23
Feb
08

Elevblogging: «business or pleasure?»

Jeg fortsetter å filosofere litt over elevblogging selv om jeg midlertidig har gitt opp mine egne forsøk med det. Nylig ble jeg oppmerksom på Inger Ingunn Kjøl Wiig på Sandvika videregående som ser ut til å ha fått en flying start på sitt bloggeopplegg. Hun bruker det i norskfaget og hele klassen blogger. Dette virker veldig lovende, og jeg venter spent på å følge med på videre rapporter om hvordan det går. Jeanette på Diginalet anbefaler også at elevblogging bør være tett knyttet til læreplanen.

Clay Burell på Beyond School har etterhvert beveget seg lengre og lengre bort fra en slik tilnærming – hvis jeg leser ham riktig. I en post for en måneds tid siden med tittelen «For now just let them detox and be writers,» skriver han:

I want students to fall in love with writing and self-publishing. (And by “writing,” I mean digital”communiciation,” more accurately, via whatever multimedia expression best suits your individual intelligence: if your strength is speaking or music, I want podcasts; if it’s acting or drama writing or filmmaking, I want movies; if it’s photography, so be it; etc.)

If they’re going to fall in love with regular “writing,” to return to it voluntarily and become habituated to an expressive, communicative (digital) life, it’s certainly not going to be so because I’m assigning them schooly homework. I don’t want my students to become English professors. I want them to become self-directed communicators of whatever their passions and interests are.

[…] 

I also can’t forget that some students will never take to voluntary expressive arts, period. I could force all students to write about a schooly thing (which could be a “good” topic, but the very act of it being teacher-prescribed still makes it schooly by definition), and try to force blood that way from the unwilling student turnips. But the cost of that? I’m quite likely forcing those who do have an authentic writer in them away from their authentic writing desires.»

Nå medgir Burell at hans oppfatning om at elevenes forhold til skriving er så forgiftet at de trenger en «detoxification» kan være farget av hans erfaringer i det ekstremt resultatorienterte koreanske skolesystemet der han jobber. Men begrepet «skolsk» tilsvarer hans skjellsord «schooly», og det er muligens et relevant ord i en norsk diskusjon om dette. Er vår iver etter å teste ut nye skrivearenaer i skolesammenheng noe som legger en klam,  «skolsk» hånd over noe som elevene kunne brukt til å få et mer autentisk, personlig uttrykk for skrivingen sin?

Noen elever tar åpenbart til bloggingen som fisk til vannet og føler at de virkelig får utløp for kreative krefter som de ikke kunne fått brukt på andre måter. For andre blir kanskje bloggskriving nok et ulystbetont stykke «arbeid» som de pålegges av oss lærere.

Jeg tenkte litt på følgende scenario: hva om vi hadde en rektor som var virkelig bitt av Web 2.0-basillen og hadde bestemt seg for at dette var noe som skulle tas i bruk på skolen. Som et første steg bestemmer hun at alle ansatte skal opprette sin egen blogg og skrive minst to blogginnlegg i uka om sine tanker og følelser og praksis knyttet til digitale verktøy. Ville det bli møtt med jubel? OK, eksemplet er søkt, fordi vi lærere ikke er underlagt noe læreplankrav om at vi skal produsere tekster om noe som helst. Men elever er forskjellige, akkurat som lærere. Kan vi oppmuntre til bruk av digitale verktøy samtidig som vi gir elevene større valgfrihet i hvilke verktøy de kan bruke?

Mye av begrensningen i forhold til en slik tanke ligger vel i behovet for evaluering. Men nå som formativ vurdering vektlegges så mye sterkere i forhold til summativ vurdering, skulle det kanskje også ligge bedre til rette for at man ikke nødvendigvis må ha den samme millimeterrettferdigheten i forhold til hvilke oppgaver elevene skal løse. Hvis en elev føler at bloggskriving er en god og morsom måte å utvikle skriveferdigheter på, velger hun det. Medeleven som liker filmmediet, lager manuskript og produserer en kortfilm, for eksempel.

Man kan selvfølgelig mene, som Alfred Oftedal Telhaug, at «at alt se­ri­øst fag­lig ar­beid er en dypt en­som sak» som  med nødvendighet må medføre skuffelser og er en evig kamp for å overvinne elevens iboende dovenskap. Men hvis vi tror at skolens ulystbetonte «business» faktisk kan erstattes av litt «pleasure» av og til, skal vi kanskje være forsiktige med å pushe våre nye verktøy for hardt på elevene?  


6 Responses to “Elevblogging: «business or pleasure?»”


  1. februar 24, 2008, kl. 9:54 pm

    Veldig interessante tanker. Jeg tror helt sikkert at mange elever blogger fordi de «må». Samtidig ser vi hos oss at noen av de som hittil har vært veldig anonyme og ikke gjort mer enn høyst nødvendig i skriftlige aktiviteter, nå blomstrer og skriver på eget initiativ, de skriver bedre og mer enn før. Blogging passer nok ekstra godt for dem som er opptatt av det visuelle i tillegg til det kommunikative. Det er også et godt format for korte tekster. Vi åpnet for en frivillig bloggeuke nå etter ferien, og hittil har minst 10% av elevene blogget – i ferien! Det blir spennende å se hvor mange som gjør noe på bloggen i løpet av uka. (og for ordens skyld: jeg heter Ingunn :-))

  2. februar 25, 2008, kl. 11:50 am

    Jeg tester også ut blogging med mine elever i 2. klasse. Minuset er at de ikke har bærbare, og vi har få timer på datarom, men de får lekser hjemme som er å skrive innlegg på bloggen. Noen gjør det, andre ikke, og selv om det er noe de «må», så synes jeg jo de er ganske heldige som faktisk får blogge som en del av norskfaget!!! Det må da være ganske mye morsommere enn det vi gjorde da jeg gikk på vgs. (selv om det bare er 10 år siden). Dessuten tenker jeg at det må være noen ting de må gjøre, og de kan jo bruke bloggen til mye mer enn bare å skrive, og hvis alle skal gjøre det de «føler for» (satt litt på spissen da), blir det ganske slitsomt å være lærer… Jeg går heller for prinsippet variert undervisning og ulike oppgaver å velge mellom, noen ganger må alle lage en sammensatt tekst, andre ganger kan de velge mellom noe skriftlig eller noe mer visuelt osv. Ellers interessant det eksemplet med den rektoren. Jeg tenkte lenge at blogging kommer i alle fall ikke jeg til å gjøre, for det skjønte jeg ikke vitsen med. Vel, jeg trekker det tilbake, etter at jeg ble introdusert for bloggsfæren på et kurs i høst har jeg lært utrolig mye av å lese andres blogger + skrive selv.

  3. februar 25, 2008, kl. 1:14 pm

    @Ingunn – beklager navnesurret, det er rettet opp! Det er oppløftende det du skriver om at noen elever å produserer både flere og bedre tekster enn før; jeg tror mange kan bli inspirert til å skrive mer både fordi de kan utforme det visuelle inntrykket av teksten, som du skriver, men kanskje også fordi det er litt spennende å skrive for flere enn bare læreren. Det at dere får respons på elevbloggene fra lesere utenfor skolen er jo nettopp det en ideelt skulle ønske å oppnå med blogging.

    Samtidig betyr jo det at 10% har blogget frivillig at 90% ikke har gjort det. Selv om du kanskje får snudd det til det motsatte hvis du legger litt mer press på dem (90% som skriver og 10% som ikke gjør det), var mitt poeng at det alltids vil være noen som ikke vil publisere noe for andre. Da er spørsmålet hvor mye en oppnår ved å pushe på. Det er nok Burells poeng også, tror jeg. Jeg tenkte mer i retning av at det er så bredt utvalg i verktøykassa merket «Web 2.0» at vi kanskje kunne la folke velge litt – samtidig som vi gjør det klart at vi forventer at de gjør seg kjent med slike verktøy (jfr den femte grunnleggende ferdiheten).

    @Marita: Vi lærere som blogger utgjør et uendelig lite mindretall av lærere i dette landet. Jeg er veldig for at alle skal introduseres for muligheten for eller verktøyene for å blogge, slik du ble. Men derfra til å kreve at alle skal blogge er muligens et kontraproduktivt tiltak hvis målet er å dyrke fram en positiv opplevelse av selve skrivingen.

    Jeg synes personlig bloggingen og blogglesingen har vært en fantastisk måte å lærer mer og å bevisstgjøre meg selv om min egen praksis. Men jeg innser jo at ikke alle vil ha en like positiv opplevelse av å prøve ut dette.

  4. februar 25, 2008, kl. 1:57 pm

    Jeg ser den altså, og jeg tror heller ikke hele klassen min vil bli kjempegira på blogging. Samtidig er det i alle fall for oss norsklærere et sted der elevene kan skrive litt annerledes enn i den klassiske skriveoppgaven, og der de som kanskje liker å skrive, men er lite muntlige aktive, kan få vist seg på andre måter. Jeg har jo også noen elever som i sitt første innlegg skriver at de ikke skjønner hvorfor de skal blogge fordi de ikke ser vitsen i å publisere noe for hele verden. Samtidig har jo mange av dem åpne profiler med haugevis av bilder på Facebook… Vel, artig å teste det ut, så finner man kanskje fram til en måte det kan fungere på. Personlig synes jeg det er mye morsommere å lage en oversiktlig ressursside for elevene på klassebloggen enn bare i læringsplattformen, og at lenker, tips osv. blir lettere tilgjengelig.

  5. februar 25, 2008, kl. 11:00 pm

    Jørn: Navnerotet er glemt😉 Det er klart at 90% som ikke blogger er mye, men bare i dag har jeg fått inn ca 10 blogginnlegg til, og fagdagene i norsk er ikke før torsdag og fredag (vi har all undervisning i hvert fag på samme dag). Dessuten har de som var veldig negative til å begynne med utvist stadig bedre sportsånd og blogger mer og lengre, og jeg tror at det vi ser nå er at de er mer trygge på hva bloggen kan brukes til. Som Marita har også jeg hatt noen som var svært uvillige til å prøve dette til å begynne med. Det at vi var så heldige å få autentisk respons fra en flink blogger var opplagt også en nøkkel til motivasjonen vi nå ser hos gjengen vår.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s


%d bloggers like this: