03
May
09

Et eget nettfag?

Blindvei

Mens jeg konsentrerte meg om å rette ferdig heldagsprøver, raste diskusjonen på Twitter (#nettfaget) om hvorvidt det var en god ide å opprette et nytt fag viet til digitale ferdigheter.  Som vanlig trenger jeg med min omstendelige uttrykksform litt mer enn 140 tegn for å få sagt noe som helst – derfor et blogginnlegg for å argumentere for hvorfor jeg frykter at ideen om et eget fag er en blindvei.

Først vil jeg si at jeg forstår tanken godt.  Det var vel CingT som først lanserte den i denne diskusjonen, og bare det at elever kommer med slike konstruktive innspill er i seg selv grunn til å juble. Behovet som hun og mange av oss andre ser for å høyne den digitale kompetansen hos både lærere og elever,  tilsier etterutdanning/kursing/opplæring i en eller annen form.  Det som ser ut til blitt en slags foreløpig modell for dette foreslåtte nettfaget er en to-tre ukers modul på starten av skoleåret,  fulgt opp med jevnlig arbeid gjennom hele året.

Den ene åpenbare innvendingen mot dette er at det virker svært urealistisk i dag eller i overskuelig fremtid at en skulle få gjennomslag for at alt annet skal settes til side i tre uker i begynnelsen av et skoleår bare for å jobbe med digitale ferdigheter – uansett hvor vidt man måtte definere dette begrepet.  Er det noe som preger de fleste fag i dag, er det trengsel av emner som det skal jobbes med. Å overbevise de som i utgangspunktet er negative til inntoget av digital teknologi i skolen (de er mer eller mindre eksplisitt den målgruppen som det først og fremst tas sikte på å nå her) om at det er en god ide å vente med læreplanmålene i fagene deres til de har jobbet seg gjennom et opplegg om digitale ferdigheter vil trolig ikke øke entusiasmen.

Men uansett om det skulle være mulig å få gjennomført noe slikt – kanskje med tvang ovenfra i form av nasjonale eller lokale pålegg – er det en god måte å jobbe med disse ferdighetene? Jeg trodde det vi var opptatt av var integrering av de digitale ferdighetene. Jeg ser klart at det er verktøyferdigheter og andre elementer som kan læres i adskilte kursmoduler, men målet bør etter min mening være at de digitale ferdighetene blir en del av de enkelte fagenes arbeidsmåter.

Pussig nok tror jeg at jeg fant  støtte for et slikt syn nettopp i noe av materiellet som er blitt samlet sammen med tanke på å lage innhold i nettfaget. Nå har jeg mistet stien fra den som først nevnte det, men en eller annen påpekte at NDLA nå har utlyst en miniredaksjon for helhetlig digital kompetanse. Et av vedleggene til denne utlysningen var et dokument med tittelen Oversikt over noen eksisterende læremidler i digital kompetanse (.doc).  Dette viste seg å være en ren skattkiste av informasjon. En av artiklene fra listen som jeg leste med stor interesse, var Tord Høiviks «Fire veier til kvalitet. Informasjonssøking og kvalitetssikring i en digital skole«. Dette er en artikkel som trekker inn mye relevant forskning om temaet – og nettopp norsk skoles manglende evne til å nyttiggjøre seg forskning i praksis blir jo ofte påpekt som en svakhet.

Høyvik – også kjent som bloggeren Plinius – jobber på HiO, der han blant annet underviser bibliotekstudenter. Noe av det empiriske utgangspunktet for artikkelen er spørsmål og svar på portalen bibliotkesvar.no.  Et ganske typisk spørsmål lyder slik:

Hva er forskjell mellom vær og klima? Hva kommer
vinden av? Hvilke gasser er det i lufta? Plis
send alt om vær, klima, vind, gasser osv.

I dag er en skoleelev som skal svare på slike spørsmål i en radikalt forskjellig situasjon fra det som var tilfelle for bare noen få år siden, argumenterer Høyvik.  Hans enkle historiske oversikt viser utviklingen:

Fase 1. Før 1500. Kildene er håndskrevne. Alle
skrivekyndige kan produsere nye kilder.
Fase 2. 1500-2000. Kildene er trykt. Bare forlag
kan produsere nye kilder.
Fase 3. Etter 2000. Kildene er digitale. Alle skrivekyndige
kan produsere nye kilder.

De fire måtene å sikre kvalitet på som han henviser til i tittelen på artikkelen, og som er i utstrakt bruk i skolen er:

1. Åvelge nettsteder av høy kvalitet når man driver personlig søking
2. Emnekataloger, portaler o.lign
3. Kvalitetssikrede læringsarenaer
4. Skole- eller folkebibliotek, evt. med personlig veiledning

Det er i kommentarene om første punkt på listen at Høivik kommer med synspunkter som går rett inn i ideen om et eget nettfag. Når han skal kommentere diverse forsøk på å lage «oppskrifter» på god søkeadferd, skriver han:

Mye tyder på at den grunnleggende ideen bak disse
tilbudene – at informasjonskompetanse (IK) er en allmenn
ferdighet som kan flyttes fra fagfelt til fagfelt,
er feilaktig. IK er ikke en generisk, men en kontekstavhengig
kompetanse. Ulike aktivitetsområder
– kjemi, litteratur, popmusikk, pedagogikk – har ulike
kunnskapsstrukturer. Det å lære et fag vil blant si å
bli kjent med fagets interne kunnskapsorganisering
og verdier. For å vurdere fagets kilder rimelig raskt,
må du kjenne feltet på forhånd. Denne kunnskapen er
fagspesifikk.

Høivik har også kritiske synspunkter på de tre andre strategiene, og han oppsummerer:

Å slippe skoleelever løs på det åpne nettet – med tips
om portaler pluss noen gode råd om kildekritikk, har
ikke gitt de pedagogiske resultatene skolen håpet på.

Hva er så hans forslag til løsning? Her blir han mer vag, delvis, som han skriver, fordi vi ikke vet nok om hva som kreves. Men under overskriften «Et nytt læringskretsløp» konkluderer han:

Skolen opplever elevenes bruk av digitale læringsressurser som et problem. Så lenge problemet oppfattes som en mangel hos elevene, er svaret mer eller mindre gitt: de må få bedre opplæring. Det jeg har forsøkt å gjøre i denne er å redefinere problemsituasjonen. Norge – og det norske skoleverket – er på vei mot kunnskapssamfunnet. […] Økonomiens sentrum skifter fra masseproduserte varer til kunnskapsbaserte produkter.

Det betyr at det ikke er elevene, men læringsformene og lærernes praksis som må tilpasse seg.

Min egen tolknig av dette er at det ikke fins noen snarveier til integrering av digitale ferdigheter. Det bør skje i fagene, og det må skje i form av en langsiktig omlegging av praksis.

Hvis jeg skulle komme med en strøtanke til slutt om noe som kunne få fart på denne prosesessen, måtte det  bli følgende: Når mange lærere ufortrødent fortsetter med sin gamle praksis til tross for at PC’ene har gjort sitt inntog i klasserommene, er det fordi den ultimate målestokken for hvorvidt vi gjør jobben vår tillater dette.  Svært mange lærere vil si: min jobb er å forberede mine elever til eksamen. Så lenge det er mulig å lykkes til eksamen uten å ha noen gjennomtenkt strategi for integrering av IKT i fagene, vil svært mange se liten grunn til å endre noe som helst. Kan noen vise meg en eksamensoppgave fra de siste tre-fire årene der digitale ferdigheter har vært påkrevet for å løse den tilfredsstillende? I mine fag kommer jeg ikke på noen.


12 Responses to “Et eget nettfag?”


  1. mai 3, 2009, kl. 6:37 pm

    Mange gode poeng her! Har ikke selv lest artiklene, men skal så snart jeg har tid🙂

    Som et kjapt svar vil jeg påpeke at de allerede negative lærerne i alle fall ikke kommer til å integrere IKT i undervisningen før de har kompetansen til å gjøre det, og til å se potensialet i det. De tør heller ikke prøve og feile, fordi de, som du sier, ikke ser noe poeng i det.

    Har du idéer til hvordan kunnskap om IKT kan bli del av en eksamensoppgave? Her er jo kildebruk sentralt, men da må også bruk av internett tillates på eksamen.

    • 2 kirsti
      mai 3, 2009, kl. 6:49 pm

      Veldig godt innlegg – og heilt samd med deg i konklusjonen: eit eige nettfag ikkje vegen å gå. Østfold fylkeskommune er no tildelt ansvar for redaksjonen for NDLA-læremidlet du viser til. Her vil det bli samla og/eller utvikla gode ressursar som kan brukast av skulane ved skulestart og gjennom skuleåret. Elles trur eg vi må prøve vere litt tolmodige. Det er omfattande endringar som krevst, og vi er vel trass alt godt i gang?

      • mai 3, 2009, kl. 7:40 pm

        @Kirsti: ja, jeeg tror også at vi er godt i gang på mange måter. Problemet er vel at mange av de som går foran og prøver ut blir utålmodige, som du skriver. Det som jeg opplever som en mulig risiko er at det blir for stille om disse spørsmålene rundt omkring på skolene. En ting som helt klart kommer til å fjerne noe av trykket for handling er når den enkle teknologien med å stenge nettet på klasseroms- eller elevnivå er fullt ut tatt i bruk. Vi har det på vår skole. Det er overhodet ikke noe problem for en lærer som måtte ønske det å skalke alle luker og kjøre på som før.

    • mai 3, 2009, kl. 7:34 pm

      @ CingT: det er et Catch 22-resonnement her kanskje: lærerne kan ikke integrere IKT før de kan nok om det, og de kan ikke lære seg det uten å integrere det i faget … Ikke lett, dette her.

      Det blir mer og mer klart for meg at mye av det vi forsøker å få til av digitale ferdigheter er med på å sprenge fundementet under den tradisjonelle eksamensformen. Foreløpig står den og vakler, men jeg synes det er fler og fler eksempler på at denne vurderingsformen viser seg utilstrekkelig for å prøve nye ferdigheter. Kanskje kan man legge bedre til rette for at kildebruk og lignende ferdigheter blir mer påkrevd også i en eksamenssituasjon der nettet er stengt – vi har jo forberedelsestid til eksamen i mange fag – men det jeg har opplevd som sensor er at «kravene» til kildebruk er høyst halvhjertede. Hvis elever oppgir kilden «mitt eget hode» er det i prinsippet like bra som en omfattende bibliografi – hvis bare innholdet i selve besvarelsen er god nok.

      Det burde ikke være veldig vanskelig å endre på dette. Det er bare å legge inn som en helt eksplisitt del av oppgaven at elevene skal bruke «et bredt utvalg av kilder», evt. både trykte og digitale, og at en integrert del av oppgaven skal være en vurdering av disse kildene. Metanivået – ikke bare kunnskapen, men innsikten i hvordan kunnskapen blir til – er jo allerede en del av mange læreplaner. Det er naturlig at dette også skal gjøres til gjenstand for vurdering på eksamen.

      • mai 3, 2009, kl. 9:47 pm

        Men hvorfor skal vi ikke kunne bruke nettet under eksamen? Plagiatkontroll er allerede ganske utbredt, finnes det mange svakheter her? Det er vanskelig å vite på forhånd hva man skal ha om, og derfor vanskelig å skaffe rett stoff. Dessuten brukes mange nettbaserte, enkle tjenester, som ordlister etc. Dessuten kan man finne stoff i egne notater, som man gjerne vil utdype litt. Det bør absolutt være naturlig å drøfte kildene i oppgaven, og f.eks. vurdere fordeler og ulemper ved forskningsmetoder etc.

        Hva med alternative innleveringsmetoder? F.eks. Du skal levere resultatet i en .ppt-fil, eller en .pdf. Du skal inkludere bilder du finner med CC-lisens på nettet, og kan gjerne linke til relevante videoer, sider og dokumenter på nettet. På den måten vil lærerne måtte inkludere opplæring i kildebruk og å finne relevant informasjon, og nettvett generelt må bli obligatorisk. Men nettvett er jo tverrfaglig, og enkle bakgrunnskunnskaper som hva CC-lisens er, er jo noe vi kan lære på et intensivfag i begynnelsen av året. For så selvsagt å bruke dette aktivt gjennom året, i de andre fagene. Det er godt mulig et eget fag for denne kunnskapen ikke er løsningen, men et intensivkurs tror jeg er nødvendig. Det trenger ikke ta tre hele uker, men hva med 10 timer hver uke de tre første ukene, fordelt utover dagene?

  2. mai 3, 2009, kl. 10:23 pm

    @ CingT (2): noe av problemet med eksamen i dagens form er at det er det som produseres der og da de fem timene eksamen varer som skal vurderes. Og det skal vurderes av to sensorer som ikke vet hvem eleven er og ikke har noe forhold til det han/hun har prestert tidligere. Som jeg har vært inne på før, i denne situasjonen er det nærmest uunngåelig at åpne kommunikasjonslinjer til omverdenen vil friste noen over evne til å bestille en besvarelse fra hjelpsomme partnere på utsiden av eksamenslokalet: kamerater som kan faget bedre, eller til og med profesjonelle tilbydere. Det er mulig at man kan finne tekniske løsninger for å overvåke og gjennomgå all kommunikasjon, men jeg tror dette er feil vei å gå.

    Jeg tror den eneste farbare veien er en eller annen form for mappevurdering, med en oppfølgingssituasjon av ett eller annet slag hvor en får inn et element av ekstern kontroll – læreren går god for at x antall mappeprodukter som han/hun har satt karakter på er produsert av eleven, og disse utvalgte produktene sendes til en ekstern sensor. Jeg tror nemlig at ekstern kontroll også er nødvendig for å hindre skolene i å la det gå inflasjon i karakterer på egen skole.

    Men jeg har ingen ferdig oppskrift på dette – dette er bare ideer jeg kaster fram uten å ha gjennomtenkt dem veldig nøye.

    • mai 3, 2009, kl. 10:43 pm

      Det kan være en veldig god idé, men det endrer jo eksamensformen veldig mye. Jeg tror det hadde fungert veldig bra hvis vi hadde fått det til, men selvsagt med ekstern sensor. Å fjerne den eksamensformen vi har nå, der du på én dag skal vise alt du har lært i løpet av året, er et mål i seg selv, og å gjøre det på den måten er vel det beste alternativet. Vi har allerede en slik innlevering i noen av fagene våre, men da som sluttvurdering i stedet for prøve.

      Et dilemma her er at når lærerne allerede har satt karakter og vurdert mappeinnleveringene, vil jo elevene nødvendigvis endre oppgaven slik læreren foreslår. Da er det jo ikke lenger kun elevenes kompetanse den eksterne sensoren vil vurdere. Det er stor forskjell på hvordan lærere retter. Noen setter en treer og gir et par kommentarer til forbedring, andre gir ut femmere med tosiders forbedringsforslag.

      I tillegg er det viktig å vurdere dette: Hvis vi skal få dette til, samtidig som lærerne skal måtte integrere IKT i undervisningen, må det jo inkludere en eller annen form for bruk av IKT. Idéer her?

  3. mai 3, 2009, kl. 11:00 pm

    Mye klokt, Jørn. Noen kommentarer:
    1 Selv om jeg er enig i at et fullskala nettfag ikke er den optimale løsningen, ser jeg at mye positivt vil komme ut av noen dager i begynnelsen av året (da det mest flyter likevel (mangel på bøker, bytte av grupper, etc) til å få på plass en del IKT-relaterte ting. Gitt at skolen definerer en «grunnpakke» av verktøy som skal ligge i bunnen av IKT-satsningen, kan en bruke noen dager på en grunnleggende introduksjon til disse verktøyene – sette opp kontoer, laste ned evt. tillegg, sette opp wiki, registrere, litt nettvett osv. Derfra må de enkelte fagene ta over stafettpinnen.

    2 Selv om elevene ikke får et slikt fag er det jo ingen grunn til at ikke lærerne kan få et skreddersydd opplegg – gjerne innen den samme grunnpakken.

    3 Hva eksamen angår, så ser jeg liten verdi i å «undervise for den». Eksamen er et sjansespill, i alle fall innen humaniora, særlig språkfag, uansett. Jeg ønsker å sende fra med folk som er gode i faget (og dermed får god standpunkt) og satser på at det holder til eksamen.

    4 Mer om eksamen. Som du sier er full åpning bare mulig med nøye logging – og knapt nok da. Jeg er enig i at en form for mappeevaluering ser ut som en mulighet. Et alternativ der eleven får vist mer enn i dag er hvis en kan lage et «mininett» på intern server der f.eks nettsider som klassen har jobbet med (f.eks. vha diigo/delicious) eller et bredt utvalg gode (og dårlige) kilder med en søkemulighet, gjerne felles for hele landet. Da vil det faktisk være mulig å åpne for sammensatte tekster også. Da vil det også være overkommelig for sensor å kontrollere for plagiat – kanskje er det mulig å bygge inn en plagieringskontroll ifm innlevering som sjekker opp mot dette mininettet? Dette høres glupt ut i mitt hode, men så er det jo snart midnatt, da😉 Motforestillinger?

  4. mai 4, 2009, kl. 2:15 pm

    @CingT (3): Å få inn digitale ferdigheter er nok mye enklere når eksamensformen er mappevurdering, tror jeg. I tillegg til eksemplene jeg nevnte i min første kommentar ovenfor, går det jo an å forlange at produktet skal være en «sammensatt tekst» – noe som også er et læreplanmål i mange fag.

    Det du nevner om forskjeller i tilbakemeldingene er selvfølgelig et poeng, men kanskje ikke noe større poeng enn at det er forskjell på læreres arbeid før eksamen i dag også. Men det arbeidet som er i gang med å utvikle tydeligere vurderingskriterier – som elevene også får før de begynner med oppgavene – blir viktigere.

    @Bjørn Helge: Ideen din om intranettlagring av ressurser synes jeg er veldig interessant. Jeg har i hele år forsøkt å få svar på det enkle spørsmålet: vil nettsteder lagret lokalt på maskinen vha verktøy som Scrapbook være tillatt å bruke på eksamen? Jeg har ikke fått noe svar på det, men går ut fra at det ikke vil være det. Da kan jo et slikt opplegg som du skisserer være et alternativ.

    Når det gjelder opplæring, så har vi selv noe slikt både fo lærere og elever hver høst – men da bare en dag eller mindre (for elevene kutter vi ned fra en hel til en halv dag fra høsten). Vi får disponere deler av en planleggingsdag for lærerne. I år har vi tenkt at noe av opplæringen skal skje knyttet til fag. Lærerne som har forskjellige fag skal få ansvar for å ha gjennomgang av ett verktøy hver: engelsklærerne tar Audacity, geolærerne Google Maps, samfunsfaglærerne Google Docs, osv. Disse lærerne kurses først av IKT-gruppa på planleggingsdagen (hvis de har behov for det), og så har de opplæring/utprøving med elevene.

    Men å kalle det et eget «fag» ville være litt for ambisiøst …

    • mai 5, 2009, kl. 10:05 pm

      @Jørn Etter noen samtaler med IT-ansvarlig hos oss, kan vi ikke se at det i forskriften er noe som forhindrer at elevene får tilgang til utvalgte nettsider, så lenge det ikke er kommunikasjonsmuligheter («alle hjelpemidler unntatt kommunikasjon»). Det er også det mest intuitive. Detfor kan jeg ikke se at det er noe i vegen for at de nettsidene dere jobber med gjennom året vha diigo/scrapbook etc kan lastes ned lokalt og være tilgjengelig på lik linje med bøker. Overser jeg noe?

  5. mai 6, 2009, kl. 10:22 pm

    Det er også det intuitivt riktige for meg, men jeg har altså spurt spesifikt om Scrapbook via vår systemansvarlige som har hatt møte med et slags supperåd i fylket som har påberopt seg ansvaret for dette – og de kan ikke gi et konkret svar.

  6. mai 16, 2009, kl. 9:59 pm

    Takk for utførlig og engasjert kommentar til artikkelen «Fire veier til kvalitet». Jeg synes debattene som nå løper på d&b viser at vi har kommet over «eksperiment&ildsjel-stadiet» – og har startet på den lange og krevende omformingen av lærernes, skolens og samfunnets pedagogiske praksis.

    Det tar sikkert en generasjon å transformere et etablert pedagogisk system. For tida synes jeg skolen ligger foran høyere utdanning i «den lange marsjen gjennom institusjonene». Men vi prøver også – og jeg har lyst til å nevne et initiativ ved Høgskolen i Oslo. Det gjelder kurset LATINA – eller Learning and Teaching in a Digital World – som er et intensivt kurs «for lærere og studenter» som vil prøve ut nye pedagogiske arbeidsformer i et digitalt læringsmiljø.

    Jeg har skrevet en god del om LATINA på Plinius – f.eks. her: http://plinius.wordpress.com/2009/05/10/sk-1909/ – og har også skrevet en artikkel på engelsk: http://pliny.wordpress.com/events/fee-or-free-in-cracow/

    Det som skjer i NDLA- og d&b-miljøet er en stor inspirasjon i dette utviklingsarbeidet!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: