Stemmene som har manglet: elevene

Jeg har forsøkt å trekke i gang diskusjoner på egen skole om hvordan det nå fungerer med disse PC’ene elevene har hatt fått til disposisjon. Det har vel ikke helt tatt av. Før påske viste IKT-gruppa Wesch-videoen A Vision of Students Today på et personalmøte i et håp om at vi kanskje skulle provosere fram en liten reaksjon. Det mest originale innspillet da var en skråsikker kommentar støttet av flere kolleger om at Wesch måtte forstås som en teknologiskeptiker som mener at PC’er i skolen er en uting …

Frode Holdhus dro i gang debatt på Del&Bruk om temaet “dumping” av PC’er ut i skolen uten tilstrekkelig forberedelse. Her har det kommet mange gode innspill etterhvert. Men vi er vel ingen som har noen oppskrift på hvordan dette skal løses best – vi synser litt basert på vår egen, begrensede erfaring og lytter til andres synsing, og danner oss noen hypoteser om hva som kan være bra å prøve ut videre.

Så har vi diverse undersøkelser om IKT-bruk – gjerne med gjennomsnittstall som blir så “utvannet” at de kan tolkes akkurat slik en vil.

Sist ukes mest forfriskende innslag i denne pågående diskusjonen kom etter min mening fra et hold som vi har hørt ganske lite fra, i alle fall i form av seriøse, gjennomtenkte innspill. Bloggeren CingT fikk i løpet av helgen mange kommentarer på sitt innlegg om PC i skolen etter at noen lærere begynte å spre linken via Twitter. Hun er elev i VG2 på en skole i Rogaland. CingT skriver friskt og til dels provoserende, men samtidig på en måte som utfordrer til å gjennomtenke egne standpunkter. Med blod på tann etter alle reaksjonene meldte hun seg like godt inn i Del&Bruk og skrev et nytt innlegg der. Debatten pågår for fullt der.

I dag twitrer Ingwii om to nye elever som har synspunkter på det samme.

Jeg synes disse innleggene er et kjempenyttig bidrag til realitetsorienteringen i diskusjonen om integrering av IKT i skolen. Ikke fordi vi skal ta elevenes ord som den endelige sannhet om saken, men fordi deres stemmer utvilsomt må høres hvis vi skal komme oss videre. For meg vil et visst tilfang av elevinnlegg av så god kvalitet som disse være verdt mange IKT-undersøkelser.

Eksamen? Tentamen? På tide å drepe noen trær!

Fra arbeer.de's Photostream @ Flickr

Ja, så nærmer det seg alvoret. Nå skal vi høste fruktene av årets arbeid. Sluttevalueringen skal vi vel fortsatt kunne vente med noen uker til, men nå starter tentamenssesongen. Da er det viktig at alt foregår så likt eksamen som mulig. Med andre ord: skalk alle digitale luker! Fyll toner på kopimaskinen og sett i gang! Her skal det brukes papir!

På fredag skal 210 VG1-elever ha tentamen i engelsk. Det er 10 sider oppgavetekst, pluss et par sider forberedelsesark. Dette skal vi visst nå kopiere opp og dele ut på papir. Disse to-tre tusen sidene er bare starten. Alle avsluttende fag skal ha tentamener i de neste par ukene.

Jeg blogget for en stund siden om organiseringen av eksamen som lot vente på seg. Men det nærmeste vi har kommet en tolkning av Akershus fylkeskommunes orakelsvar om dette, er visst følgende: all nettforbindelse, inkludert It’s learning skal være stengt. Oppgavene skal deles ut på papir. Alt digitalt  materiale fra forberedelsen må lastes opp på elevens hjemmeområde på skolens nettverk til tentamen (som imidlertid sannsynligvis ikke være tilgjengelig på eksamen – der må de kanskje ha med seg papirutskrifter). Så har elevene også fått beskjed om å fylle opp elevkortene sine med kontanter slik at de kan ta utskrifter (som de må betale for). Det er litt uklart for meg om dette bare er for å skrive ut kvitteringen for levert besvarelse til eksamen. Jeg nekter vel i det lengste å tro at de skal skrive ut tentamensbesvarelsene.

De to ukene tentamen pågår, skal visstnok nettet på skolen være stengt for alle, enten de har tentamen eller ei.

Nå er det altså slutt på den digitale leken. Når alvoret begynner, da bruker vi PC’ene til det de egentlig skal brukes til i skolen: litt dyre skrivemaskiner.

Jeg melder meg som stillasbygger!

Advarsel: dette innlegget inneholder store doser tekstreklame!

kevindooley's photostream @ Flickr (CC)

Etter å ha vært skikkelig på hælene i tida fram mot påske var det deilig å få sitte i solveggen og slappe av i går. Innimellom andre gjøremål rakk jeg faktisk å lese gjennom Henning Fjørtofts bok Effektiv planlegging og vurdering. Rubrikker og andre verktøy for lærere. Den anbefales på det varmeste!

Jeg kjente meg altfor godt igjen i den etablerte læreren som Fjørtoft siterer og som sier at han vet hva en 3′er er, men han kan ikke forklare det. Opp gjennom årene har jeg nok gjort mange forsøk på å bli mer eksplisitt på hva som skal til for at en elev skal heve seg en karakter eller flere. Men jeg har aldri hatt noe verktøy som har lagt til rette for systematisk arbeid med det. Altfor mange av vurderingssituasjonene jeg har forberedt har hatt elementer av den lite konstruktive gjetteleken hvor elevene skal gjette hva jeg forventer.

Selv om jeg har lest andre omtaler av boka tidligere, hadde jeg ikke fått med meg at Fjørtoft til dels bygger på Grant Wiggins og Jay McTighes Understanding by Design. Den blogget jeg om for så lenge siden som i juli 2007, men det ble for tungt å dra i gang en planleggingsprosess basert på prinsippene deres. Men Fjørtofts enkle og brukervennlige bok har jeg faktisk tro på at kan omsettes i praksis.

Ett av Wiggins/McTighes’ prinsipper er den “baklengse planleggingsprosessen”: begynn med å identifisere kompetansemålene du vil oppnå; bestem så hvordan elevene skal dokumentere læringen og hvordan dette skal dokumenteres (vurderingssituasjonene); så setter du i gang og planlegger undervisningen som skal lede fra mot dette. Jeg tenker nok mye mer slik enn jeg gjorde for noen år siden, men å gjøre prosessen enda mer eksplisitt er nyttig.

Siden jeg er en notorisk dårlig planlegger, vil en slik arbeidsmåte tvinge meg til å tenke helt konkret på hva jeg vil at elevene skal vise. Jeg merker også at jeg i alle fall får sterke ambisjoner om å prøve en mer systematisk helhetstenkning rundt det Fjørtoft kaller pensumkart og modulkart. En av mine frustrasjoner i en ellers veldig positiv skolehverdag, er at jeg ikke synes vi har vært flinke nok til å hente ut potensialet i alt teamarbeidet vi gjør. Det blir for mye uke-til-uke-planlegging, selv om vi har en terminplan i bunn. Jeg innbiller meg at en slik ramme som det Fjørtoft beskriver i boka, vil være til hjelp i få mer struktur på det langsiktige arbeidet gjennom skoleåret.

Rubrikker har jeg bare så vidt begynt å bruke. Jeg ser at de kan være et veldig bra verktøy for å få ut den “tause kunnskapen” jeg har om vurderingskriterier. At de også vil ha en “washback”-effekt på elevenes arbeid er jeg ganske sikker på. Å lage gode rubrikker vil nok i alle fall i begynnelsen være ganske tidkrevende. Men fungerer de, vil de være  ”stillaser” som elevene kan bruke til å skape framgang i sin egen læring. De er i alle fall mer konstruktive enn mange av de kommentarene jeg opp gjennom årene har skrevet etter at et produkt var levert inn til vurdering.

Rubrikker er stillaser for elevene. Boka til Fjørtoft er et bra stillas for oss lærere når vi vil prøve å utvikle den viktige vurderingsdelen av jobben vår.

Jeg kan tenke meg verre måter å svi av noen kroner på enn å be skolen kjøpe inn et eksemplar til alle lærere av denne boka. Om ikke det skjer, har jeg i alle fall en personlig preferanse: Vil du jobbe i team med meg neste år? Kanskje  jeg setter som betingelse at du leser Effektiv planlegging og vurdering først.