som konkurrerer om å få plass på studier som leder fram til jobber i skolen. Da stiller Wiliam spørsmålet: hvordan får man bedre resultater? Og forskerne har tydeligvis funnet en ganske så marginal sammenheng mellom lengden på fagutdannelsen og elevenes resultater. God utdannelse er bedre enn dårlig utdannelse, men over et visst nivå gjør det ganske liten forskjell. Han snakker bare om hva som gir best utbytte i forhold til innsatsen som legges ned.

    Når det gjelder lønn, synes jeg Wiliam er soleklar på ett punkt: prestasjonslønn til lærere lar seg ikke gjennomføre på en rettferdig måte i skolen. Han spøker litt med at vi får lønn for å bli eldre (vårt prinsipp for «differentiated compensation»), men argumenterer på ingen måte for at dette systemet skal avløses av lønn etter elevresultater eller lignende.

    Som du skriver: Noen gjør det bra, andre mindre bra. Hvordan kan vi som føler at vi ikke gjør det bra nok gjøre det litt bedre? Å avvise forskning uten å være åpen for at den kan bidra med innsikter er etter min mening ikke noe svar.

  8. april 4, 2010, kl. 7:47 pm

    Rammer, rammer, rammer

    Personlig er jeg åpen for nye måter å «hekte» elevene på læringskroken og jeg kunne tenke meg å prøve noe av det som er nevnt over her. Men Erik har jo et poeng – ja mange. Hvem snakker om rammer for undervisningen på alle vurderingskonferansene og kursene?

    Og hvem la rammene for min siste PÅB-klasse VK2 for noen år siden? Det var fullt trøkk fra min og mange elevers side hele året. Så kom april og noen festglade elever i en annen VK2-klasse søkte fylket om å få begynne russetida en uke før 1. mai – og fikk ja – mot lærernes innstendige ønsker og frarådinger.

    Det ble dessverre en hel måned med fyll og spetakkel og sovende elever i russeklær og bakrus i klasserommet – i perioden vi skulle sammenfatte, repetere og sluttvurdere fagkunnskapen og læreplanmålene (muslimene holdt seg edru, ære være dem). En gruppe elever ble i tillegg syke over en lengre periode, en ble innlagt på sykehus, to sluttet. Resultatene stupte og eksamen ble vel en liten katastrofe – også for meg som lærer (ja jeg fikk høre det i bisetninger fra de som også hadde gitt etter for elevønskene).

    Sisyfos rullet den samme stenen oppover fjellet, gang på gang – og fikk den hele tiden i retur og måtte starte på nytt og på nytt. Å skrive om slikt er ikke lett når mange i skolen bare tørster etter gladhistorier og suksessforsøk – også når det gjelder vurdering.

    Formel for læring gitt av Christian Bech på UiO:

    Læring = Lk + Eø + Sr

    Forklart slik: Læring kan oppstå når en elev ønsker å lære noe, når det fins en lærer som kan faget og er i stand til å formidle det – og det i tillegg fins et sted de kan møtes med gode rammer.

    I tilfellet over sviktet Sr totalt i den viktige sluttspurten for yrkesfagelevene på allmennfaglig påbyggingskurs der de skulle prøves i 3 sentralgitte og en lokalgitt eksamen og i tillegg sikre seg standpunktkarakterer i rundt 10 fag. Svikten i Sr førte til svikt i Eø og Lk mistet vel også etter hvert illusjonene om at det norske skoleverket virkelig arbeider seriøst mot frafall og en bedre skole.

    Ps: Nå ligger det likevel inne et forslag i Udir om å utsette vg3-eksamen i vgs. en uke (slik at elevene får hentet seg inn etter russefeiringa). Det kan gi positive resultateter for noen elever. For andre kan det føre til enda en festuke ekstra. Altså økte skiller ndg. skoleprestasjoner. Hvorfor ikke følge det gamle prinsipp og gjøre det enkelt: Yte før nyte.

    http://www.knutmichelsen.no

  9. april 4, 2010, kl. 10:59 pm

    @Knut: Vi må vel bare har flere tanker i hodet samtidig? Uansett hvor meningsløst russefeiringen påvirker avslutningen av 13 års skolegang, må vi jo bare gjøre det beste ut av det. Men det er klart at det ikke er mange pedagogiske triks som biter på de som ligger over pulten og sover ut rusen …

  10. april 5, 2010, kl. 10:53 pm

    Du ga meg i det minste ideen til et blogginnlegg om russetiden og den svært ambisiøse sluttvurderingsperioden fra Udirs side som av mystiske grunner faller på samme tid… – uten at noen kan gjøre noe med det, eller bryr seg om det…

    http://knutmichelsen.blogspot.com/

  11. april 15, 2010, kl. 11:07 am

    Takk for hyggelig omtale! Jeg har ikke sett videoforedraget enda, men dette skal jeg sjekke ut når jeg får tid. Interessant diskusjon.🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: