22
Oct
08

Republisering – svar til Ingunn

[Ingunn på Tanketråder har et innlegg som har satt i gang en livlig diskusjon. Hun svarer på Michael Wesch’ utspill om hvorfor skolen ikke engasjerer elever. Siden min kommentar der borte ble lang som et innlegg, republiserer jeg det her:]

Til en viss grad tror jeg strukturene som vi opererer som en del av i skolen gjør dette til et problem som aldri vil finne noen lykkelig «løsning» på – hvis løsningen skal være at ungdommer i videregående skole skal være like entusiastiske i sin læring som et lite barn som utforsker verden.

Vi har en læreplan å forholde oss til; vi kan ikke velge å kutte ut noen kompetansemål fordi de ikke fenger. Vi dumper en gjeng på 30 eller 60 eller 90 elever i en gruppe fordi de er født samme år og bor i nærheten av hverandre; vi kan ikke tilpasse hvert eneste arbeidsmål til hver enkelt ungdoms interesser. Vi skal gi en vurdering av elevenes kompetanse, i alle fall helt til slutt (og så skal vi gi vurdering underveis for å hjelpe dem å lære). Vi må få dem til å produsere ett eller annet som kan brukes til denne målingen og veiingen. Osv osv.

Det jeg mener er at det må nødvendigvis bli noen kompromisser i hverdagen. De som ikke orker det, får gjøre som Clay Burrel, og slutte å undervise (han har i hvert fall sabbatsår i år for å slippe unna det han kaller «schooliness»).

Når det er sagt, må vi jo selvfølgelig prøve å gjøre jobben så interessant som mulig for elevene. Da er det å knytte an til ting som foregår i den verden som skolen faktisk er en del av selvfølgig viktig. Ikke alle er så «heldige» som Anne Cathrine, som får en økonomisk krise i fanget i økonomifaget sitt. Men de aller fleste kompetansemål i læreplanene kan kanskje aktualiseres på en eller annen måte. Ikke akkurat noe briljant eksempel, men vi gjennomgikk noe såpass sært som føydalisme i høymiddelalderen i historie i går. Da brukte vi denne artikkelen fra Aftenposten om føydale trekk ved dagens stammesamfunn i det nordlige Pakistan – likheter og forskjeller?

En som er en mester i å trekke inn ting fra «verden utenfor skolen,» er mattelæreren Dan Meyer på dy/dan-bloggen. Nå har han en runde gående med en utfordring til leserne sine; han legger inn et foto eller en videosnutt og spør rett og slett: hva kan vi bruke dette til? Ett av innslagene var to fotos – ett av et bislkilt fra California og ett med et bilskilt fra Costa Rica, det første med en bokstav og noen tall, det andre med bare tall. Det strømmet på med forslag til hva slags matteproblemer dette kunne brukes til å illustrere. Poenget er at det er utrolig hva man kan bruke for å trekke forbindelser mellom skolen og —- «virkeligheten».

Benytter anledningen til å skrible ned dette mens elevene mine sitter fordypet i ett av de verste eksempler på «schooliness» som fins: VG1-elevene skriver essay (eller stil, som vi vel ville kalle det på norsk). It’s a dirty job, but someone’s gotta do it — poor bastards ….


1 Response to “Republisering – svar til Ingunn”


  1. oktober 22, 2008, kl. 11:22 am

    Takk for langt og interessant svar på innlegget mitt. Jeg mener selvfølgelig ikke at vi alle skal gjøre som Clay Burell og slutte å undervise fordi det er for frustrerende med «schooliness». Ære være ham for å ha kommet med mange spennende tanker om undervisning, men dersom alle gjorde det ville det ikke bli mye greie på neste generasjon elever eller lærere. Vi får glede oss over de glimtene av pedagogisk suksess som de fleste lærere opplever, og jeg for min del leter videre etter nøkkelen til flere glimt og mer entusiasme hos elevene mine også.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: