Hva ti års bruk av bærbare har lært dem

Vår gode nabo Nesodden videregående har vært pioner i Norge, ja kanskje i verden, på bruk av bærbare PC’er for elevene. I Vårt Land oppsummerer rektor den pedagogiske utvikling dette har ført til:

Nå har rektor Erik Heier satt to streker under en ordning han er godt fornøyd med. Det er skolen som eier pc-ene mens elevene leier, og for tre år siden fratok skolen elevene retten til å administrere programmene på pc-en. Skolen kontrollerer også hvilke nettsteder elevene har tilgang til. Facebook, YouTube og msn er forbudt område for elevene mens de er på skolen.

De varslede retningslinjer fra fylkekommunene er ikke nok, fastslår han:

– Teknologi og informasjon ligger alltid et hestehode foran byråkratiske retningslinjer. Pc-en må fungere som et læreverktøy, og da må du kunne ha alt fra sperrer på nettsider til kontroll over systemer. Da får de skolene der elevene eier pc-en selv store problemer. Skolen må ha kontroll over maskinen, slik at det er læreren som leder undervisningen, mener han.

Hva elevene skal kunne komme inn på av nettsider er altså kontollert av lærerne. Hva lærer så elevene om nettbruk av dette. Jo, ifølge Heier:

– Elevene får tilgang til informasjon på en helt annen måte, og må lære seg å hente, vurdere og ta stilling til informasjon. De kan hente informasjon hurtig og effektivt til mange fag. Det er heller ikke tvil om at elevene får en kompetanse som er mer i tråd med det moderne arbeidslivet, og forhåpentligvis snart også studielivet.

Skolens tilnærming applauderes ivrig i artikkelen av en tillitsvalgt i min egen organisasjon:

– Jeg skjønner ikke hva disse nettstedene har å gjøre med undervisningen i det hele tatt. Vårt poeng er at pc-ene må brukes fornuftig, sier leder i Utdanningsforbundet i Rogaland, Sigrund Haaland.

Nei, hvem skulle finne på en så vanvittig tanke som at det finnes noe av pedagogisk interesse på YouTube?!!

Gir teknologien noen merverdi?

Irritasjonen gnager fremdeles over den fordummende debatten om hvor flott alt var i de gode gamle dager før digital teknologi kom og ødela elevenes konsentrasjon med YouTube og Facebook (forrige post).

Jeg hadde opplegg for et par flotte grupper tiendeklassinger i går. De var på besøk for å vurdere om de skal søke seg til oss til høsten. Skolen hadde forskjellige fagopplegg på to klokketimer hvor vi jobbet med et lite utvalg læreplanmål. Til engelskopplegget hadde jeg som innholdsmål valgt dette:

Elevene skal kunne presentere og diskutere internasjonale nyheter og aktuelle hendelser

Temaet jeg hadde valgt ut, var den amerikanske valgkampen. Opplegget kort skissert: en litt myk innledning med et David Letterman-intervju med “George W Bush“; så skulle elevene se noen mer seriøse videoer - også fra YouTube - med årets kandidater (f.eks. Barack Obama, John McCain). Jeg hadde laget en PBwiki til elevene. Dit skulle alt de produserte lastes opp. Det var to konkrete oppgaver. Ved hjelp av den nettbaserte tjenesten MystuDIYo.com skulle de embedde YouTube-videoene om kandidatene, lage en quiz på 5-10 spørsmål om kandidatenes biografi, og så embedde den ferdige quizen i wikien. Dessuten - hvis de fikk tid - skulle de tenke seg at de hadde fått i oppdrag av en amerikansk, nettbasert radiostasjon å lage korte intervjuer om følgende: er norske tenåringer interessert i det som skjer i amerikansk politikk; hva vet de om temaet; bryr de seg om hvem som blir USAs neste president? Intervju hverandre med Audacity, og last opp den ferdige MP3-filen til wikien.

Dette er en vel forholdsvis teknologitung økt. Men disse 15-åringene blunker ikke når du ber dem om å gjøre disse oppgavene; det eneste de ikke var fortrolige med, var embed-funksjonen. Resten tok de på strak arm - dette er knapt nok teknologi for dem, det er bare sånn man klarer. Og utskjelte YouTube er ikke noen distraksjon - det er rett og slett en skattkiste av faglig innhold.

Men gir teknologien i et slikt opplegg noen merverdi? Kunne de ikke oppnådd det samme om jeg hadde stått og forelest, eller om vi hadde snakket om lærebokstoff? Etter min mening, nei. Kombinasjonen av aktualitet, autentisk engelskspråklig materiale og mulighet for elevproduksjon og deling av de ferdige produktene er noe jeg ikke ville greid å legge til rette for på annen måte.

Eller kanskje jeg burde ha skaffet til veie noen aviser?  I går ettermiddag tenkte jeg litt på et opplegg jeg kjørte noen ganger for omkring 20 år siden, altså like etter at jeg begynte som lærer. Da jobbet jeg i Vesterålen, og tilgangen på engelskspråklige aviser i den lokale Narvesen-kiosken var ikke overvettes stor. Så da var det å bestille en uke i forveien: 10 aviser, halvparten tabloider og den andre halvparten broadsheets; mer hadde jeg ikke råd til, for selvfølgelig måtte jeg betale dem av egen lomme. Så var det å utporsjonere dem slik at alle elevene fikk i alle en liten del av en avis, og så kunne vi sette i gang og klippe og lime. Et par ganger nektet jeg dem å gjøre det også, for jeg måtte bruke de samme avisene om igjen i flere klasser.  

Akk ja, de gode gamle dager …

Sensurerer YouTube menneskerettighetsaktivist?

Mye rart legges ut på YouTube. Noe fjernes av forskjellige grunner. Men driver de også politisk sensur? Den egyptiske bloggeren Wael Abbas driver et av landets mest kjente nettsteder, der han dokumenterer politibrutalitet, tortur, demonstrasjoner og lignende - ikke akkurat vanlig kost i mediene de fleste steder i den arabiske verden. Nå forteller han (CNN via BoingBoing) at YouTube har fjernet alle - over 100 - videoer han har lastet opp til kontoen sin. De er fjernet uten forvarsel og uten at han har fått sjansen til å ta back up. Flere års dokumentasjon på menneskerettighetsbrudd er slettet.

YouTube-talspersoner nekter å kommentere enkeltbrukeres kontoer. CNN antar at slettingen av kontoen er foretatt ut fra brukerbetingelsene om at videoer som inneholder “graphic or gratuitous violence” ikke skal legges ut. Abbas medgir at det nok er en del av slikt på det materialet han har lastet opp.

Nå må sannelig det egyptiske politiet utøve volden sin litt mer diskret slik at det igjen kan passere de sensible gatekeeperne hos YouTube.