12
Aug
09

Tenk om vi tar helt feil

En av bøkene jeg har lest i sommer er Daniel Willinghams Why Don’t Students Like School? Husker ikke i farten hvordan jeg kom over den, men tittelen er selvfølgelig ganske så uimotståelig for en som jobber i skolen: kanskje han ikke bare har svaret på spørsmålet i tittelen, men også kan si noe fornuftig om hva man kan gjøre med det?

Boken er et nok helst et eksempel på en type tekster som jeg av og til bevisst tvinger meg til å lese, den typen som utfordrer det mange kaller «ekkokammer«-preget i edublogsfæren: Med noen få unntak virker det som de fleste er enig om alt, og vi linker til hverandre og siterer hverandre og stort sett er det lite diskusjon om de grunnleggende tingene. Willingham skriver ikke spesielt om IKT-bruk og langt mindre om Web 2.0-verktøy. Men mellom linjene er det ikke vanskelig å gjette seg til hva han vil mene om mange av de strategiene «ekkokammeret» har blitt enige om er bra: integrering av IKT, læreren som «guide on the side» mer enn som «sage on the stage»,  en mer eller mindre konstruktivistisk tilnærming der elevene i større grad enn tidligere konstruerer sin egen kunnskap, forflytning av innsats fra «faktakunnskap» til strategier for læring og de ikke alltid like klart definerte  «21st century skills».

Willinghams påstand er rett og slett: veldig mye av det som går for å være nyeste nytt i pedagogikkens verden holder ikke vitenskapelig mål. Han baserer sine påstander på det han hevder er klare funn i kognitiv psykologi fra de siste tre tiårene. Han påstår for eksempel at det ikke er mulig å lære elever intelektuelle ferdigheter som kritisk tenkning uten å lære dem faktakunnskaper – de må ha noe å anvende ferdighetene på. Konstruktivistisk tilnærming til stoff avviser han også som ubrukelig, fordi han påstår at før  elever kan lage hypoteser og utforske stoff  uten noen ferdige løsninger, må de ha grunnleggende kunnskaper om det området de skal utforske.

Det nytter ikke å oppsummere alle bokas påstander her. Den har selvfølgelig en rekke ganske konkrete anvisninger på hvordan han mener stoff må tilrettelegges  for at elever skal lære. Mye av det høres fornuftig ut.

Men boka fikk meg også til å tenke litt mer gjennom hva slags vitenskapelig grunnlag vi egentlig har for å gjøre det vi gjør i skolen med integrering av IKT. Er det et eneste stort eksperiment, med flere årskull elever som prøvekaniner? Fins det noe belegg for at dette er en fornuftig måte å bruke pengene på? Eller er det mest fordi vi  føler at «vi har ikke noe valg, vi må ta i bruk IKT som resten av samfunnet»?

Jeg har massevis av tanker om dette, men synes det er nyttig å være djevelens advokat av og til. Som Einar Berg twitret om i går, i diskusjonene rundt omkring kan det også virke som enkelte ikke er i den minste tvil om at vi er på alle tiders bærtur med satsingen på bærbare PC’er til alle. Også «nettguruer» som Don Tapscott må tåle at det reises tvil om vitenskapeligheten i påstandene hans: bloggen NetGenSkeptic jobber med å vise at mange av de grandiose generaliseringene hans bygger på et veldig tynt empirisk grunnlag.

Kronikken i Aftenposten i går hadde tittelen «Tenk om Frp lykkes.» Forfatteren hadde overhodet ikke noe  ønske om at så skulle skje; men han mente det kunne være nyttig også for oss som absolutt ikke ser fram til en statsminister Jensen å forestille oss at det kunne bli virkelighet – og at hun rett og slett kunne få til det hun har lovet.

Like lite som jeg ønsker Siv i statsminsterstolen har jeg noe ønske om å se en skolehverdag noen år fram i tiden der vi har lagt bort igjen PC’ene og funnet fram igjen krittet. Men av og til kan det kanskje være grunn til å stille spørsmålet: er vi helt sikre på at vi er på rett vei?


