Det var en gang to skoler som skulle la alle elevene sine få bærbare datamaskiner.
Den ene fikk et laaaangt forsprang. Den kjøpte inn maskiner og rigget opp trådløst nettverk lenge før en gjennomsnittslektor hadde hørt så mye som rykter om at noe slikt kunne være mulig. Og det var ikke lenge før skolen vant åtgaum ikke bare hos misunnelige naboskoler, men langt utenfor kongeriket med.
Men alt var ikke bare fryd og gammen. En ting var nå at det trådløse nettverket titt og ofte ikke virket og at maskiner stadig måtte repareres. Verre var det at elevene gjorde alt annet enn det de egentlig skulle. Var det ikke World of Warcraft så var det Facebook, og å høre etter hva de flinke lærerne deres sa var jo helt uinteressant når de måtte svare på MSN-meldinger flere ganger i minuttet. “Det skulle være frihet, men det ble visst fritt fall,” sukket mang en lærer.
Derfor bestemte de seg for at her måtte noe gjøres. Riktignok var de bærbare PC’ene nærmest som skapt for å gi elevene større frihet i skolehverdagen sin, men det fikk da være måte på frihet. Så de satte i gang å stramme inn tøylene. Til slutt var det ikke en ting elevene selv fikk frihet til å velge om de ville gjøre eller ikke gjøre; lektorene hadde tatt full kontroll over de forbaskede PC’ene. Ja, så sterk strammet de inn at etter ti år kunne lektorene fornøyd rette ryggen og si: “Se nå, nå har vi gjenvunnet vår autoritet. Dette er hva skole handlet om før, og dette er hva skole handler om nå: vi formidler vår kunnskap, og elevene tar imot.”
Den andre skolen begynte lenge etterpå. Ja, for å si det om sant var så var den vel ikke påtenkt en gang da den første skolen begynte med PC’ene sine. Kanskje var det derfor de tenkte helt annerledes. De tenkte vel rett og slett at det var litt ulogisk å gjøre ting på akkurat samme måten som de alltid var blitt gjort når de nå hadde så fine, nye verktøy. Kanskje læring ikke bare handlet om formidling, men om å skape noe. Det passet PC’ene aldeles utmerket til. Så de drysset ut ideer til elevene om ting de kunne gjøre: blogging, PhotoStory, wiki, podcast og alt de hadde snappet opp når de sjøl brukte PC’ene sine til å surfe rundt på Web 2.0.
Og tror du ikke at det var dager da elevene rett og slett glemte å sjekke Facebook - i alle fall i opptil en time av gangen! Og å spille spill hadde de rett og slett ikke tid til, for PhotoStory’en skulle jo være ferdig før fagdagen var over.
Slik hadde det seg at to skoler valgte helt ulike måter å bruke det samme redskapet på. Og hvis du syns at dette minner om skoler du har hørt om, så er det nok helt tilfeldig, for dette var bare et lite eventyr jeg hørte på superbrukersamling for it’s learning i dag.
Siste kommentarer