Mine egne, noe halvhjertede forsøk på å dra i gang blogger i et par av klassene mine må sies å ha kantret. Det var ikke akkurat gunstig at gnomene inne i de fylkeskommunale irrganger bestemte seg for å sperre blogger.com akkurat i det vi hadde fått opprettet bloggene der i den ene klassen. Men selv etter at de i sin generøsitet åpnet tilgangen til dem bare tre uker senere, har det liksom ikke vært mulig å få dette til å ta av.
En liten trøst da at jeg ikke er helt alene om det, tydeligvis. Will Richardson skriver i kveld om en shoutout for elevblogger som han kunne bruke som gode eksempler; resultatet har vært nedslående. Jovisst skriver elever blogger der ute, men de lever ikke helt opp til hans forhåpninger om hva denne kommunikasjonsformen kunne vært:
Blogging as in writing that has “Links with analysis and synthesis that articulates a deeper understanding or relationship to the content being linked [to] and written [about] with potential audience response in mind.”
Dette er selvfølgelig en ganske krevende definisjon (som vel er hentet fra hans egen bok). Jeg har vært på utkikk etter gode norske eksempler, og en av de få jeg har registrert som omtaler bruk av blogger i egne klasser, er Leif Harboe. Han oppsummerer at dette har vært en bra bruk av elevenes tid, men en svær arbeidsbyrde for ham selv når det gjelder å gi respons på det elevene skriver.
En del av mantraet i det Web 2.0-inspirerte lærerbloggemiljøet er at verktøy skal prøves ut av oss selv før vi prøver det ut med klassene. Personlig har jeg stor glede og nytte av å rable ned tanker her. Men kanskje er det ikke verdt å forsøke å få elever til å blogge? Er det noen som føler at de får dette til?
Siste kommentarer