26
Feb
09

Del&Bruk, McKinsey, arbeidsflyt og kilne egoer

Ning-nettverket Del&Bruk, som Ingunn Kjøl Wiig startet, har hatt en formidabel vekst. Det er en stund siden det passerte 300 medlemmer, og nye lærere som har lyst til å være med på den digitale delingskulturen strømmer stadig til. Dette ser ut til å være svar på et stort behov – kudos til Ingunn for et storartet initiativ!

Selv har jeg allerede hatt mine første givende diskusjoner med andre medlemmer i nettverket. Faggruppedelen av Del&Bruk tror jeg kommer til å ta av som en rakett. I kveld hadde jeg også tenkt å laste opp det første opplegget på den tilhørende wikien, men det får vente litt. Under kveldens løpsøkt på tredemølla fikk jeg anledning til å reflektere litt over nølingen.

Det ligger i sakens natur at jo mer krevende formen for deltagelse i en delingskultur er, desto færre vil det være som utøver denne formen i forhold til det totale antallet aktive.  De fleste vil bare se, ikke laste opp, enten det gjelder video på Youtube, bilder på Flickr  – eller, antagelig, undervisningsopplegg på Del&Bruk.

En rapport fra McKinsey (Finding Value in Web 2.0) som Arne Krokan siterte gode utdrag fra her om dagen slo meg som potensielt relevante også for et nettverk som D&B, selv om den vel var beregnet mer på næringslivet.  Krokan refererer seks punkter som avgjør hvorvidt man skal lykkes med det han kaller implementering av enterprise 2.0 (med stikkord som bruk av wiki, blogger, sosiale nettverk etc som verktøy). To av disse er:

3. What’s in the workflow is what gets used. […]
Participatory technologies have the highest chance of success when incorporated into a user’s daily workflow. The importance of this principle is sometimes masked by short-term success when technologies are unveiled with great fanfare; with the excitement of the launch, contributions seem to flourish. As normal daily workloads pile up, however, the energy and attention surrounding the rollout decline, as does participation. One professional-services firm introduced a wiki-based knowledge-management system, to which employees were expected to contribute, in addition to their daily tasks. Immediately following the launch, a group of enthusiasts used the wikis vigorously, but as time passed they gave the effort less personal time—outside their daily workflow—and participation levels fell.

Da jeg skulle laste opp historieopplegget jeg tenkte å dele i kveld på wikien, måtte jeg først registrere meg på den. Så måtte jeg finne fram til riktig sted å laste det opp. Det var et menyvalg for Opplegg –> Vgs, men ikke noe for Historie. Da jeg ikke visste om jeg kunne redigere navigasjonsmenyen, stilte jeg et spørsmål om det i diskusjonssida på denne vgs-siden i wikien. Det tar det sikkert litt tid å få svar på. Når jeg får klar beskjed om hvor jeg kan laste opp, må jeg foreta en filopplasting og skrive en litt utfyllende forklaring på hva dette er og hvordan det kan brukes. Dermed må jeg komme tilbake til saken senere.

Noe av dette er helt sikkert startvansker som vil ordne seg raskt. Men poenget mitt her er at selv når det blir enklere, er dette ikke noe som faller naturlig som del av en daglig arbeidsflyt. Det blir en ekstrajobb som det må finnes tid til innimellom tusen andre gjøremål. Her har vi som deltagere en kjempeutfordring med å bidra til smidige løsninger.

4. Appeal to the participants’ egos and needs – not just their wallets.
[…] a professional-services firm tried to use steady management pressure to get individuals to post on wikis. Participation increased when managers doled out frequent feedback but never reached self-sustaining levels.

A more effective approach plays to the Web’s ethos and the participants’ desire for recognition: bolstering the reputation of participants in relevant communities, rewarding enthusiasm, or acknowledging the quality and usefulness of contributions. ArcelorMittal, for instance, found that when prizes for contributions were handed out at prominent company meetings, employees submitted many more ideas for business improvements than they did when the awards were given in less-public forums.

Jeg må innrømme at da jeg tenkte på å laste opp dette opplegget i kveld, som jeg hadde brukt temmelig mange timer på å lage, streifet det meg et brøkdels sekund det som den nå korrupsjonsavsatte guvernøren i Illinois sa i telefonavlyttede samtaler da han prøvde å selge Obamas senatsplass til høystbydende: «“I’ve got this thing and it’s f**king golden, and, uh, I’m just not giving it up for f**kin’ nothing.»

Det var kanskje en litt annen erfaring som lå bak Torills opplevelse med nettverket hun startet for reiselivslærere. Som hun oppsummerer i overskriften på blogginnlegget sitt: «Det er lettere å bruke enn å dele».  Uansett, jeg tror vi har har å gjøre med en todelt forklaring. Vi har en pyramideformet deltagermasse i de fleste av disse nettverkene. På toppen av pyramiden er de få svært aktive, på bunnen er de mange som bare er innom og kikker. De sistnevnte tror jeg i stor grad er rammet av frykt for at det de eventuelt bidrar med ikke er bra nok. De førstnevnte opplever etterhvert – som Torill i sitt nettverk – at det blir veldig tungt når så få bidrar og de selv får forholdsvis lite tilbake.

Så hvordan kan vi kile egoene til de som føler at de må dra en uforholdsmessig stor del av lasset? Er det nok å satse på at D&B-deltagere skal smittes av Wikipedia-ånden og bruke tid og krefter i en uegennyttig aktivitet med begrensede belønninger?  Eller bør vi tenke  på «participants’ desire for recognition: bolstering the reputation of participants in relevant communities, rewarding enthusiasm, or acknowledging the quality and usefulness of contributions«?

Hvordan gjør vi i så fall det?


8 Responses to “Del&Bruk, McKinsey, arbeidsflyt og kilne egoer”


  1. februar 27, 2009, kl. 1:42 am

    Minner meg litt om ein del diskusjonar (har ikkje referansene i skrivande stund) eller forsøk på å rasjonalisere alle desse påstandane om deling og frivilligheit på weben, med utgangspunkt i underingar over kvifor folk i det heile gidd legge ned tid i prosjekt som Wikipedia og ei enorm bloggosfære med mange gode artiklar og bloggar. Vi har då ikkje alle tid til å blogge litt, rette opp ein Wikipedia-artikkel før vi gjer alt det andre vi skal for å tene pengar og halde ved like eit sosialt liv og ein familie?

    Eitt perspektiv på dette, som vel er ein slags delingsøkonomi, er at det er svært få som bidrar med mykje og svært mange som bidrar med ingenting, og ei eller anna kurve som teiknar seg mellom desse ytterpunkta. Dette går rundt av di vi er så mange — det er jo faktisk i tal mange men i prosent få som skriv Wikipedia-artiklar; aktiviteten er stor, men likevel liten. Ved sida av dette vil eg tru at når dei mange bidrar med litt (ein bloggpost her, eit svar på ein blogg der) blir det òg snakk om mykje til slutt; få gjer mykje + mange gjer lite = enormt med aktivitetar.

    Slik vil det vel bli, om enn nedskalert, på D&B òg, vil eg tru, der nokre bidrar mest, medan dei fleste bidrar med litt. Og det har eg faktisk litt tru på — eg trøystar meg med at eg kan hende ikkje (førebels) har så mykje å kome med, men at det at representerer eit nærvere og både potensielle og reelle bidrag i diskusjonar kan ha ein verdi i ein slik nettverkslogikk.

  2. februar 27, 2009, kl. 7:56 am

    Dette var interessante refleksjoner, både i hovedinnlegget og i kommentaren under. Selv tenker jeg at den enkleste formen for «collaboration» (eller samarbeid) er deling. Det krever lite og gir innsikt. Jeg delte en artikkel jeg fant via mine nettverk og delte en refleksjon. Denne delingen avstedkom igjen nye kommentarer og ny refleksjon over egen praksis. Dette er etter mitt skjønn en glimrende måte å utnytte nettverkets svake bånd på (jfr Granovetter).
    Neste trinn i collaboration-kjeden er samarbeid (cooperation) og det skapes gjennom felles refleksjon. Samarbeid krever mer enn deling, fordi det innebærer en gjensidig tilpassning.
    Når du skal dele undervisningsopplegget ditt er det enklest å legge det på egen blogg, tagge og gjøre det tilgjengelig. Det krever lite fra deg.
    Men når du skal dele i en wiki med andre, må du tilpasse deg en struktur som allerede finnes, dere som skaper sammen må foreta en gjensidig tilpassning.
    Det tredje og vanskeligste nivået er imidlertid kollektive handlinger. Da er kravet til gjensidig tilpassning høyest. Når dere skriver en artikel sammen på en wiki, er dette en form for samproduksjon eller en kollektiv handling.
    Og det er vel her, slik en har observert i andre sammenhenger. 1 % av deltakerne er aktive og bidrar med originale innlegg, 10 % er aktive og kommenterer, endrer/forbedrer, mens den store mengden av brukere bare er lurkere, som det het i gamle dager. De er inne og ser, bruker det de finner nyttig, men legger ikke noe tilbake til fellesskapet.
    Og det interessante med McKinsey-artikkelen er at den kan gi inspirasjon til å finne mekanismer som gjør at flere vil bidra.
    Derfor har delingen i seg selg en funksjon. Den inspirerer, gir ideere og er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for kollektive handlinger.
    Selv har jeg vært usikker på om en får den beste delingskulturen og de beste produktene ved å bruke nettsamfunn, slik som deloglær, eller om det er bedre å gjøre slik NRKbeta gjør, bruke blogger, lenke til blogger, bruke Twitter og andre tjenester som sender trafikk i de åpne nettverkene.
    Hva som er smartest får vi vel se på sikt. Foreløpig er delogbruk et lovende og svært bra tiltak. All ære til Ingunn og til dem som bidrar til å holde dette oppe. Her må det stadig være interessante meldinger, interessante opplegg å finne for dem som søker, for å holde trafikken oppe.
    Nyhetens interesse varer kort. Når vi vet at de fleste ikke vil bidra med eget stoff, er det viktig at de som faktisk bidrar også er hyperaktive en stund framover. Det er noe som heter kritisk masse, et litt ullent fenomen, men en må altså ha et visst antall aktive brukere for å få et nettsamfunn til å leve. Det er en vel på vei mot å få til🙂

  3. februar 27, 2009, kl. 10:42 am

    Svenskane ser i alle fall ut til å ha sett i gang noko glupt. Og dei er svenske.😉 Særs enkelt skjema for opplasting av opplegg, oversikteleg og godt.

    http://lektion.se/index.php

    Ingunn har sett i gang eit særs godt initiativ, men det nyttar ikkje om ho står der åleine. Mange lærarar med mange år i skulen har nok kjempegode opplegg liggjande i skrivebordsskuffa si. Med all mogleg respekt, så er eg redd mange av dei kviar seg for å leggje ting ut på nett av den enkle grunn at dei;

    a) Må finna fram til sidene som er aktuelle for å få delt opplegga. Ikkje lett i nettjungelen!
    b) Må settje seg inn i ei «ny» side. Startsiden, VG/Dagbladet og kommunens intranettside kan hende er den arenaen mange lærarar til dagleg vandrar rundt i når dei er i den digitale verda.

    Her saknar eg eit initiativ frå styresmaktene. Lenkjer til ressurssider burde vel strengt tatt finnast på http://www.udir.no/grep? Det er i alle fall noko eg tenkjer frå tid til annan…

  4. februar 27, 2009, kl. 12:50 pm

    Jeg har tenkt på noe av det samme. Jeg har tatt med skiturer i de flotte snøforholdene vi har nå i stedet for å sitte inne foran PC’en å dele masse opplegg. Når snøen smelter så kommer det noe fra meg. Jeg sammenligner litt med deling i matematikk som foregår via norsk Geogebrainstitutt. Det opplegget startet i høst og jeg ser at det fylles opp, sakte med sikkert, men også der det er få som bidrar, men det blir mye etterhvert. Kanskje kan man bruke Wiki’n direkte i undervisningen, slik at når man lager et opplegg til elevene så legger man det rett ut på denne Wiki’n med evt. lenke på egen It’slearning, da blir det ikke noe dobbeltarbeid. Men det er kanskje arbeid som må testes ut først….

  5. februar 27, 2009, kl. 8:56 pm

    Som de fleste sider ved menneskelig aktivitet, styres nok også deltakelsen i D&B og lignende av svaret på brøken innsats over nytte. Jeg antar at de aller, aller fleste i undervisningssektoren føler at de har nok arenaer å forholde seg til i utgangspunktet – møter i alle fasonger, klassene, enkeltelevene, fylket, udir, ITL/Fronter/etc, mmm. Dermed må nye arenaer oppfattes som a) verd bryet – og vel så det og b) mer verdifulle enn andre arenaer eller c) noe som fyller et behov som andre arenaer ikke gjør.
    Altså (som andre har sagt med andre ord): behovet for innsats må reduseres og nytten må optimeres. Hvis ikke må en basere seg på idealisme – og det fungerer mest i en startfase. Etter det vil arenaen dø eller overleve med idealistene/de spesioelt interesserte. Jeg har veldig lyst til å ha tro på at fellesskapet i form av en wiki vil finne en organisk form som gjør at mange bidrar. Det blir spennende å se når det har gått mer tid enn et par uker🙂 Det kan være at en form for morerator/administrator må tli for å holde orden på fagwikien.

  6. februar 27, 2009, kl. 10:22 pm

    Jeg er litt redd for at mitt innlegg skal oppfattes som unødvendig pessimistisk og tilbøyelighet til «raining on your parade» – men jeg ønsker jo virkelig at dette skal lykkes. Derfor synes jeg det var interessant med vinklingen fra McKinsey-rapporten, hvor man trakk fram tiltak for å motvirke den tendensen til dabbende interesse som en ofte ser i slike nettverk.

    Wikispaces som vi bruker som plattform for wikien nå har kanskje ikke så mye funksjonalitet som kan gjøre det enklere å legge inn ting, men jeg tror det er veldig viktig nå i startfasen å gjøre terskelen så lav som mulig. Så er det også et poeng som Arne Krokan skriver å få en kritisk masse – jo lenger sidene blir stående uten innhold (som tilfellet er i flere av mine fag), desto vanskeligere tror jeg det blir å få i gang en god prosess.

    Det svenske alternativet som Torger nevner ser veldig bra ut, selv om jeg ikke opprettet noen konto for å komme på innsiden for å ta en nærmere titt. Det ser bra ut å ha den søkefunksjonaliteten som de har mht skoleslag og fag osv, men også det at det blir et ensartet og gjenkjennelig grensesnitt for den som skal laste opp. Kan vi få til noe slikt på wikien?

    Vet ikke om det er en slags jernlov som tilsier at fordelingen mellom bidragsytere og «lurkers» er slik som Arne Olav og Arne skriver, men i så fall ser det jo litt dårlig ut: 1% av D&Bs medlemsmasse skulle være utgjøre 3-4 personer for øyeblikket. Hva skal til for å få flere til å bidra?

    Ellers har Arne Olav tatt opp en helt ny side ved saken i bloggen sin i dag som jeg ikke hadde tenkt særlig mye over, nemlig forholdet mellom D&B og det som ble kalt Lag 2 av NDLA. Godt spørsmål om det er rom for begge. Som han skriver, D&B har sine fortrinn ved at det er frivillig og ikke avhengig av offentlig støtte.

  7. mars 4, 2009, kl. 12:40 pm

    Jeg gleder meg til å få delt et par opplegg på wikien til d&b. Av flere grunner.
    1: Jeg vil skryte litt av det jeg har laget. Det er til og med blitt vurdert til bra av praksislærre.
    2: Sjansen til å være en «early adaptor» på d&b kiler mitt ego litt.
    3: Jeg synes delingskulturen er helt toppers, og håper den vokser seg stor. Det vil jeg være med på.
    4: Det jeg kommer til å legge ut har jeg fått god respons på av elever, og da vil andre elever sikkert ha nytte av det også. Og hvis jeg kan hjelpe flere elever enn de jeg kommer i direkte kontakt med så blir en liksom litt større enn en er.

    Og grunnen til at jeg ikke er redd for at det er bra nok, det er feelgoodstemninga i lærerkollegiet om dagen. Vi støtter hverandre alle sammen.

  8. mars 4, 2009, kl. 7:37 pm

    Jeg slutter meg til alt som står over her. Det er klokt sagt og verdt å tenke over. Siden det er sagt av personer jeg både respekterer og har forventninger til vil jag bare si at jeg ser frem til å finne bidrag fra alle dere som nå har kommentert her, på wikien til d&b i aller nærmeste fremtid ;D Det trengs nemlig – allerede i dag merker jeg en svak nedadgående tendens på statistikken for d&b. Vi kom så godt i gang, men det forsetter ikke sånn dersom vi ikke gjør noe for det. Tar dere utfordringen? (Jørn, du har lagt ut noe alt, jeg vet det🙂 )


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: