05
Jan
10

Tekno-optimisme, hedonisme og ungdommen nåtildags

Vi hadde en liten seanse på slutten av personalmøtet i dag der vi ble utfordret på følgende: hva skal vi gjøre med ungdommen nåtildags!? Ikke jobber de og ikke skjønner de sitt eget beste, sløser bort tida på gratis videregående skole i tre år før de våkner av bakrusen etter russetida og finner ut at mamma og pappa må betale titusenvis av kroner for et år eller to på Bjørknes for at de skal  få de karakterene de kunne ha fått gratis hvis de bare hadde giddet.

Nei da, det var ikke fullt så ille. Bare en liten runde på hva vi kunne gjøre for å få VG3 til å stå på i innspurten. Men det er ikke tvil om at vi har noen elever som med fordel kunne anstrengt seg litt mer. Hvorfor får begavede gutter og jenter IG når de kunne fått både 4’ere og 5’ere og 6’ere?

Det er sikkert mange grunner til det. Noen sliter med problemer som vi bare aner konturene av. Motivasjonen mangler kanskje hos de som fremdeles, i det de skal gjøre et slags karrierevalg, fremdeles ikke har peiling på hva de egentlig har lyst til å bli når de blir store. Hadde det ikke vært for at det er så gruelig lenge siden, ville jeg til og med kunnet sverge på at jeg selv hadde stunder der jeg kunne øket innsatsen noe i min gymnasiasttid.

Og så tror jeg det er en del som er ganske så fornøyd med tingenes tilstand slik den er. I hvert eneste øyeblikk der det må gjøres et valg  – mellom å stå opp til første time eller å sove litt lenger, mellom å følge med i undervisningen eller sjekke Facebook, mellom å gjøre lekser eller dra ut med venner – finner de ut at det behagelige på kort sikt er mye mer tiltrekkende enn det som muligens gir uttelling en gang i fremtiden.  Elevene våre trives, de har det bra materielt og sosialt de fleste av dem. Hvorfor bekymre seg?

Tanken slo meg etter at jeg via Daily Dish ble minnet om Evgeny Morozovs teori om tekno-optimisme. Han er kanskje den fremste kritikeren av teorien om teknologiens demokratiserende virkning, blant annet i forbindelse med den såkalte Twitter-revolusjonen i Iran. Han påstår at presteregimet, i likhet med andre diktaturer, har vært mer enn villige til å ta i bruk både Twitter og Internett og annen teknologi – for å overvåke, infiltrere og undergrave sine motstandere.  Det store flertallet av befolkningen i disse landene, påstår han, er heller ikke interessert i å bruke digitale medier til politisk omveltning. De ønsker å underholdes. Slik sett er de lik flertallet i våre vestlige demokratier, ifølge Morozov:

In one respect, then, authoritarian states and modern democracies are very much alike: both have embraced hedonism as their main and only political ideology. The recent outburst of techno-utopianism in the West may thus be just another futile attempt to imagine a world where the purest ideal of Athenian democracy, uncorrupted by special interests and popular culture, is not only possible but could actually be facilitated by its more corrupt, frivolous, and somewhat culpable western sibling. This, of course, is an illusion. Citizens of modern authoritarian states face a choice between hedonism with stable prosperity (their status quo) and hedonism with unstable prosperity – the hedonism that may follow a tumultuous transition to democracy. Stability wins, with or without Twitter.

Stabilitet. Hedonisme. Ikke mas med alle disse endringene som krever masse forsakelser her og nå.  Girls just wanna have fun, het det i en sang. Vil vi ikke alle helst det?

Hva ellers er nytt under solen?


5 Responses to “Tekno-optimisme, hedonisme og ungdommen nåtildags”


  1. januar 5, 2010, kl. 11:47 pm

    Vegen med minst motstand er ofte lettast å velja. Eg har høyrt førelesingar med Gavriel Salomon, han har m.a. Forska på læring gjennom tv. Eit av funna og observasjonane gjekk ut på at dei fleste såg på TV for å kobla av, eller med andre ord, program det dei slapp å tenkja så mykje. Tid framfor TV-en har nok gått ned dei siste åra, men kva vert det erstatta med.? Læring eller underhaldning på PC? PC-en kan sjølvsagt brukast til å læra med, men det er jo så mykje lettare (og mindre krevande) å bla gjennom 100 profilar på nettby og Facebook, eller sjå gjennom ein del korte videoar på YouTube. Skal me visa ungdommen TED Talks?

  2. januar 7, 2010, kl. 11:32 am

    P.J.O’Rourke skrev engang at kommunismen (spesifikt, Berlinmuren) falt fordi «ingen vil gå med bulgarske sko.» Med andre ord, at det var synet (via TV-sendinger) av vestlige konsumentvarer, ikke ytringsfrihet, som gjorde at det østtyske regimet falt sammen.

    Tror det ligger litt mer sannhet i det en vi egentlig liker.

  3. januar 7, 2010, kl. 10:07 pm

    @Guttorm: Ja, jeg tror ikke det er slike juveler som TED Talks elevene primært leter etter eller finner når de ser etter videoer på nettet … Å tro at det blir læring av seg selv bare fordi teknologien er der, er nok ikke så realistisk.

    @Espen: He, he, bulgarske sko var sikkert ikke spesielt attraktive før Murens fall, så den godeste O’Rourke hadde helt klart et poeng. Med fare for å bli kjønnsdiskriminerende: jentene ville bytte ut slike med Prada, gutta ville bytte ut Trabanten med BMW?

  4. januar 7, 2010, kl. 10:10 pm

    «Hester uten kusk finner fort ut at de trekker lettest i nedoverbakke…» Ja det var Hamsun på 1890-tallet som skrev dette – og han hadde det sikkert fra en enda eldre litterat. Verden går verken fremover eller bakover, er min tese.

    http://www.knutmichelsen.no


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: