07
Apr
09

Jeg melder meg som stillasbygger!

Advarsel: dette innlegget inneholder store doser tekstreklame!

kevindooley's photostream @ Flickr (CC)

kevindooley's photostream @ Flickr (CC)

Etter å ha vært skikkelig på hælene i tida fram mot påske var det deilig å få sitte i solveggen og slappe av i går. Innimellom andre gjøremål rakk jeg faktisk å lese gjennom Henning Fjørtofts bok Effektiv planlegging og vurdering. Rubrikker og andre verktøy for lærere. Den anbefales på det varmeste!

Jeg kjente meg altfor godt igjen i den etablerte læreren som Fjørtoft siterer og som sier at han vet hva en 3’er er, men han kan ikke forklare det. Opp gjennom årene har jeg nok gjort mange forsøk på å bli mer eksplisitt på hva som skal til for at en elev skal heve seg en karakter eller flere. Men jeg har aldri hatt noe verktøy som har lagt til rette for systematisk arbeid med det. Altfor mange av vurderingssituasjonene jeg har forberedt har hatt elementer av den lite konstruktive gjetteleken hvor elevene skal gjette hva jeg forventer.

Selv om jeg har lest andre omtaler av boka tidligere, hadde jeg ikke fått med meg at Fjørtoft til dels bygger på Grant Wiggins og Jay McTighes Understanding by Design. Den blogget jeg om for så lenge siden som i juli 2007, men det ble for tungt å dra i gang en planleggingsprosess basert på prinsippene deres. Men Fjørtofts enkle og brukervennlige bok har jeg faktisk tro på at kan omsettes i praksis.

Ett av Wiggins/McTighes’ prinsipper er den «baklengse planleggingsprosessen»: begynn med å identifisere kompetansemålene du vil oppnå; bestem så hvordan elevene skal dokumentere læringen og hvordan dette skal dokumenteres (vurderingssituasjonene); så setter du i gang og planlegger undervisningen som skal lede fra mot dette. Jeg tenker nok mye mer slik enn jeg gjorde for noen år siden, men å gjøre prosessen enda mer eksplisitt er nyttig.

Siden jeg er en notorisk dårlig planlegger, vil en slik arbeidsmåte tvinge meg til å tenke helt konkret på hva jeg vil at elevene skal vise. Jeg merker også at jeg i alle fall får sterke ambisjoner om å prøve en mer systematisk helhetstenkning rundt det Fjørtoft kaller pensumkart og modulkart. En av mine frustrasjoner i en ellers veldig positiv skolehverdag, er at jeg ikke synes vi har vært flinke nok til å hente ut potensialet i alt teamarbeidet vi gjør. Det blir for mye uke-til-uke-planlegging, selv om vi har en terminplan i bunn. Jeg innbiller meg at en slik ramme som det Fjørtoft beskriver i boka, vil være til hjelp i få mer struktur på det langsiktige arbeidet gjennom skoleåret.

Rubrikker har jeg bare så vidt begynt å bruke. Jeg ser at de kan være et veldig bra verktøy for å få ut den «tause kunnskapen» jeg har om vurderingskriterier. At de også vil ha en «washback»-effekt på elevenes arbeid er jeg ganske sikker på. Å lage gode rubrikker vil nok i alle fall i begynnelsen være ganske tidkrevende. Men fungerer de, vil de være  «stillaser» som elevene kan bruke til å skape framgang i sin egen læring. De er i alle fall mer konstruktive enn mange av de kommentarene jeg opp gjennom årene har skrevet etter at et produkt var levert inn til vurdering.

Rubrikker er stillaser for elevene. Boka til Fjørtoft er et bra stillas for oss lærere når vi vil prøve å utvikle den viktige vurderingsdelen av jobben vår.

Jeg kan tenke meg verre måter å svi av noen kroner på enn å be skolen kjøpe inn et eksemplar til alle lærere av denne boka. Om ikke det skjer, har jeg i alle fall en personlig preferanse: Vil du jobbe i team med meg neste år? Kanskje  jeg setter som betingelse at du leser Effektiv planlegging og vurdering først.


5 Responses to “Jeg melder meg som stillasbygger!”


  1. 1 trigress
    april 7, 2009, kl. 5:53 pm

    Heyhey – jeg tror det er meningen at du og jeg skal ha internasjonal engelsk neste år, skal vi ta en aldri så liten planleggingstreningsleir sammen?

  2. april 7, 2009, kl. 9:09 pm

    Det høres ut som en veldig bra idé! Intervaller og rubrikker?

  3. april 7, 2009, kl. 9:30 pm

    Henning Fjørtoft snakket veldig om den boka du her skriver om da jeg møtte han (vi gikk på hovedfag sammen ser du), og anbefalte den. Jeg har for øvrig skrevet en anmeldelse av boka som kommer i neste Norsklæreren. Ellers kjenner jeg meg igjen i det du skriver, det ble nesten en slags aha-opplevelse da jeg leste den. God påske!

  4. 4 Kjemikeren
    april 7, 2009, kl. 10:06 pm

    Godt skrevet, du plukker frem flere viktige poeng her. Kanskje kontrasten mellom oss ligger i at jeg er en hund til å planlegge, så jeg fant planleggingsdelen uinteressant, her skorter det på gjennomføring med stil enda. Skylder på manglende erfaring (men må vel legge det bak meg etterhvert…)
    Og jeg TENKER slik Wiggins/McTighes skisserer – jeg har i alle fall gjort det i stor grad i år. Hva skal elevene kunne i andre enden, hvordan vil jeg teste dette, hvilke arbeidsmetoder krever det av meg?
    Noen ganger er jeg rett og slett veldig veldig glad for at jeg ikke har gamle vaner som må vendes, at jeg fremdeles er i søken etter gode måter å gjøre ting på. Jeg har allerede konstruert store deler av neste år i mitt hode etter å ha lest denne boken. Og rubrikkene? Jeg er halvveis der. Jeg har skjønt poenget. Jeg har introdusert en del av tenkemåten for elevene.

    Og jeg må få skrevet et eget blogginnlegg om dette snart, ser jeg.

  5. april 7, 2009, kl. 10:07 pm

    @ Marita: Det er bra at dere ungdommer kommer inn i skolen og sparker oss gamlinger i skinnleggen slik at vi kommer oss ut av de sporene vi har gått om igjen og igjen! Vi har mye «taus kunnskap», men den er nok ofte ikke særlig nyttig for elevene våre.
    God påske til deg også!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: