Produksjon - ikke konsum

Jon Hoem på jonblOGG har en god presentasjon om Nettet som læringsressurs i dag. Jeg føler at det han skriver på en av de siste slidene også kan være en god kommentar til bruk av digitale verktøy i sin allminnelighet: “Skal vi utnytte nettets fulle potensiale som læringsarena forutsetter det  [...] vektlegging av produksjon fremfor konsum [...].”

Jeg tenkte på dette da jeg like etterpå leste Einar Bergs henvisning til Lektorlagets nettsider, der maskinknuserne for tiden boltrer seg i elendighetsbeskrivelser av hvordan PC-bruken ødelegger norsk skole (i den grad noe kan ødelegges ytterligere når det allerede er så fordervet av moderne påfunn som det oppfattes å være på de kanter). Artikkelarkivet viser blant annet til en artikkel i BT: - “De skrøt av at alt skulle bli så bra, men egentlig var det bedre før. Hvis jeg fikk velge, skulle PC-ene ut av klasserommet igjen, sier Joakim Bøe på Os gymnas.”

At et par elever i kommentarene etter artikkelen skriver at avisen totalt har forvridd hva de har uttalt til journalisten, er nå så sin sak. Ellers er det sikkert riktig at det er mye bruk av PC rundt omkring som ikke er særlig fornuftig. Jeg tror at en av grunnene til dette er at mange lærere ikke har tatt inn over seg dette med skiftet fra konsum til produksjon. Hvis PC’en oppfattes utelukkende som en notatblokk med batteri og tastatur der elevene kan sitte og notere ned lærerens visdomsord, er ikke mye vunnet.

Hva elevene faktisk kan produsere når de gis muligheten, har jeg fått et ganske overveldende inntrykk av hos oss i dag. VG1-elevene har hatt Polaruke hele denne uka, og i dag var det fremføring av presentasjoner for å kåre vinnerne - som får en tur til Svalbard i premie! Juryen hadde en utrolig tøff jobb med å rangere de 12 finalistene, for produktene var imponerende. Bredden var også stor: en helproff animasjonsfilm vant; ellers var det TV-show, PhotoStory-produksjoner og videoer, nettsider, aviser og PowerPoint/Impress/Keynote-presentasjoner som mang en lærer kunne ha ett og annet å lære av.

Jeg kan ikke bevise noe. Men personlig tror jeg det er usannsynlig at det samme læringsutbyttet ville vært oppnådd med bruk av papir og blyant og tavle og kritt.

PC’er og alskens nymotens påfunn

De siste ukenes skoledebatt har vært ganske forutsigbar. Nå går pilegrimsferdene til sisuens og Nokias hjemland; det er ikke måte på nesegrus beundring for alle sider ved deres skolesystem. PISA er blitt det endelige bevis på vår skoles totale sammenbrudd. Nå skal det bli samling i bånn.

For oss som er interessert i hva bruk av digital teknologi kan tilføre hvis den integreres på en pedagogisk begrunnet måte, er det ikke store utsikter til å få gjennomslag. Her er f.eks. Aftenpostens beskrivelse av en finsk drømmeskole:

På Mattlidens skole er den eneste PC’n i klasserommene plassert på kateteret. Når elevene skal lage powerpoint-presentasjon eller finne fakta på nettet, går de til et eget datarom. Det har gjennomsiktige glassvegger og lærerværelset som nærmeste nabo.

Hurra!! ( … tror jeg)

Det har vært en litt rar uke, egentlig. Vi hadde den regelmessige informasjonen fra ledelsen på tirsdag, et ganske langt møte. Ikke alt var like interessant denne gangen heller.

Så kommer de på onsdag med en bitteliten detalj som de hadde glemt i forbifarten på møtet dagen før: alle første- og andreklassinger skal ha bærbare PC’er fra høsten av!

Wow! Det er jo fantastisk - en revolusjon! Nå må det tenkes nytt! Trodde jeg.

Reaksjonene var ikke helt slik. De kan vel istedet best beskrives som lett resignerte. Ja, ja, vi skal vel klare å komme gjennom dette uten å forandre oss altfor mye, også. Mer eller mindre spøkefullt ble det øyeblikkelig en konkurranse om å komme med de mest oppfinnsomme tiltak for å hindre at elevene skulle få bruke disse nye PC’ene: overvåkingsprogramvare;  forlange at de skal være lukket mesteparten av tiden; forlange at de skal ligge i sekken mesteparten av tiden; forlange at de skal legges igjen hjemme mesteparten av tiden …

Det er ikke tvil om at hver elev, sin bærbare medfører utfordringer. Selvfølgelig vil det være mange som vil forsøke å spille eller være på facer’n til enhver tid. Men det blir noe litt defensivt over en holdning som bare går på å se problemene dette verktøyet kommer til å gi oss. Jeg ville trodd at at ledelsen og hele kollegiet øyeblikkelig måtte ha svingt seg rundt for å begynne å tenke konstruktivt: hvordan kan vi på best mulig måte bruke bærbare PC’er til å hente ut pedagogiske gevinster? Hvilke muligheter gir dette oss til å tenke helt nytt om måter vi arbeider med fagene våre på? Men etter pausepraten etter den korte kunngjøringen har temaet ikke vært tatt opp i det hele tatt, såvidt jeg har registrert.

Jeg tenkte tilbake på mine første spede forsøk på å bruke IKT med engelskklassene mine midt på 90-tallet: kampen for å få innpass på datarommet i konkurranse med de som “egentlig skulle bruke det” - altså de som drev med systemering og programmering og sånne ordentlige datating; siruptreige internettforbindelser; proramvare som i liten grad var tenkt brukt pedagogisk. En gjennomgangsmelodi for oss som gadd å prøve ut slike ting har lenge vært: det er moro å prøve, men det blir ikke ordentlig sving på sakene før alle elevene har hver sin bærbare.

Nå er vi der altså.

På bloggen VortexDNA denne uka var det et interessant forsøk på å framstille et “behovshierarki for internett” inspirert av Maslow:

Det høyeste nivået, det som altså tilsvarer Maslows “selvrealisering” for menneskelivet i sin alminnnelighet, handler i vår samhandling på internett om at web’en blir et friksjonsløst redskap for personlig vekst og selvrealisering. Ewan McIntosh, som tipset om VortexDNAs post, skriver at han opplever at han begynner å nærme seg det nivået når han bruker sin iPod Touch med wifi. Og kanskje må verktøyet blir enda mindre i fysisk størrelse og enda lettere å bruke spontant i enhver situasjon enn det en bærbar PC er for at redskapene skal oppfattes som helt friksjonsløse. Integrasjonen mellom mobile enheter og PC går for full fart og kommer vel til å slå inn i skolen også  - om enn ikke så brått. Vi henger tross alt noen år etter resten av samfunnet i vår bruk av teknologi.

Men bærbare PC’er til alle er da et ganske bra steg i riktig retning, er det ikke det? Vi kan helt sikkert finne mange måter å ta i mot denne teknologien på som vil garantere at den vil bli mislykket. De som vil, kan finne sannhetsbevis på at dette må gå galt. Jeg synes det er en nitrist, defensiv holdning å tenke slik, og jeg velger å tro at vi ikke kommer til å stå for den.

Likevel var den umiddelbare reaksjon - eller mange på sådan - på nyheten om PC’ene litt illevarslende. Jeg håper alle bare har gått i tenkeboksen for å kunne sprudle mest mest mulig når idedugnadene begynner utover vinteren og våren i team og avdelinger og på personalmøter om hvordan vi skal ligge et steg foran i pedagogisk bruk av bærbare.