01
May
09

Av

Kyle Slattery's photostream @Flickr (CC)

Kyle Slattery's photostream @Flickr (CC)

I går leverte jeg tilbake vårens siste heldagsprøver. Det gikk trått med rettingen til å begynne med; jeg  klarte rett og slett ikke å konsentrere meg. Jeg innså at jeg var i ferd med å bli akkurat som de minst produktive av elevene mine, bare med litt andre nettsteder (på Facebook-profilen min skjer det ikke stort …) : alle Twitter-meldinger måtte leses og linker sjekkes,  nye blogginnlegg i Google-leseren skumleses, så noen turer innom avisoverskrifter, osv, osv.

Da jeg begynte på siste «bunken» (jeg kaller dem fremdeles det, selv om de elektroniske 1’erne og 0’ene aldri blir til papiratomer), bestemte jeg meg for at jeg måtte ta et drastisk grep: ikke starte Twihrl, ikke sjekke Google-leseren, ikke sjekke epost før jeg var ferdig med hver eneste besvarelse.

Dermed kom jeg inn i stimen som jeg brukte å finne når jeg hadde mye å gjøre: 28 VG1-besvarelser rettet og kommentert på to dager.

Men hva hadde jeg gått glipp av i mellomtiden? Forsyne meg hadde ikke Twitter-sfæren jeg henger rundt i utkanten av gått bort og opprettet et helt nytt fag: nettfaget. Og det er bare en av hundrevis av ting som jeg sikkert skulle fulgt med på og kommentert og gjort meg opp en mening om.

Stort sett nyter jeg å «bade» i informasjonsstrømmen. Men av og til, når de litt kjedeligere pliktene hoper seg opp, må jeg innrømme at jeg bli litt stresset av å ikke finne riktig balanse mellom disse og det som bare er moro. Er det slik elevene føler det når Facebook kaller sterkere enn lærerens forelesning?


8 Responses to “Av”


  1. mai 1, 2009, kl. 2:33 pm

    Du er sikker tinne på noe her – i det minste suget fra informasjonsstrømmen. Følelsen av ikke å være med, ikke være informert blir fort sterk. Jeg vet ikke om det er den elevene kjenner på. Jeg tror i alle fall at dragningen mot FB/Twitter/blogger/etc. blir vanskelig å motstå når oppgavene er plikt og ikke føles altfor relevante – som retting?

  2. mai 1, 2009, kl. 7:17 pm

    Jeg synes også det er produktivitetshemmende tilsvarende produktivitetshemmende å (ikke) være pålogget twitter, sjekke mail 2. hvert minutt osv. når jeg skal gjøre arbeid som ikke er veldig lystbetont, men som krever min fulle oppmerksomhet, f.eks. retting.

  3. mai 1, 2009, kl. 11:26 pm

    JA – ikke sant. Akkurat dette har jeg tenkt en del på i det siste.

    I går hadde jeg en fryktelig travel dag. Mellom slagene tenkte jeg en del på nettopp dette, og bestemte for å ta en twitterfri dag, og prøve å kjenne på følelsen. Vi hadde også fest for vår avtroppende rektor, og i en hyggelig ordveksling med vår IKT-ansvarlige, kom temaet opp: Hvordan takler man dette?

    For min del regulerer det seg på en måte selv. I topper og daler. Toppene og dalene blir styrt av mitt 1. life (som vi kaller det i Second Life). I Second Life, så har vi en godt innarbeidet kultur på nettopp det at 1. life comes first! Derfor blir ofte det samme for 2D bruken av Web 2.0 – altså her Twitter.

    Men jeg kjenner suget ja. Det er det samme suget jeg husker å ha med «gjengen» fra ungdomstiden. Hva skjer? Går jeg glipp av noe?
    Når alt kommer til alt, så vet jeg at dere etterlater mange digitale spor, og at det er et ekko i blogosfæren, slik at sjansen for at jeg går glipp av noe viktig, ikke er så stor.

    Man må velge sine informasjonskanaler. For noen minutter siden, svarte jeg på en melding du sendte meg på den amerikanske ningen Classroom 2.0 FOR ET ÅR SIDEN!!! Den slo jeg av meldingstjenesten på, nettopp fordi den kom med så mange irrelevante melding som f.eks. «Vote for my (…) – this and that … I dag slo jeg av mine Facebook notifications to e-mail, fordi en del av mine «venner» her sender ut mye uinterresant triviell informasjon – informasjon jeg heller ønsker å oppsøke når det passer meg. Å la denne type informasjon fylle opp mailen min, er å slippe inn en tidstyv. Jeg har forresten en egen mail for denne typen info som jeg ber de mest ihuga venner om å sende morsomheter til, og siden jul har jeg nå 260 slike uåpnede som ligger å venter… Blir nok en sommer fylt med latter – hvis det regner da vel og merke. Hvis ikke så blir det som til jul at de slettes med et tastetrykk🙂

    I stedet for å messe mer, så henviser jeg heller til Steven Downes Web 2.0 and your own learning and development. Han utviklet noen prinsipper, når informasjonsstrømmen tok til i den Amerikanske blogosfæren en tid tilbake, og jeg fikk tillatelse til å oversette hans arbeid, i et tankekart jeg la ut:
    http://go.comapping.com/comapping.html#mapid=2584&publishKey=VvaKysjp9p

    Han peker på noen viktige ting, både med tanke på elever i klasserommet, og på hvordan man bruker eller knytter seg opp til informasjonsstrømmen. Jeg var på et foredrag her om dagen, som var lite relevant eller interessant, og kjente noen kalde gufs fra min egen ungdomsskolegang, den kriblingen av å være fanget i noe meningsløst er ikke god … Når informasjonen ikke anses som nyttig, blir det en form for informasjonsdumping, og det å hive seg inn på twitter med gjengen da (eller Nettby, Facebook, hva det nå måtte være) blir helt naturlig. Jeg eier min læring, og henter informasjonen jeg trenger der og da. Det er nok slik for mange av elevene våre og tenker jeg. Men arbeidsgiveren min eier meg i arbeidstiden, og jeg slår ofte av Twitter på jobb, fordi fordypninger/fokusering med Twitter i gang, ikke fungerer særlig bra, til det er jeg nok for nysgjerrig.

    Det gikk helt fint å ha en twitterfri dag, så fint at jeg tok en til i samme slengen🙂

  4. mai 2, 2009, kl. 9:27 am

    @ Bjørn Helge og Leif: ja, jeg tror mange føler dette som en utfordring. Interessant å se hvordan andre håndterer dette.

    @ Jeanette: takk for langt og tankevekkende innspill! Dette med epostvarsler om alt mulig er nok en stressfaktor når du er involvert mange nok steder – lurt å ha egen adresse for det!

    Skal ta en titt på Downes’ presentasjon – han er jo generelt en fyr med mye fornuftig å melde.

    Angående SL: Kanskje det var den avvisningen fra ukjente damer som gjorde utslaget, men jeg har nesten ikke vært i SL det siste året! Stakkars Pi, han sitter visst på en benk på en eller annen EduIsland og venter på å gjøre nye fremstøt overfor mer imøtekommende avatarer.

    Men, seriøst, så har jeg aldri helt fått grep på SL. Jeg følte meg skikkelig klønete i navigasjonen, så aldri det helt store potensialet, og kom aldri over newbie-følelsen. Ser at du og en del andre er kjempeaktive, så kanskje hadde det vært moro å prøve igjen. Det er imidlertid så mange andre ting jeg også skulle gjort at jeg vet ikke om jeg får det oppover på prioriteringslista.

    Takk for venneinvitasjonen uansett!

  5. mai 3, 2009, kl. 1:35 pm

    Pi må lære seg å stave riktig🙂

    At du ikke kom over newbiefølelsen er ikke så rart, men helt naturlig, hvis du ikke rakk å bli en del av et miljø. Det blir som med web 2.0, man er en del av et pulserende fellesskap. Om du ikke hadde kommentert andres blogginnlegg og blitt en del av en blogosfære, så hadde du heller ikke forstått potensialet med bogging. Har jeg rett?
    Slik er det med SL og.

    Ikke slå av SL!

    >a href= «http://ikt-secondlife.blogspot.com/2009/05/pa.html»>Så ble det en hel egen post av det …

  6. mai 3, 2009, kl. 1:36 pm

    Pi må lære seg å stave riktig🙂

    At du ikke kom over newbiefølelsen er ikke så rart, men helt naturlig, hvis du ikke rakk å bli en del av et miljø. Det blir som med web 2.0, man er en del av et pulserende fellesskap. Om du ikke hadde kommentert andres blogginnlegg og blitt en del av en blogosfære, så hadde du heller ikke forstått potensialet med bogging. Har jeg rett?
    Slik er det med SL og.

    Ikke slå av SL!

    Så ble det en helt egen post av det

  7. mai 3, 2009, kl. 7:59 pm

    Er det viktig nok dukkar det heilt sikkert opp på fleire bloggar. Det er i alle fall utgangspunktet mitt. Skal ein følgje med på alt så har ein stort sett for lita tid. For å få mindre å følga med på prøver eg å bruka tipsa eg skriv under her. Dualboot er ikkje dumt, kjører sjølv ubuntu (tips: wubi-installer) med lite installert og bruker gjerne den når eg skal jobba effektivt utan å verte forstyrra.

    Eit par tips ein kan bruka dersom ein bruker feeddemon og tweetdeck:

    Feeddemon:
    – skru av oppdatering av enkelte straumar etter behov
    – sortere straumar i mapper (1. må lesast, 2. Bør lesast, 3. Kan lesast når god tid elns).
    – Bruka «panic button» i feedmon (Merk alt som er eldre enn 2/4/7/10 dagar for lest).

    Tweetdeck:
    – legge dei du synest er viktigast i eiga gruppe
    – skru av den generelle kolonna og berre visa gruppene du vil sjå

    E-post varsling:
    Kva treng ein egentlig varsel om?
    Facebook: Av
    Diigo: Av (rss, låg pri)
    twitter: følgjarar, tja
    ning: Av, unntatt akkurat dei diskusjonane ein vil følgje med på.
    Eigen e-postkonto til slikt er smart.

    Elles kan ein jo merka alt lest (rss, twitter osb.) og spør om nokon kan oppsummera dei siste x dagane på twitter (max 140 teikn!).

    Det vanskelegaste er vel kanskje å innstilla seg på at ein ikkje treng følgja med på alt til ei kvar tid?


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: