Arkiver for 29. desember 2007

29
des
07

«It’s the technology, stupid!»

Fant først i går fram til Steve Hargadons bloggpost fra 16. desember med ovennevnte tittel – med en mimrende referanse til Clintons huskelapp for å holde fokus (på økonomi den gang) i valgkampen i ’92. Nå bruker Hargadon den for å skjerpe frontene litt i den løpende debatten om hva som driver endringene i skolen: teknologi eller pedagogikk?

De fleste vil vel velge den ole brumm’ske løsningen – ja, takk, begge deler. Men Hargadon argumenterer ganske overbevisende for at troen på at pedagogisk utviklingsarbeid skulle føre til at teknologien naturlig ville bli integrert i læringen, ikke har slått til.  Han mener at vi nå står overfor en omveltning som er like fundamental som innføringen av trykkekunsten, og at det er teknologien som driver dette fram. Bakgrunnen for hans innlegg var diskusjonen på konferansen KnowledgeWorks. De skulle utvikle scenarier for lærerrollen i de neste 10-15 årene. Da han ytret ønske om å drøfte teknologiens rolle i dette, fikk han beskjed om at

«in this particular kind of scenario building, […] technology is almost never considered a critical force, because it can be assumed it will be adopted.» [hans uth.]

Hargadon er uenig.  Han nevner som eksempel staten Indiana, som har brukt milliarder av dollar på PC’er, men som lar elevene bruke dem i snitt 35 minutter i uka. Nå kan dette selvfølgelig høres ut som et argument for det motsatte synet – at det er teknologien som henger etter, at de ikke har nok maskiner. Men som kontrast til dette forsøket på å innføre «moderne pedagogikk» fra toppen og ned, viser han til et par alternativer: et lokalt program i den samme delstaten hvor lærere har tatt i bruk datateknologi i alt læringsarbeid; men ikke minst skriver han om intervjuet med tre elever, Lindsay, Sean og Kevin. De har vært med på oppstarten av Students 2.0, en internasjonal blogg der elever skriver om skole og læring. De sitter i hvert sitt land og snakker med Hargadon på Skype. Både Sean og Kevin er skjønt enige om at det de lærer utenfor skolen er mer relevant for deres framtidige utdanning og yrke:

«It’s an interesting model, the way school continues to operate, as opposed to the infinitely more learning that we can do outside of the classroom… I think that technology is a very important part of education today, and because of that the shift from the traditional student-teacher model is creating a whole bunch of new possibilities. The web is not the only method by which that will happen, but it is a very important one as well… At the core of everything else, all the technology usage, it’s all about creating learners, not just students who are able to interpret the facts that the teachers just preach to them in the classroom… There are 300 – 400 teachers in my school district, maybe only a a handful, I can probably count on one hand, who actually read blogs, let alone write them.» -Kevin, 17 years old, Illinois, USA

For Hargadon er spørsmålet når vi kommer til det punktet hvor gapet mellom læringen utenfor skolen og på skolen blir så stort at situasjonen blir uholdbar. Når skal vi slutte å tenke på teknologien som tilbehører eller datateknologi som et «fag»?

Jeg synes dette synet har mye for seg. Jeg har stor sympati for tanken om at teknologiintegrasjonen må være pedagogisk begrunnet, men jeg tror ikke teknologien adopteres gjennom osmose: vi må faktisk kjenne til verktøyene for å kunne vurdere om de har noen pedagogisk anvendelse. 

Dessuten må vi bruke dem selv. Det er ikke bare elevene som lærer. Jeg har ikke lyst til være en av disse som maser om at lærere må henge med på teknologiutviklingen, at vi ikke må bli akterutseilt, og så videre. Men jeg skjønner jo ikke helt hvordan vi skal kunne fortsette å ha noe å bidra med i håndtering av informasjon og kunnskap i det 21. århundre uten å ha en viss peiling på teknologien vi bruker til å forvalte disse. 

Derfor er det ikke sikkert at denne bloggen kommer til å være helt uten verktøyfokus også i 2008.

Reklamer
29
des
07

Sammen alene

Det har vært et fantastisk lærerikt år siden jeg for alvor begynte å orientere meg i edublogosfæren i januar. Jeg har sagt til kolleger, og jeg står ved det, at jeg sannsynligvis har lært mer ved å delta noen måneder i de “samtalene” som foregår her enn jeg har lært på summen av alle kurs jeg har vært på i mine over 20 år som lærer (en reaksjon på det var: «du må ha vært på fryktelig mange dårlige kurs, da»; og det kan vel hende). Min deltagelse har hovedsaklig vært passiv, gjennom lesning av andres blogger og linker, men jeg tror ikke utbyttet ville vært det samme uten at jeg også hadde forsøkt å sette ned på tastaturet mine egne tanker om det jeg leser. Jeg skriver for meg selv, men det å legge det ut i bloggen forplikter likevel mer enn om jeg skriblet notater som ingen andre noen gang skulle se – det er en viss form for disiplinering av tanke og formulering som det ellers ville være veldig lett å «lure seg unna».

I alle fall til en viss grad føler jeg at jeg at jeg kan underskrive på det som gjerne fremheves som et av kjennetegnene på Web 2.0, nemlig at det er et sosialt nettverk – eller snarere et nettverk av nettverk. Det er en litt spesiell form for kontakt når jeg aldri har møtt disse personene som jeg leser og kommenterer, og kanskje aldri vil møte dem heller. Men likevel synes jeg liksom at jeg er på fornavn ikke bare med Jeanette og Einar og Jan-Arve, men også med Will og Clay og Dave og alle de andre jeg leser. Ikke minst synes jeg at jeg har mer til felles med dem i måten å tenke skole på enn mange av dem jeg jobber i hus med til daglig.

Og der ligger kanskje det som er noe av utfordringen i 2008 og videre framover. Det blir ikke så mye momentum ut av at en holder på å utforske disse ideene hver for seg rundt omkring og bare med en virtuell kontakt med likesinnede. Når hodet bombarderes av ideer som slynges mellom de 190 abonnementene jeg har i Google Reader er det lett å glemme at kolleger flest ikke ville ha  snøring på hva jeg snakker om hvis jeg skulle prøve å forklare mye av det. Enkelte ting har skapt interesse og nysgjerrighet. Men dersom jeg skulle prøve meg på slike spådommer som hører med ved årsskiftet, er jeg ganske usikker på om det er mer gjennomslag for tekologiintegrasjon som har størst sjanse for å bli hovedmelodien i norsk skole i nærmeste framtid. Enkelte tegn tyder på at det er en slags reaksjon og tilbakevending til «de gode, gamle dager» som kan bli svaret på ramaskrikene etter PISA og PIRLS.

Å være «sammen» med likesinnede i den virtuelle pedagogiske verden er vel og bra; men det hjelper lite hvis en er «alene» når ideene fra denne verden skal utmyntes i konkrete opplegg i team og avdelinger og kollegier.




Add to Google
desember 2007
M T O T F L S
« nov   jan »
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31  

StatCounter

free web hit counter
Reklamer