8 Responses to “Tenk om vi tar helt feil”


  1. august 13, 2009, kl. 8:43 am

    Godt skrevet som alltid. Jeg har skrevet litt på min egen blogg med utgangspunkt i innlegget ditt. http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2009/08/qvo-vadis-kommende-skolear.html

  2. august 13, 2009, kl. 6:35 pm

    Heilt samd i at det er viktig å følgje med på dei kritiske innvendingane i denne diskusjonen (desse diskusjonane). Eg har ikkje lese denne boka, men sett litt på netgensceptic-bloggen, og viss boka målber nokre av dei same argumenta, kan ein saktens innvende eit par ting:

    1. Etterspurnaden etter empiri: Joda, eg har aldri høyrt til dei som nødvendigvis trur at vi nødvendigvis lærer _betre_ materiale X med enn utan bruk av IKT. Men det er ein litt rar problemstilling, for det er vel ikkje det vi vil hevde, vi som balar med dette? For min del handlar det om å ta ansvar for at skiftet i kunnskapsorganiseringa vi er vitner til blir tatt omsyn til i skulen, og eg vil ikkje ha problem med å finne empiri for at ting skjer på informasjons-, lagrings-, og spreiingsfronten. Spør kva plateselskap som helst, eller kva avisredaksjon du vil.

    Å forsvare datamaskina i skulen er derfor ikkje særleg vanskeleg.

    Eg synest etterlysinga av empiri, slik det er vinkla her, luktar litt av — netttopp!!! — kognitiv psykologi:

    2. Og då er vi over i fagfeltet, viss ikkje eg tar heilt feil, til skeptikaren her. Og er det noen som bør passe seg, så er det nettopp dei som påstår at dei har solide teoriar om kva som skjer i hjernen vår når vi lærer, leser, skriv, etc. Her har teoriane florert som flatlus i matrostrusa, og fleire av dei har jamnleg blitt pøst over oss som sanningar, ein ny kvart tiår. Framleis står nokre av desse kognitivistargumenta sterkt i lesevitskapen, der ein nokså teorilaust har teikna svære plansjer over kva som skjer i hjernen vår.

    Joda, empiri har dei, men ein kan jo observere seg skvett ihel utan å vite kva ein observerer.

  3. august 13, 2009, kl. 9:16 pm

    @Arne Olav: Nei, kanskje er det ikke det at elevene lærer bedre som er begrunnelsen. Men vi som står i klasserommet befinner oss i en klemme hvor mye av det vi måles på er en ganske tradisjonell kunnskapsreproduksjon og -anvendelse. Jeg var svært misfornøyd med karaktererene i en av gruppene mine som ble trukket ut til skriftlig eksamen i vår, og et par av oss engelsklærere snakket litt om det på den første planleggingsdagen i dag. Disse VG3-elevene ble f.eks. utfordret til å skrive et essay om det som omtales som urettferdighetene i den britiske valgordningen. Til hjelp fikk de noen tabeller og diagrammer som viste hvordan de store partiene blir favorisert og de mindre kommer dårlig ut. Så skulle de drøfte fordeler og ulemper med en slik valgordning.

    Jo, kanskje er kunnskapsorganiseringen annerledes i vår tid enn for bare et par tiår siden, men dette er jo en type oppgave som jeg utmerket godt kunne ha fått på engelsklinjen på Hamar Katedralskole i 1975. Dette kunne de hentet rett ut av læreboka – men mange som ikke i utgangspunktet er veldig interessert i politikk ville sikkert trengt både litt forklaring og litt press for i det hele tatt å gidde å sette seg inn i problemstillingen.

    Jeg kunne forklart dette for dem som «sage on the stage» på en halvtime og gitt dem en test etterpå. Er det noe poeng å la dem virre rundt på egen hånd for å konstruere kunnskapen selv? Minst 99% av dem kommer vel til å glemme det uansett hvordan vi prøver å få dem til å lære det?

    Hadde sluttvurderingen av læringsprosessene vært mer lik det du finner ellers i «det virkelige liv» – der kunnskapsorganiseringen er annerledes, som du skriver – hadde det kanskje vært et større poeng i å jobbe på en annen måte. Men som alltid – eksamen styrer veldig mye av det vi gjør. Som Ingunn skriver på sin blogg i dag: «Jeg tror jo at med dagens eksamensform er det WYTIWYG: What You Test Is What You Get. Er det da forsvarlig å ikke bruke mest mulig tid på å terpe på å skrive eksamensoppgaver – stiloppgaver?»

  4. august 14, 2009, kl. 3:28 pm

    Absolutt samd i dette, og ein er i skulen klemd mellom læreplan som opererer med digitale basisferdigheiter og eit nytt tekstomgrept som skal femne om dette nye, digitale. Og viss det er dét diskusjonen går i, har eg misforstått, og blir litt skuffa, for alle veit jo at med dagens evalueringsformer bør ein drive eksamenstrenning, ikkje læring, for å oppnå gode karakterar.

    Men det er vi vel nokså samde om, er vi ikkje?

  5. august 22, 2009, kl. 10:52 pm

    Påkrevet med djevelens advokat her siden jeg også har jobbet i staten og næringslivet og har sett digitaliseringen gjennomført på andre samfunnsområder – der det faktisk har gått godt:

    Jeg har lest mange slik innlegg de siste årene om digitaliseringens tragiske sider i skolen – rørende så en nesten tar til tårer – lærerne vil jo bare det beste… Men mange slike kommentarer kommer dessverre fra lærere som selv virker som avlært (greier ikke selv lære seg nye ting, men jobben deres er nettopp det da – overføring av kunnskap og ferdigheter). Når pc-timene da blir en fiasko, så er det pc-ene skyld? Gråtkvalt og patetisk. Bilen er et helvete – jeg har heller ikke sertifikat og kan ikke kjøre. Forby bilene! Hvor er hestekjerrene blitt av? Skolene er fulle av SV-ere, landets mest konservative segment – her skjer det ingenting – bortsett fra hyllemetre med Dag Solstad!

    Norske skoler og lærere er slikt sett en tragisk hengemyr. Og nå er det også forbudt med private løsninger – utviklingen går altså rett vei for de som vil gjøre skoleverket til et museum for folk med riktige holdinger.

    Personlig har jeg digitalisert i fem år – venter bare på den fulldigitale eksamen – nå testes elevene på eksamen i vgs. med «mulitmodale» tekster på papir i norskfaget (tolke tegneserier, uha!). De som lager dagens eksamen i norsk i vgs., lager altså oppgaver for sin egen generasjon – altså fagene før R94! Og lærere som ikke digitaliserer får anledning til å klamre seg fast til dørkarmen enda et tiår fremover… Og heldigvis har de PISA i ryggen – men har noen sett de oppgavene? Det knitrer vel i papir der også? Pui! Reaksjonen sitter og styrer – og har ikledd seg fremskrittets gevanter.

    http://www.knutmichelsen.no

  6. 6 albaabword
    august 28, 2009, kl. 9:01 am

    For å si det slik, vi tar vel ikke helt feil, sett i et historisk perspektiv var det ikke akkurat dumt å bruke lærebøker etter at gutenberg/økonomi gjorde det mulig å fryse kunnskap mellom permer og gjøre det mulig for folk flest å bli opplyste, og fri fra undertrykkelse. På den andre siden, det å bruke IKT, og integrere det gjennomgående i et helt skolesystem i et land, er virkelig en luksus. Tenk om alle kineserne skulle brukt datamaskiner i skolen på alle trinn, da ville strømforbruket i verden økt betraktlig. Sett i et bærekraftig samfunnsutviklingsperspektiv, kan en jo lure på om det er så lurt?

    I den praktiske lærerhverdagen har jeg likevel prøvd noen grep i forhold til å motivere elevene. Det har jeg skrevet om på bloggen. Ofte er det elever med konservative holdninger som er den største utfordringen når en som lærer gjør endringer for å bedre motivasjonen i et læringsmiljø. Derfor syns jeg det er bra IKT kommer inn, med påtrykk fra overalt, det gir oss et godt utgangspunkt for å gjøre endringer i skolehverdagen, med støtte i ryggen på alle plan.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: