08
Nov
08

Konferanse i Sandvika: «Ja, og …»

Dagens konferanse på Sandvika videregående skole, «Tid for digitale løft«, ble en fin gjennomgang av noen kjente ting og litt påfyll av nye ideer. Akkurat da forsamlingen begynte å bli litt sigen og tankene ble dratt mot helg, dukket fenomenet Stig Hjerkinn Haug fra Stig og Stein opp og ga oss en vitamininnsprøytning av et foredrag. Ikke en PowerPoint-slide, ikke ett eneste visuelt hjelpemiddel, bare Stig i 45 minutter som skulle avmystifisere begrepet kreativitet. Noen lo så de holdt på å dette av stolene, de fleste nikket gjenkjennende til eksemplene, alle fikk noe å tenke på. Han tok blant annet fatt i den norske dyrkingen av de «alminnelige»; det er ikke noe større kompliment vi kan gi folk som har lykkes her i landet enn at de likevel er «helt alminnelige». Stig slo et slag for de ualminnelige, de som ikke tenker de samme tankene som alle har tenkt før, de som tør å dumme seg ut. De som vi gjerne prøver å holde i tømme på idemyldringsmøter med utsagn som starter: «Ja, men …». Mange skoler kunne nok ha godt av den lille kulturendringen som ligger i å endre dette til: «Ja, og …». La de sprø ideene myldre også, før vi etter en stund prøver å trekke sammen trådene for å se hva vi kan få til i praksis.

Av dagens foredragsholdere for øvrig var det vel David Williamson Shaffer (University of Wisconsin-Madison), forfatter a boken How Computer Games Help Children Learn, som presenterte det som mange vil oppfatte som de sprøeste ideene: skal dataspill virkelig inn i skolen? Skal alt være bare underholdning nå? Skal ikke læring være litt kjedelig og hardt for å virke ordentlig? De eksemplene Shaffer nevnte, er selvfølgelig ikke spill av typen World of Warcraft eller Grand Theft Auto. Det dreier seg om spill utviklet for pedagogiske formål, blant annet et som trener opp deltagerne til å drive byplanlegging. Han påsto at spillet på en helt annen måte enn tradisjonell undervisning lar deltagerne få gå inn i rollen de spiller, slik at de utvikler en type profesjonalitet som de ellers ikke ville fått. Han gjorde også et viktig poeng av at rammen rundt spillet ikke er bare selve spillet, men den sosiale settingen der deltagerne befinner seg. Spillet påvirker denne settingen – eksempelvis ved adferdskorrigerende utsagn av typen: «nå oppfører du deg ikke særlig profesjonelt» dersom noen av spillerne ikke følger spiller regler.

Sandvika vgs skal nå samarbeide med Shaffer om utprøving av et spill. Dette vil vi høre mer om! Foreløpig er det jo lite spill utviklet for det pedagogiske markedet, og det norske markedet vil kanskje alltid være litt i minste laget til at vi får noen overflod. Men dette åpner spennende muligheter.

Spill er kanskje en mulig måte å aktivisere og fenge elever som ikke finner seg til rette i dagens skole. Ekspedisjonssjef Øystein Johannessens innlegg var inne på noe av det som er et politisk hovedfokus for tiden, nemlig frafallsproblematikken. Det er jo et kraftig signal om at noe er alvorlig galt i skolen når 1 av 3 ikke fullfører videregående. De som vil ha «ro i skolen» og slutt på det evige maset om forandringer, må forklare hvordan mer av det samme skal løse dette kjempeproblemet.

At vi skal bruke digitale hjelpemidler mer, var nok alle tilstedeværende enige om (det var ikke et helt tilfeldig utvalg av lærere …). Hvordan de skal brukes, er det helt sikkert uenighet om. Det er mulig jeg overtolker, men jeg tror at det muligens ligger en liten spenning mellom to grunnholdninger som lå under to av de andre innleggene. Rune Krumsvik (fra UiB, forfatter av bl.a. Skulen og den digitale læringsrevolusjonen) vektla kvalitetssikring, kontroll og nivåtilpasning i sine kriterier for hva som er gode digitale læremidler, og viste i stor grad til redaksjonskontrollerte nettsteder som NDLA og naturfag.no. Han fokuserte også på betydningen av klasseromsledelse og muligheten for å bruke verktøy til å styre elevenes databruk.

Ingunn Kjøl Wiig og Arne Krokans fellesinnlegg, på den andre siden, var klart mer Web 2.0-inspirert: verktøy som blogg og wiki med vekt på elevproduksjon er vel mer konstruktivistisk orientert. Kollega KJ og jeg lurte i pausen på om det var tilfeldig at disse to hadde henholdsvis samfunnsfag- og filologbakgrunn, mens Krumsvik, såvidt jeg kunne forstå, hadde naturfagbakgrunn. Er det mer meningsfylt i naturfag å studere en fiks ferdig animasjon av fotosyntesen på et kvalitetssikret nettsted som naturfag.no enn å lage wikier med elevenes egenproduserte tilnærming til samme tema? Er Web 2.0 noe som egner seg for noen fag, men ikke for andre? Jeg vet for lite om matte og naturfag til å si noe fornuftig om det.

Men det som i alle fall synes klart, er at vår forståelse av hva denne digitale læringsrevolusjonen egentlig innebærer, kan være nokså forskjellig fra lærer til lærer, fra fag til fag, og fra skole til skole.

Utveksling av erfaringer og synspunkter er det som kan bringe oss videre. Derfor er samlinger som den i dag nyttig. Vel blåst, Sandvika!


10 Responses to “Konferanse i Sandvika: «Ja, og …»”


  1. november 8, 2008, kl. 12:01 pm

    Speltips: t.d. foodforce utvikla av WFP: http://www.food-force.com/
    utviklingsinvestoren: http://www.utviklingsinvestoren.com/templates/Guide.asp?page=4&lang=no
    oilsim: oilsim.no / oilsim.com

  2. november 8, 2008, kl. 12:45 pm

    Interessant å lese oppsummeringen din. Det er sant, det kan godt være en liten motsetning mellom Arnes og min tilnærming og Rune Krumsviks, men egentlig tror jeg at det må være «ja takk, begge deler», hvert til sitt bruk. Noen ganger må vi stramme inn og styre, andre ganger kan vi la dem få friere tøyler. Det er uansett viktig at rammene er tydelige. Nå som jeg har mer erfaring ser jeg at det er et forbedringspotensiale i struktureringen av elevbloggingen, og jeg tar det med i planleggingen videre. Så synd at vi ikke fikk hilst på hverandre, jeg visste ikke at du var der. Neste gang!

  3. 3 Kjemikeren
    november 8, 2008, kl. 2:59 pm

    Til spenningen mellom Ingunn K Wiig/Arne Krokan og Rune Krumsvik:

    Jeg tror nok deler av forskjellen ligger i fagenes egenart, ja. Naturfagene og matematikk åpner kanskje ikke for den samme grad av kreativitet som ligger i f.eks. språkfag. Elevene skal ikke skape noe nytt gjennom det de lærer, de skal lære etablerte sannheter. I stor grad, i alle fall.

    Jeg har foreløpig ikke funnet noen naturlig plass for f.eks. wiki i min undervisning (for tiden kjemi, men tanken min gjelder også naturfag og matematikk). Ikke fordi det ikke kan brukes, men fordi jeg stiller litt spørsmål ved nytten. Hvis wikien ligger åpent på nett, hva skal da neste års elever gjøre? Bygge videre fra fjorårets? Men de skal jo lære det samme, ikke mer. Det er satt litt på spissen, men tankene mine ligger omtrent der.
    På den annen side har man jo f.eks. tankekart som man kan lage på nett i samarbeid i stedet for på hver sin pc. Det fenget i alle fall noen av elevene mine…

  4. november 8, 2008, kl. 5:27 pm

    @Frøydis: Jeg er uenig med deg i at en wiki ikke er nyttig for dine elever. Vi har også mye «puggestoff», særlig i vg3. Men jeg ser på wiki-skriving som en prosess der verdien ligger i at elevene produserer egne tekster og gjennom det lærer seg til å sette egne ord på stoffet. Dersom de skal gjøre det må vi ha en strategi for hvordan tekstene skal produseres, for eksempel ved å la dem ta utgangspunkt i småtekster de har skrevet fra før som svar på oppgaver fra bøkene eller lignende, og deretter viderutvilke dem på wikien. For å hindre at det blir ren kopiering til neste år vurderer jeg å slette hele wikien når vi er ferdig – det er ikke sikkert at den trenger å bli liggende til evig tid.

  5. november 8, 2008, kl. 5:38 pm

    @ Guttorm: takk for gode tips – de skal sjekkes ut!

    @ Ingunn: Dette innlegget skrev jeg bare ut fra inntrykkene som var fremst i minnet i går kveld – det var så mange mulige innfallsvinkler til de tingene som ble tatt opp at jeg må komme tilbake til noen av dem. Særlig Krumsviks innlegg inneholdt mye å tygge på som jeg må sjekke ut videre. Men ligger foredragene ute noe sted – jeg fant dem ikke?

    Når det gjelder Web 2.0 kontra mer «lukkede» verktøy, tror jeg også at «ja, takk, begge deler» er riktig svar. Men det er litt interessant å se på hvor fagspesifikke eller generelle forskjellige verktøy er. Vi fra Frogn diskuterte litt på vei hjem i går hvordan vi følger opp noen av tankene fra konferansen, og ett av spørsmålene var nettopp: for hele kollegiet eller for hver avdeling for seg.

  6. 6 Kjemikeren
    november 8, 2008, kl. 11:44 pm

    @Ingunn: Jeg ser absolutt nytten – i et «isolert» årskull! Jeg er ekstremt strukturert og systematisk i fag-arbeid selv, og ville elsket muligheten til å gjøre slike ting da jeg var elev/student. Og med sletting gir det noe mer mening over tid.
    3. klassen min er verken motivert eller innstilt på den typen arbeismåter. 2. klassen er. Så jeg får se – kanskje neste år? Jeg slites litt mellom å lage struktur for elevene og la dem lage den selv (vet det var en diskusjon om det også for en tid tilbake).

    Uansett er fag, elever og lærere forskjellige. Web2.0 og andre digitale verktøy åpner mange, mange muligheter, det er ikke nødvendig at alle tar i bruk alt. Men man kan ikke utelukke alle.

  7. november 9, 2008, kl. 3:01 pm

    Interessant lesing, hovedinnlegget og alle kommentarene. Hyggelig å høre at konferansen var bra. Jeg har en blandet fagkombinasjon, matematikk og samfunnsøkonomi i år, og jeg ser Ingunns vinkling og Krumsvik vinkling, og er enig med Ingunn: Ja takk, begge deler. Spesielt at det er prosessen som er målet. @Frøydis, tror det er lurt at vi hjelper dem med strukturen. Dette er også spesielt nyttig i de fagene (det er de fleste) hvor de får ha alle hjelpemidler til skriftlig eksamen. Dette kan hjelpe dem til å få strukturpå tekster, arbeid med mer. En anne ting:

    Jeg har et forslag som jeg har lagt ut på konferansens blogg: Tid for digitale løft, kunne dere tenke dere noe slik? http://digitalkonferanse.blogspot.com/. Dvs Samle alle blogger, fagwikier et sted. Foreslo netvibes, men der er det kanskje bare en bruker? Wiki er da greiere. Andre forslag? Krever ikke så mye arbeid. Hvem av oss kan legge til hvem som helst. Gjerne med en kort beskrivelse av hvilke fag vedkommende engasjerer seg i. Er det flere fag eller generelt, kan samme peker legges flere steder. Ingunn og jeg kan sikkert bygge den opp.

  8. november 9, 2008, kl. 4:44 pm

    Forslag om å samle «alt» på ett sted dukker opp med jevne mellomrom – jeg diskuterte det f.eks. her og her).

    Hvis det bare er snakke om å ta RSS-feed fra eksisterende blogger og wikier og samle disse på ett sted, ser jeg at det kan være realistisk. Da kunne en kanskje også bygge opp en kritisk masse av bidragsytere og lesere som kunne bringe oss litt videre.

    En wiki kunne bygges opp med en side for mer generelle skole/IKT-temaer og undersider for hvert fag. Wikispaces er bare ett av mange verktøy som sikkert kan brukes til noe slikt.

  9. november 29, 2008, kl. 8:55 am

    Innleggene og kommentarene viser at vår forståelse av HVA vi kan gjøre er i ferd med å endre seg,. I første fase var de fleste mest opptatt av AT noe måtte gjøres. Når en tredel av elevene blir borte under marsjen er noe galt, men HVA? Og hva skal vi gjøre med det+
    Mange har begynt å bruke digitale læremidler og bidratt til å skape digitale læreprosesser. En ting som slo meg etter å ha lest dette blogginnlegget, er at naturvitenskapene ofte opererer med et mye mer fiksert verdensbilde enn samfunnsvitenskapene/humaniora. Newtons lover er ganske faste, og helt like over hele verden, mens forholdene mellom mennesker er svært ulike og også i stadig forandring. Vi får nye sjangere i litteratur, nye konstellasjoner av mennesker som snakker sammen og nye rammevilkår for våre sosiale aktiviteter.
    Disse forskjellene kan også ha noe med hvordan vi skaper vår digitale praksis. Humanistene blir opptatt av mulighetene for refleksjon, og naturviterne fasinert av mulighetene for visualisering av prosesser (som fotosyntesen).
    Jeg tror dette er en innledende fasinasjon og tror vi over sikt kommer til å like begge deler, og vi kommer også til å få andre typer praksiser, som vi ikke har skjønt hva er i dag. Derfor er jeg enig med Ingunn, som sier ja takk begge deler.
    Terskelen for å dele refleksjon og innsikt gjennom blogger og wikier er imidlertid mye lavere enn terskelen for å lage en flash-animasjon. Samtidig er det også vanskeligere for mange å dele av seg selv, som en gjør gjennom å skrive og kommentere blogger og wikier, enn å lage noe som publiseres etter en gammel tradisjon, selv om verktøyene og utrykksformene er nye.
    Jeg jobber med å stable et prosjekt på beina som skal teste ut mange av de nye uttrykksformene, og inviterer alle som vil inn i nettverket. Søknad til Norgesuniversitetet er under utarbeidelse og jeg kommer til å arbeide sammen med en ressursgruppe fra videregående skoler. Dere har kommet lenger på de fleste områder enn en har gjort på universitetene.
    Dere finner en kort prosjektbeskrivelse (under utarbeidelse – bidra gjerne) og en tabell der dere kan melde dere som deltakere, hvis dere har lyst til å arbeide litt tettere på prosjektet de neste to årene🙂
    Se http://nettverk.wikispaces.com


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: