25
Oct
08

Effekt av PC-bruk i skolen? Tenk «disruptivt»!

Jeg er ikke glad i sjargong. Men av og til er jeg om språklærer nødt til å innse at det kanskje er nyanser som ikke helt fanges opp om vi insisterer på å finne eksisterende synonymer for nyord som dukker opp. «Disruptiv» brukt om visse teknologier er et slikt ord – det fins ikke i bokmålsordlista og det gir bare gir 560 treff om vi gjør et Google-søk på norsk. Ikke er jeg så overvettes begeistret for å anvende business-tankegang om skolen heller. Likevel synes jeg det vi skal være på utkikk etter ting vi kan lære uansett hvilket samfunnsområde innsiktene hentes fra.

Det engelske ordet ‘disruptive’ dukker opp i en debatt på Britannica Blog under overskriften «Brave New Classroom 2.0.» Her er tre par av debattanter som presenterer ganske diametralt motsatte oppfatninger av teknologiens plass i skolen. Det er velkjente Michael Wesch (The Machine is Us, A Vision of Students Today, osv). På motsatt fløy har de tatt med jusprofessor David Cole fra eliteuniversitetet Georgetown, som forklarer «Why I Ban Laptops in My Classroom«. Ikke så veldig mye nytt fra noen av sidene her.

Det var Michael Horns innlegg «Technology Can Have a Positive Impact on Education: Deploy It Disruptively!» som for meg presenterte det mest tankevekkende perspektivet. Begrepet er hentet fra business, selvfølgelig: mens markedsandeler vanligvis vinnes ved å gradvis forbedre ytelsen eller redusere prisen på en vare, kommer disruptive teknologier inn og undergraver status quo på en av to måter: enten ved å skape et helt nytt marked for noe, eller ved å tilby noe som er så mye billigere enn eksisterende produkter at det oppfattes som noe helt nytt. Apple er det klassiske eksempelet på det første: den personlige datamaskinen ble ikke lansert som en konkurrent til datidens stormaskiner, men som et leketøy. Nå er den det selvfølgelige verktøyet for all virksomhet, både privat og offentlig. Horn nevner Toyotas inntreden på det amerikanske markedet som et eksempel på den andre typen disruptiv teknologi. I dag konkurrerer de, gjennom luksusmerket Lexus, også i toppsegmentet av markedet. Men de begynte med en liten Corona som det fantes ett eneste kjøpsargument for: det var en helt ny priskategori for nybiler, og plutselig hadde grupper råd til å kjøpe slike i stedet for bruktbiler.

Så spør Horn: fins det noen «uutnyttede markeder» i skolen? Ved første øyekast kan det synes som om det ikke gjør det; tross alt er det obligatorisk skolegang for alle, der som her. Men: «Looking deeper, however, reveals many pockets of non-consumption where students would embrace computer-based learning because their alternative is nothing at all.»  En ting er fjernundervisning i avsidesliggende områder; det er utvilsomt relevant i grisgrendte strøk av Norge der små skoler kjemper en konstant kamp mot kommunale sparekniver.

Men det som er den mest interessante «pocket of non-comsumption» for meg, er tilpasset opplæring. For det er nok slik at selv om jeg i høst omsider har fått oppfylt drømmen om å jobbe med klasser utstyrt med bærbare PC’er, er mye av strukturen rundt jobbingen den samme: vi har lik progresjon for alle, vi jobber i stor grad med de samme «tekstene» (i vid betydning), selv om vi har flere måter å jobbe med dem på med dette nye verktøyet. Skulle jeg være riktig negativ i min egenvurdering, ville jeg kanskje være enig med Horn om vi er skyldige etter denne tiltalen: «… schools have done what every organization does when it sees an innovation. Its natural instinct is to cram the innovation into its existing model, which adds cost but doesn’t transform anything.» Han sier at det ikke er det minste overraskende at jusprofessor Cole forbyr bruk av PC’er under sine forelesninger. Hvis alt han gjør er å forelese og samtale med studentene sine, er det ikke særlig mye vunnet ved å ta med seg en PC inn i forelesningssalen. Derimot er det mye å tape i form av distraksjon og manglende evne til å delta i klassesamtalen.

Jeg synes PC’ene har vært et fantastisk tilskudd til min verktøykasse for å variere oppleggene. Men direkte disruptivt har det vel ikke vært. Til det tror jeg det kreves mer vågale oppbrudd fra de gamle rammene, noe som i sin tur forutsetter samarbeid. De fysiske og mentale «veggene i klasserommet» er der fremdeles og legger veldig mye av føringene for hva vi gjør og, ikke minst, hva vi ikke gjør.

Lokalavisen Amta hadde en liten notis her om dagen om at Akershus har bevilget 40 millioner kroner til bærbare PC’er i videregående. Rent bortsett fra at vi har en interesse av å skape bedre læring, kan vi nok i ikke altfor fjern fremtid bli stilt følgende spørsmål under litt større overskrifter: Hva har egentlig effekten vært?


4 Responses to “Effekt av PC-bruk i skolen? Tenk «disruptivt»!”


  1. oktober 29, 2008, kl. 9:01 pm

    Interessant tema, men jeg forstår det egentlig ikke helt. Begrepene er uklare for meg. Har blogget litt om artikkelen til Horn i kveld. Kanskje vi en gang klarer å løse dilemmaet med 30 elever og 30 ulike behov? Det hadde vært noe.

  2. oktober 31, 2008, kl. 9:49 pm

    Hei Jørn. Leste boken hans for 2 måneder siden og ble veldig begeistret.Er enig med deg, online learning (stort i USA) og tilpasset opplæring treffer meget bra. For alternativet er som kjent «nothing at all». Ingunn og jeg skal til USA i desember og se han holde dette foredraget. Gleder meg veldig til det!

  3. oktober 31, 2008, kl. 11:41 pm

    Kjente ikke til boka, men den ser interessant ut. I omtalen fra Publishers’ Weekly gjengitt på Amazon står det at sselv forfatterne ser løsningene sine som litt søkte, men slik er det kanskje med det som er visjonært. I alle fall verdt å utforske. Misunner dere som får dra til USA på konferanse, da!

  4. november 7, 2008, kl. 2:43 pm

    Jeg tror absolutt at denne teknologien har disruptiv karakter. Fikk forleden dag demonstrert hvordan en lærer fra skolen i Norge underviser klassen sin i Ungarn i matematikk via videokonferanseutstyr, tabletPC, Skype, MSN og SmartBoard. Var imponerende. Han sa at det eneste han ikke kunne gjøre var å ta på dem. Dette hadde ikke vært mulig uten den nye teknologien. Hadde og i dag en entusiastisk samtale med en skoleleder som hadde «oppdaget» SmartBoard, og så et ubegrenset antall med nye muligheter. Der er definitivt «hull» som teknologien kan fylle. Vil ellers anbefale Disrupting Class av Clayton Christensen på emnet.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: