Udir til sensorer: nye tider, fortsett som før!

Tok meg tid til å bruke hele dagen i dag til å møte på Utdanningsdirektoratets sensorskolering for VG1-engelsken, selv om jeg egentlig burde vært hjemme og gått løs på bunkene. Det ble en interessant opplevelse.

Vi ble under første del av dagen innprentet at Kunnskapsløftet gir helt nye føringer for sensuren. Under R94 hadde man bedømt oppgaver slik at hvis kandidatene bare skrev bra engelsk, så var det ikke så nøye om de svarte på oppgavene, hadde et mottakerorientert språk eller respekterte sjangere – i alle fall hvis det var snakk om besvarelser på middels nivå og nedover. Nå var dette betydelig innskjerpet.

Nytt er selvfølgelig også dette med kildebruk når kandidatene kan ha med seg alt av hjelpemidler. Kilder må oppgis – når de er brukt. Men skulle det trekkes noe for om man ikke brukte kilder, ble det spurt? Nei, var det klare svaret. Har de brukt det, er det forsåvidt fint det. Har de ikke brukt det, men skriver ut fra sitt eget hode, så er det like greit.

Så satte vi i gang med rettingen av de sju besvarelsene. Jeg tenkte jo at jeg fikk skjerpe inn litt, og trakk både for svar utenfor oppgaven og det ene med det andre. Da min gruppe kom sammen opplevde jeg den forholdsvis sjeldne situasjon at jeg var klart strengest i bedømmelsen. Jeg hadde blant annet trukket kraftig for en stil som jeg mente måtte bestå av svært mye klipp og lim – selv om vi ikke hadde tilgang til PC for å kunne google det der og da (språket i stilen var klart annerledes enn i oppgave 2). Jeg hadde også satt stryk på en språklig meget dårlig besvarelse som etter min mening ikke svarte på oppgaven.

Fasit? Oppgaven med klipp-og-lim ble av oppgavenemnda og et flertall av gruppene vurdert til 5 (en gruppe ville ha 6). Etter at jeg kom hjem har jeg googlet en del av formuleringene, og det er hele setninger som er tatt rett ut av kildene, uten at dette er angitt med anførselstegn. Men URL’en til kildene er angitt til slutt. Denne praksisen med å ta setninger ordrett fra kildene og utgi dem for å være sine egne, er altså nå sanksjonert av Udir som prestasjon som skal belønnes med 5.

Den svake oppgaven skulle ha 2. Nemnda uttalte riktignok at stilen ikke egentlig var noe svar på oppgaven, men kandidaten hadde vært innom noe som hadde litt med temaet å gjøre. Og mesteparten var jo mulig å forstå.

Min konklusjon etter dagen var vel egentlig at vi hadde vært vitne til en fin seanse med dobbeltkommunikasjon: offisielt er vi å over i den vidunderlige nye verden etter K06, men uoffisielt så fortsetter vi som vi alltid har gjort: leser elevsympatisk og gir belønning for de som kommuniserer – om ett eller annet.

Og litt plagiat? Pytt, pytt, alle gjør det, ikke sant?

Våre nye, strenge overlærere: Hafslund + fylkesbyråkratene

Så var de der igjen. Etter å ha skapt fullstendig kaos forrige gang de forsøkte å ta i bruk et sentralt webfilter for hele Akershus fylkeskommunes bredbåndsnett, måtte de gjøre retrett og slå av hele filteret. I dag ble det slått på igjen. Nå er det altså igjen ansatte hos den kommersielle aktøren Hafslund og en eller flere anonyme byråkrater inne i de fylkeskommunale kontorer som bestemmer hva som skal være tilgjengelig av internettsider for oss på de videregående skolene.

Og hva er det de sperrer? Jo, f.eks. Google Video. Jeg satt og lette etter en kort snutt som kunne oppsummere litt av Hillary Clintons spennende livshistorie,  som jeg tenkte å bruke på engelsk fagdag i morgen. YouTube hadde noen bra klipp fra BBC, men embed-funksjonen var deaktivert. OK, da leter jeg litt på Google Video, tenkte jeg.

Men den gang ei – tjenesten var sperret. Hvorfor? I URL-linjen dukket det opp en link til den siden webfilteret viderekobler til når man søker på fy-fy-sider, og som sluttet med ordet: Porn. Blant de millioner av videoer som finnes der, er det sikkert noen som kvalifiserer som pornografiske etter en eller annen definisjon, selv om tjenesten ifølge Wikipedia ikke tillater dette. Like greit å sperre alt, da – sånn for sikkerhets skyld.

Det er ikke Google Video i og for seg som er poenget her. Jeg blir bare så lei av disse geskjeftige, anonyme byråkratene som skalter og valter med dette uten noen gang å krype ut av kontoravlukkene sine for å argumentere for standpunktene sine. Istedet er det vi som faktisk bruker tjenestene som skal skrive søknader i hvert bidige tilfelle om allernådigst å få åpne en side. Etter noen ukers behandlingstid kan de så eventuelt la dale ned over den gemene hop et like ubegrunnet vedtak om å oppheve sperringen.  

For oss som bruker tjenestene oppleves det som et irriterende tidssøl. Men du verden som det må bidra til sysselsettingen i både privat og  fylkeskommunal sektor.