Bærbare: A Tale of Two Schools

Det var en gang to skoler som skulle la alle elevene sine få bærbare datamaskiner.

Den ene fikk et laaaangt forsprang. Den kjøpte inn maskiner og rigget opp trådløst nettverk lenge før en gjennomsnittslektor hadde hørt så mye som rykter om at noe slikt kunne være mulig. Og det var ikke lenge før skolen vant åtgaum ikke bare hos misunnelige naboskoler, men langt utenfor kongeriket med.

Men alt var ikke bare fryd og gammen. En ting var nå at det trådløse nettverket titt og ofte ikke virket og at maskiner stadig måtte repareres. Verre var det at elevene gjorde alt annet enn det de egentlig skulle. Var det ikke World of Warcraft så var det Facebook, og å høre etter hva de flinke lærerne deres sa var jo helt uinteressant når de måtte svare på MSN-meldinger flere  ganger i minuttet. “Det skulle være frihet, men det ble visst fritt fall,” sukket mang en lærer.

Derfor bestemte de seg for at her måtte noe gjøres. Riktignok var de bærbare PC’ene nærmest som skapt for å gi elevene større frihet i skolehverdagen sin, men det fikk da være måte på frihet. Så de satte i gang å stramme inn tøylene. Til slutt var det ikke en ting elevene selv fikk frihet til å velge om de ville gjøre eller ikke gjøre; lektorene hadde tatt full kontroll over de forbaskede PC’ene. Ja, så sterk strammet de inn at etter ti år kunne lektorene fornøyd rette ryggen og si: “Se nå, nå har vi gjenvunnet vår autoritet. Dette er hva skole handlet om før, og dette er hva skole handler om nå: vi formidler vår kunnskap, og elevene tar imot.”

Den andre skolen begynte lenge etterpå. Ja, for å si det om sant var så var den vel ikke påtenkt en gang da den første skolen begynte med PC’ene sine. Kanskje var det derfor  de tenkte helt annerledes. De tenkte vel rett og slett at det var litt ulogisk å gjøre ting på akkurat samme måten som de alltid var blitt gjort når de nå hadde så fine, nye verktøy.  Kanskje læring ikke bare handlet om formidling, men om å skape noe. Det passet PC’ene aldeles utmerket til. Så de drysset ut ideer til elevene om ting de kunne gjøre: blogging, PhotoStory, wiki, podcast og alt de hadde snappet opp når de sjøl brukte PC’ene sine til å surfe rundt på Web 2.0.

Og tror du ikke at det var dager da elevene rett og slett glemte å sjekke Facebook - i alle fall i opptil en time av gangen! Og å spille spill hadde de rett og slett ikke tid til, for PhotoStory’en skulle jo være ferdig før fagdagen var over.

Slik hadde det seg at to skoler valgte helt ulike måter å bruke det samme redskapet på. Og hvis du syns at dette minner om skoler du har hørt om, så er det nok helt tilfeldig, for dette var bare et lite eventyr jeg hørte på superbrukersamling for it’s learning i dag.

Ferdigheter for det 21. århundre?

IKT-gruppa har begynt å planlegge kursing av lærere og elever ved skolestart til høsten. Vi har etterhvert fått på plass en slags “grunnpakke” med bl.a. grunnleggende filbehandling, it’s learning, Skolearena, Writer/Impress, Audacity, Photostory. Det ser ut til at vi får mindre tid enn vi hadde ønsket - de fleste vil ha tid til egen planlegging. Vi må uansett ha en nivådeling, etter at mange av kollegene har vært gjennom mye av dette før.

Men i tillegg til disse mer instrumentelle ferdighetene, føler jeg at vi også bør jobbe med det som er litt mer krevende - det som på engelsk omtales som “21st century literacies.” Begrepet høres intuitivt tilalende ut, men er selvfølgelig ganske vagt. Ett forsøk på å konkretisere dem som jeg synes ser bra ut, kommer fra den amerikanske The National Council of Teachers of English. Etter en kort innledning lister de opp slik:

Twenty-first century readers and writers need to

• Develop proficiency with the tools of technology
• Build relationships with others to pose and solve problems collaboratively and
cross-culturally
• Design and share information for global communities to meet a variety of
purposes
• Manage, analyze and synthesize multiple streams of simultaneous
information
• Create, critique, analyze, and evaluate multi-media texts
• Attend to the ethical responsibilities required by these complex environments

Her ligger mange utfordringer. Jeg ser f.eks på andre o siste kulepunkt og tenker på en av juksesakene vi har gående på skolen nå. Elevene har levert identiske besvarelser. De nekter å innse at det er et problem - de sier bare at de har vært flinke til å samarbeide. De snakket om oppgaven og så ble det bare sånn at besvarelsene ble ord-for-ord identiske. Hvordan definerer vi samarbeid, plagiat og juks slik at det blir lettere å unngå slike siutasjoner?

Lar vi elevene få en realistisk trening i å “håndtere, anlysere og syntetisere multiple, samtidige informasjonsstrømmer” hvis vi fremdeles bruker læreboka som viktigste kilde til faglig innhold?

Når multimediale “tekster” (eller sammensatte tekster, som det kanskje heter hos oss) er så viktige, har  vi lærere som er utdannet til å håndtere ord, ord, ord nok kompetanse til å veilede om bilder og lyd?

Skal vi overlate disse spørsmålene til den enkelte lærer, eller skal vi prøve å ha en felles tilnærming til dem? Med den tiden vi har til rådighet for kursing, ser jeg i alle fall at det ikke vil være mulig å gjøre særlig mye ut av det ved skolestart. Så da satser vi vel på at ting går seg til og at folk sikkert bruker masse fritid til å sette seg inn i disse tingene på egen hånd …

Å lykkes; å mislykkes; eller ingen av delene?

Garr Reynolds tar opp noen tanker av den mildt omstridte psykologen Edward de Bono i en nylig post på Presentation Zen. Jeg skal ikke gå inn på de Bonos begreper som lateral thinking eller Seks Tenkehatter.

Men et av poengene fra Reynolds’ oppsummering av et videointervju med de Bono slo meg meg som relevante også når vi snakker om integrering av IKT i skolen. Han skriver at folk er redde for å være kreative av frykt for å begå feil. På engelsk, skriver han, har vi ordet “mistake”; men vi mangler et ord for dette:

“Fully justified venture which for reasons beyond our control did not succeed.”

Har vi noe ord for det på norsk?

God ressurswiki

Dave Warlick tipser om WebTools4u2use, en wiki som inneholder en svært innholdsrik liste over alle mulige Web 2.0-verktøy. Den er samlet av amerikanske skolebibliotekarer og er ordnet i ryddige kategorier.

Ja, vi har tid

Takk til Espen på Tversover for tipset om denne inspirerende videoen med Clay Shirky. Han tar utgangspunkt i en samtale med en TV-produsent som ikke kunne fatte hvordan folk kunne finne tid til noe så trivielt som å oppdatere Wikipedia-artikkelen om den deklasserte planeten Pluto.

Men det er ikke noe problem å finne tid når man kan bidra og produsere noe - faktisk har vi hatt et enormt “kognitivt overskudd” siden femdagersuka ble vanlig på de fleste arbeidsplasser. Vi har hatt muligheten til å gjøre mye, men ikke helt visst hva vi skulle bruke tiden til. Svaret er blitt … TV-titting. Vi har sløvet oss ned med TV i flere tiår, litt på samme måte som folk som flyttet til byene under den første industrielle revolusjon drakk seg sanseløse på gin for å holde ut sine nye, uvante omgivelser.

Et raskt overslag forteller Shirky at Wikipedia pr i dag har krevd noe sånt som 100 millioner timer arbeid. Men amerikanske TV-seere bruker 200 milliarder timer i året foran idiotboksen. Vi kommer ifølger Shirky til å produsere mye bra når det tallet går drastisk ned fordi vi ikke lenger finner oss i å være passive mottagere. For media er ikke lenger en forbruksmaraton, det er en triatlon med tre øvelser: konsumere, produsere, dele.

Pedagogisk bruk av It’s learning

På denne bloggen har jeg flagget - for ikke å si skiltet - interessen for Web 2.0 ganske sterkt. hJØRNet mitt er altså sånn circa der skole møter Web 2.0. Men ettersom jeg synes Ole Brumm er en veldig fornuftig bjørn, tenker jeg også at det må være mulig å få begge deler - dvs litt gammeldagse ting i tillegg til alt det fancy, nye. Og læringsplattformer er for noen litt gammeldags, for ikke å si avlegs. Jeg tenker at vi bruker dem, og da kan vi like godt gjøre mest mulig ut av dem. Jeg er faktisk til og med it’s learning-ansvarlig på skolen (intet mindre, nei!), og i den forbindelse gjorde jeg lykketreffet med å invitere Svend Andreas Horgen fra HIST for å holde kurs.

Pedagogisk bruk av plattformen var tema, og Svend hadde ingen problemer med å holde en forsamling på nesten 40 interesserte lærere engasjert i fem timer i dag. Et gjennomarbeidet opplegg med praktiske tips på løpende bånd ga inspirasjon til å se mulighetene i dette verktøyet som altfor mange bare bruker til å sende meldinger eller administrere.

