13
May
08

Bærbare: A Tale of Two Schools

Det var en gang to skoler som skulle la alle elevene sine få bærbare datamaskiner.

Den ene fikk et laaaangt forsprang. Den kjøpte inn maskiner og rigget opp trådløst nettverk lenge før en gjennomsnittslektor hadde hørt så mye som rykter om at noe slikt kunne være mulig. Og det var ikke lenge før skolen vant åtgaum ikke bare hos misunnelige naboskoler, men langt utenfor kongeriket med.

Men alt var ikke bare fryd og gammen. En ting var nå at det trådløse nettverket titt og ofte ikke virket og at maskiner stadig måtte repareres. Verre var det at elevene gjorde alt annet enn det de egentlig skulle. Var det ikke World of Warcraft så var det Facebook, og å høre etter hva de flinke lærerne deres sa var jo helt uinteressant når de måtte svare på MSN-meldinger flere  ganger i minuttet. «Det skulle være frihet, men det ble visst fritt fall,» sukket mang en lærer.

Derfor bestemte de seg for at her måtte noe gjøres. Riktignok var de bærbare PC’ene nærmest som skapt for å gi elevene større frihet i skolehverdagen sin, men det fikk da være måte på frihet. Så de satte i gang å stramme inn tøylene. Til slutt var det ikke en ting elevene selv fikk frihet til å velge om de ville gjøre eller ikke gjøre; lektorene hadde tatt full kontroll over de forbaskede PC’ene. Ja, så sterk strammet de inn at etter ti år kunne lektorene fornøyd rette ryggen og si: «Se nå, nå har vi gjenvunnet vår autoritet. Dette er hva skole handlet om før, og dette er hva skole handler om nå: vi formidler vår kunnskap, og elevene tar imot.»

Den andre skolen begynte lenge etterpå. Ja, for å si det om sant var så var den vel ikke påtenkt en gang da den første skolen begynte med PC’ene sine. Kanskje var det derfor  de tenkte helt annerledes. De tenkte vel rett og slett at det var litt ulogisk å gjøre ting på akkurat samme måten som de alltid var blitt gjort når de nå hadde så fine, nye verktøy.  Kanskje læring ikke bare handlet om formidling, men om å skape noe. Det passet PC’ene aldeles utmerket til. Så de drysset ut ideer til elevene om ting de kunne gjøre: blogging, PhotoStory, wiki, podcast og alt de hadde snappet opp når de sjøl brukte PC’ene sine til å surfe rundt på Web 2.0.

Og tror du ikke at det var dager da elevene rett og slett glemte å sjekke Facebook – i alle fall i opptil en time av gangen! Og å spille spill hadde de rett og slett ikke tid til, for PhotoStory’en skulle jo være ferdig før fagdagen var over.

Slik hadde det seg at to skoler valgte helt ulike måter å bruke det samme redskapet på. Og hvis du syns at dette minner om skoler du har hørt om, så er det nok helt tilfeldig, for dette var bare et lite eventyr jeg hørte på superbrukersamling for it’s learning i dag.


3 Responses to “Bærbare: A Tale of Two Schools”


  1. mai 13, 2008, kl. 6:59 pm

    Se det var fortellingen sin! Noen ganger er det de lykkelige sammentreffene som får ting til å skje, f.eks at læreren tilfeldigvis finner ut at blogging er kjempegøy:-)OG at elevene verdsetter å bli tatt på alvor, selv om noen ikke takler ansvaret de får ved det.

  2. mai 13, 2008, kl. 7:12 pm

    Applaus, applaus!
    Selv har jeg sittet på FAU-samling og diskutert muntlig eksamen (48-timersmodell er fyfy det… derfor har jeg ingen å støtte meg på når jeg for første gang i mitt liv skal lage eksamensoppgaver). Til slutt fikk vi en liten innføring i digitale hjelpemidler i matematikk. Artig, særlig fordi jeg selv sitter på et skjønnsomt utvalg, og kunne «konkurrere» med foredragsholder om å regne oppgaver…

    Jeg ser at selv jeg, som er på grensen til «digital innfødt» selv, har endret mye av min tankegang det siste året. Det å lese andres mer eller mindre pedagogiske blogger har åpnet en ny horisont. Jeg får masse små ideer til hvordan jeg skal få elevene med meg, og tidvis funker det🙂 (Lage nettside funket ikke – for de ante ikke hvordan…)

  3. mai 15, 2008, kl. 8:44 am

    Morsom historie! La oss håpe at disse samtaler og historier sprer seg i miljøet og er til inspirasjon for flere. Det eneste vi er helt sikre på er at vi ikke er i mål. På lang nær! Og det gjør også jobben så utrolig spennende! For vi er på vei mot noe stort det er jeg sikker på! Spennende at så mange er opptatt av dette nå!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: