Arkiver for desember, 2007

29
des
07

«It’s the technology, stupid!»

Fant først i går fram til Steve Hargadons bloggpost fra 16. desember med ovennevnte tittel – med en mimrende referanse til Clintons huskelapp for å holde fokus (på økonomi den gang) i valgkampen i ’92. Nå bruker Hargadon den for å skjerpe frontene litt i den løpende debatten om hva som driver endringene i skolen: teknologi eller pedagogikk?

De fleste vil vel velge den ole brumm’ske løsningen – ja, takk, begge deler. Men Hargadon argumenterer ganske overbevisende for at troen på at pedagogisk utviklingsarbeid skulle føre til at teknologien naturlig ville bli integrert i læringen, ikke har slått til.  Han mener at vi nå står overfor en omveltning som er like fundamental som innføringen av trykkekunsten, og at det er teknologien som driver dette fram. Bakgrunnen for hans innlegg var diskusjonen på konferansen KnowledgeWorks. De skulle utvikle scenarier for lærerrollen i de neste 10-15 årene. Da han ytret ønske om å drøfte teknologiens rolle i dette, fikk han beskjed om at

«in this particular kind of scenario building, […] technology is almost never considered a critical force, because it can be assumed it will be adopted.» [hans uth.]

Hargadon er uenig.  Han nevner som eksempel staten Indiana, som har brukt milliarder av dollar på PC’er, men som lar elevene bruke dem i snitt 35 minutter i uka. Nå kan dette selvfølgelig høres ut som et argument for det motsatte synet – at det er teknologien som henger etter, at de ikke har nok maskiner. Men som kontrast til dette forsøket på å innføre «moderne pedagogikk» fra toppen og ned, viser han til et par alternativer: et lokalt program i den samme delstaten hvor lærere har tatt i bruk datateknologi i alt læringsarbeid; men ikke minst skriver han om intervjuet med tre elever, Lindsay, Sean og Kevin. De har vært med på oppstarten av Students 2.0, en internasjonal blogg der elever skriver om skole og læring. De sitter i hvert sitt land og snakker med Hargadon på Skype. Både Sean og Kevin er skjønt enige om at det de lærer utenfor skolen er mer relevant for deres framtidige utdanning og yrke:

«It’s an interesting model, the way school continues to operate, as opposed to the infinitely more learning that we can do outside of the classroom… I think that technology is a very important part of education today, and because of that the shift from the traditional student-teacher model is creating a whole bunch of new possibilities. The web is not the only method by which that will happen, but it is a very important one as well… At the core of everything else, all the technology usage, it’s all about creating learners, not just students who are able to interpret the facts that the teachers just preach to them in the classroom… There are 300 – 400 teachers in my school district, maybe only a a handful, I can probably count on one hand, who actually read blogs, let alone write them.» -Kevin, 17 years old, Illinois, USA

For Hargadon er spørsmålet når vi kommer til det punktet hvor gapet mellom læringen utenfor skolen og på skolen blir så stort at situasjonen blir uholdbar. Når skal vi slutte å tenke på teknologien som tilbehører eller datateknologi som et «fag»?

Jeg synes dette synet har mye for seg. Jeg har stor sympati for tanken om at teknologiintegrasjonen må være pedagogisk begrunnet, men jeg tror ikke teknologien adopteres gjennom osmose: vi må faktisk kjenne til verktøyene for å kunne vurdere om de har noen pedagogisk anvendelse. 

Dessuten må vi bruke dem selv. Det er ikke bare elevene som lærer. Jeg har ikke lyst til være en av disse som maser om at lærere må henge med på teknologiutviklingen, at vi ikke må bli akterutseilt, og så videre. Men jeg skjønner jo ikke helt hvordan vi skal kunne fortsette å ha noe å bidra med i håndtering av informasjon og kunnskap i det 21. århundre uten å ha en viss peiling på teknologien vi bruker til å forvalte disse. 

Derfor er det ikke sikkert at denne bloggen kommer til å være helt uten verktøyfokus også i 2008.

Reklamer
29
des
07

Sammen alene

Det har vært et fantastisk lærerikt år siden jeg for alvor begynte å orientere meg i edublogosfæren i januar. Jeg har sagt til kolleger, og jeg står ved det, at jeg sannsynligvis har lært mer ved å delta noen måneder i de “samtalene” som foregår her enn jeg har lært på summen av alle kurs jeg har vært på i mine over 20 år som lærer (en reaksjon på det var: «du må ha vært på fryktelig mange dårlige kurs, da»; og det kan vel hende). Min deltagelse har hovedsaklig vært passiv, gjennom lesning av andres blogger og linker, men jeg tror ikke utbyttet ville vært det samme uten at jeg også hadde forsøkt å sette ned på tastaturet mine egne tanker om det jeg leser. Jeg skriver for meg selv, men det å legge det ut i bloggen forplikter likevel mer enn om jeg skriblet notater som ingen andre noen gang skulle se – det er en viss form for disiplinering av tanke og formulering som det ellers ville være veldig lett å «lure seg unna».

I alle fall til en viss grad føler jeg at jeg at jeg kan underskrive på det som gjerne fremheves som et av kjennetegnene på Web 2.0, nemlig at det er et sosialt nettverk – eller snarere et nettverk av nettverk. Det er en litt spesiell form for kontakt når jeg aldri har møtt disse personene som jeg leser og kommenterer, og kanskje aldri vil møte dem heller. Men likevel synes jeg liksom at jeg er på fornavn ikke bare med Jeanette og Einar og Jan-Arve, men også med Will og Clay og Dave og alle de andre jeg leser. Ikke minst synes jeg at jeg har mer til felles med dem i måten å tenke skole på enn mange av dem jeg jobber i hus med til daglig.

Og der ligger kanskje det som er noe av utfordringen i 2008 og videre framover. Det blir ikke så mye momentum ut av at en holder på å utforske disse ideene hver for seg rundt omkring og bare med en virtuell kontakt med likesinnede. Når hodet bombarderes av ideer som slynges mellom de 190 abonnementene jeg har i Google Reader er det lett å glemme at kolleger flest ikke ville ha  snøring på hva jeg snakker om hvis jeg skulle prøve å forklare mye av det. Enkelte ting har skapt interesse og nysgjerrighet. Men dersom jeg skulle prøve meg på slike spådommer som hører med ved årsskiftet, er jeg ganske usikker på om det er mer gjennomslag for tekologiintegrasjon som har størst sjanse for å bli hovedmelodien i norsk skole i nærmeste framtid. Enkelte tegn tyder på at det er en slags reaksjon og tilbakevending til «de gode, gamle dager» som kan bli svaret på ramaskrikene etter PISA og PIRLS.

Å være «sammen» med likesinnede i den virtuelle pedagogiske verden er vel og bra; men det hjelper lite hvis en er «alene» når ideene fra denne verden skal utmyntes i konkrete opplegg i team og avdelinger og kollegier.

27
des
07

«Årets ord» på engelsk

Flere lister ved årsskiftet: den mest autoritative ordbokkilden for amerikansk engelsk, Merriam-Webster, har kåret årets ord. Aller øverst på listen troner – wOOt! Det er et utrop som tilsvarer det som i gamle dager kanskje ble uttrykt med et jippi! Opprinnelsen er litt usikker, men sterkest står en teori om at det først oppsto i online gaming-miljøer og at det kan være et akronym for «We Owned the Other Team».  

At facebook ikke havnet øverst, men må ta til takke med andreplass, skyldes kanskje at det ville vært et nesten for åpenbart valg. Og det er altså verbet to facebook, ikke egennavnet, det dreier seg. Merriam-Webster opererer med ikke mindre enn åtte betydninger av verbet å face- … å fjes … ja, hva skal det egentlig hete på norsk? 

Sier du at «jeg facebooka henne» når du søkte etter informasjon om henne på Facebook?

23
des
07

Lister, lister …

Det er den tiden av året igjen – alle medier er fylt av lister over årets beste ditt og årets verste datt. Jeg skal ikke gjøre noe forsøk på å bidra med egne lister, men må ta med en blogg jeg oppdaget i går som ser ut til å bli litt av en ressurs for meg, særlig som engelsklærer:  Larry Ferlazzo’s Websites of the Day for Teaching ELL, EFL and ESL. Dette er rett og slett en gullgruve.

I tillegg til sine daglige tips, har han altså nå satt opp lister over sine «Best of  … – 2007» i tre kategorier: The Best Internet Sites for English Language Learners – 2007The Best Online Learning Games – 2007; og endelig The Best Web 2.0 Applications for ELL, EFL and ESL Learners – 2007.  Det er litt overlapping mellom de forskjellige kategoriene, men likevel var det mye nytt og interessant her.

Av ting jeg ser potensial for å ta i bruk er for eksempel Audio Dropboxes fra Center for Language Education ved Michigan State University. Du oppretter en konto (gratis) og lager med et par enkle tastetrykk html-kode for en dropbox som du kan lime inn som embed-kode i en hvilken som helst nettside. Her kan elevene levere inn muntlig arbeid ved å klikke på boksen, skrive navnet sitt og starte opptak med mikrofonen på PC’en. Opptakene lagres i dropbox‘en, som jeg kan sjekke når jeg har tid.  Det fungerte fint da jeg testet det ut ved å lime inn en dropbox på wikien til tredjeklassingene mine.

ESL Video er en annen side som kan være nyttig. Her kan du lage mashups med videoer fra YouTube, Google Video, blip.tv eller andre tjenester. Du limer inn embed-koden til videoen og så lager du en quiz om innholdet. Når du er ferdig, kan du lime embed-koden for video+quiz inn i en hvilken som helst nettside (blog, wiki eller annet).

En tjeneste som jeg kanskje ikke ser at jeg kommer til å bruke selv, har jeg lyst til å nevne: Sketchcast. Her kan du frihåndstegne/-skrive samtidig som du leser inn kommentarer om hva du gjør. Når du er ferdig kan du lage embed-kode for videoen du har produsert og lime den inn på en nettside. Dette må da være en suverén måte å illustrere f.eks. fremgangsmåte i en utregning av et matteproblem? Når nye momenter skal demonstreres, legger man ut videoer med eksempler på hvordan man løser dem på it’s:learning eller en wiki. Så kan elevene se på dem om igjen og om igjen til de får med seg hva som skjer. Med en tablet-PC skulle det være ekstra lett – å skrive med musa blir litt klønete.  

Av rene engelsknettsteder, ser jeg for meg at Ferlazzos vinner i kategorien for spill kan være et fint alternativ til å oppdatere fjesboka eller spille bilspill når elever har lyst på en pause fra mer kreative oppgaver: BBC Wordmaster er et glosespill der ordene du skal fram til er satt inn i setninger. Du fyller ut bokstavene du tror ordet inneholder som i hangman og må løse oppgavene innen en gitt tid. Er alltid litt skeptisk til å lære gloser uten kontekst, men med det lille forbeholdet virker i alle fall dette som en tjeneste som har et godt utvalg ord og en bra nivådifferensiering som gjør den kan passe for flere.

Ferlazzo blir uansett interessant å følge med på videre.

19
des
07

Endelig juleferie

Julekortstemning 19. desember 2007 Frogn vgsJulekortstemning Frogn vgs 19/12-07

Slik var julekortstemningen idet jeg kom ut av hovedinngangen i dag, etter avslutning med både julegrøt, gang rundt treet, elevunderholdning og deretter enda mere julemat. Nå er det – om jeg så skal si det selv- velfortjent pause til 3. januar.

Det har blitt dårlig med blogging i disse hektiske førjulstider. Nå venter rolige dager der det først og fremst blir tid til å lese bøker, slappe av litt, trene godt, og koble av.

Men at det blir helt fri fra den digitale verden er lite sannsynlig. Til det er det for mye spennende å reflektere over når et år nå nærmer seg slutten.

15
des
07

Elektronisk whiteboard for noen hundrelapper

På BETT-messen i London i januar var elektroniske whiteboards ett av de store (også i bokstavelig forstand) produktene som utstillerne prøvde å pushe på skolefolk med budsjetter å brenne av på ny teknologi. Ikke så interessant for meg – jeg kunne ikke helt forestille meg bruksområdene som skulle forsvare innkjøp av slike.

I går linket Will Richardson til en artig liten video fra Jonny Lee Chung (tilknyttet Carnegie Mellon University), som viser hvordan du kan lage ditt eget elektroniske whiteboard. Han bruker fjernkontrollen fra en Wii og en hjemmelaget penn – total kostnad $99! I tillegg trenger du litt programvare som han selv har skrevet, og som du kan laste ned gratis fra hjemmesiden hans.

Som Richardson skriver: det viktigste med dette er egentlig ikke selve teknikken, men holdningene, viljen til å dele.

Her forklarer Lee på fire minutter hvordan du gjør det:

10
des
07

World of Warcraft – den nye golfen?

Roo Reynolds (via Ewan MacIntosh’ edu.blogs.com) viderebringer Joi Etos morsomme metaphor: World of Warcraft som den nye golfsporten. Nei, det er ikke fordi man ikler seg rare gevanter og tilbringer timer sammen med andre i en, for utenforstående, meningsløs aktivitet. Reynolds innrømmer at han ikke spiller golf, men at han er blitt fascinert av den sosiale siden av spillet: vennskapet, den sosiale nettverksbyggingen, forretningsavtalene som sikres på eller underveis mot drinken på hull 19.

Dagens unge som entrer arbeidsmarkedet kommer til å etablere sine nettverk i spillmiljøer av typen World of Warcraft, er Itos og (Reynolds’) hypotese.  

Reynolds’ halvtimelange presentasjon fra  Online Information 07 er for øvrig et spennende lite innblikk i hvordan bruken av nye digitale verktøy gjennomsyrer hans arbeidsgiver, giganten IBM (over 300.000 ansatte): virtuelle verdener, både åpne som SL og egne, lukkede bare for IBM-ansatte; alle ansatte har blogger; wikier brukes aktivt som samarbeidsverktøy, osv.

Lurer på hvor lenge det går før vi i skolen, som de informasjonseksperter vi burde være, kommer i nærheten av en slik integrasjon av verktøyene.




Add to Google
desember 2007
M T O T F L S
« nov   jan »
 12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31  

StatCounter

free web hit counter
Reklamer