Det er den tiden av året igjen. Standpunktkarakterene settes, skriftig eksamen avvikles på løpende bånd, snart er det bare muntlig som gjenstår. Og så går jeg rundt og får litt av samme følelsen som jeg får hvert år: det ble ikke helt sånn som jeg hadde tenkt - i år heller; mange gode intensjoner og inspirerte tanker i den klare høstluften i september, og så er det plutselig mai og jeg innser at jeg rakk ikke, fikk ikke til, gjennomførte ikke, … Refrenget på juni-blues’en blir “i morra, i morra, da ska’ det bli andre saker.” Pliktskyldigst må jeg berge stumpene av årets prosjekter mens det eneste jeg egentlig har lyst på er ferie – før jeg skal starte planleggingen av de virkelig storartede tingene neste år.
Det er vel delvis denne følelsen som har gjort at det har vært stille her på bloggen en stund også. Inspirasjonen har vært borte. New York Times hadde en artikkel før helgen om hvordan 95 prosent av133 millioner blogger som Technorati fulgte ikke var blitt oppdatert på 4 måneder (“Blogs Falling in an Empty Forest. When the Thrill of Blogging Is Gone.”). Riktig så lenge er det ikke siden forrige innlegg her. Og jeg er definitivt ikke klar for å la Mitt hJØRNe av web’en bli del av statistikken over blogger som oppgis for godt.
Men det har vært interessant å se at flere bloggere jeg følger har hatt lignende pauser i det siste. Selv en så sentral person i edublogsfæren som Will Richardson skrev ikke et eneste innlegg på Weblogg-ed mellom 6 mai og 6. juni. Er det Twitter som er i ferd med å ta over mye av ideutvekslingen? Og forflytter mye av diskusjonen som krever mer enn 140 tegn seg til mer sosiale arenaer som Del&Bruk?
I motsetning til de bloggerne som omtales i New York Times’ artikkel, har jeg i alle fall én fordel: jeg startet ikke å blogge for å tjene penger eller bli berømt. Bloggen er fremdeles et ypperlig format for å reflektere over alt som har med skole og læring å gjøre, og det kommer jeg til å fortsette med. Det er nok ikke mange som hører når jeg roper uti skogen her. Men det er det som skjer inni hodet mitt når jeg skriver som er viktig.
Siste kommentarer