Selv om det i for seg ikke var noe revolusjonerende nytt for meg i det som ble presentert, bidro dagen til at veldig mange biter begynner å falle på plass for meg når det gjelder det teknologispørsmålet jeg er mest opptatt av akkurat nå : bruken av de bærbare maskinene som kommer til høsten. Svend viste på en mye ryddigere og mer gjennomtenkt måte eksempler på noen av de samme ideene jeg presenterte på avdelingsmøtet i går: bruk av undersøkelser til å kartlegge før, under og etter opplegg, diskusjonsforum for å trekke med flere, samt bruk av tester til både formativ og summativ vurdering, opplegg for å la elever lage tester, osv.

De forskjellige verktøyene i plattformen kan brukes på et vell av måter i fagdagsorganiseringen vår når elevene har PC’ene foran seg til enhver tid og kan gi øyeblikkelig respons. Dette blir det morsomt å jobbe videre med!

Fantastiske kolleger

Jeg overlevde avdelingsmøtet uten varige mén. Det gjorde visst de fleste kolleger også. Riktignok ble det, som foventet, en del teknisk kluss. Propellen opplevde, i likhet med flere andre, at det var problematisk når flere prøvde å redigere i wikispaces-wikien samtidig. Det var så som så hvor mange av oppgavene som ble ferdige. Men alle tok det sporty, og jeg tror de fleste fikk tak i hovedideen: at det er massevis av måter for elever og lærere å skape innhold når vi har de bærbare.

I oppsummeringsundersøkelsen var 92% snille nok til å svare at dette hadde vært nyttig. Noen sa til og med at det hadde vært kjempebra og hadde lyst til å gjøre mer av det. Tror jeg skal være litt tilbakeholden med det foreløpig, men det er ingen tvil om at det er lettere å prøve ting når man har så positive kolleger som jeg har.

Er jeg litt sadistisk?

På tirsdag skal KJ og jeg ha ansvaret for avdelingsmøtet i avdeling for Språk, Samfunnsfag og Service og Samferdsel - også kjent som 4S. Vi har fått i oppdrag å bidra med noe i forhold til innføringen av bærbare til høsten.

Vi kan ikke ta opp problemet i full bredde; det jeg velger å fokusere på i opplegget, er dette med å produsere innhold. Jeg vil at de bærbare skal bli noe mer enn en notatblokk med batteri. Derfor prøver jeg å drysse ut noen ideer om andre typer innhold enn avskrift av lærerens forelesning som både lærere og elever kan skape. Møtet er tenkt som en turboladet versjon av en fagøkt der vi tilsammen skal lage 12 typer innhold. Disse skal enten legges i en mappe på ITL eller embeddes i en wiki opprettet spesielt for formålet. For hver av dem går det an å tenke seg at de kunne lages enten av lærer eller elev. Dermed har en i prakis 24 forskjellige måter å lage innhold på.

Vi kunne selvfølgelig ha sittet og pratet om dette. Men jeg synes det er like greit å prøve det ut i praksis. Det er det nok ikke alle av mine arme kolleger som kommer til å synes. Jeg liker egentltig ikke å plage dem - de er ekstremt snille og gode mennesker alle som en. Er det min lille strime sadisme som kommer til uttrykk når jeg har tenkt å utsette dem for følgende i løpet av 90 minutter på tirsdag ettermiddag:

1 Innledning

ITL-undersøkelse: 10 minutter

a. Jeg gleder meg til elevene får bærbare PC’er. Enig/Uenig
b. Jeg tror det blir vanskeligere å undervise i fagene mine når alle elever har bærbare. Enig/Uenig
c. Jeg trenger flere konkrete tips til hvordan elevene kan bruke de bærbare før de kan bli nyttige i mine fag. Enig/uenig

PC-lokket ned. Se på resultatet på skjerm. Kommentarer?

2. Faglig jobbing.

Alle prøver å levere minst to bidrag, ett på ITL og ett på wikien.

Demonstrasjon/forklaring: 10 min

Forutsetninger:
- vis embed med en YouTube-video
- jobb som elevene gjør: den som kan hjelper den som ikke kan

Skape innhold: 45 min

A. Historie

i. Gå til ITL. Klikk Legg til –> Legg til test med betaversjon av Test 2.0. Lag en ny test som heter “Viktige begivenheter under den kalde krigen”. Når dere skal legge til spørsmål, velger dere +Rekkefølge. Legg inn 5-10 viktige begivenheter som skal plasseres i kronologisk riktig rekkefølge. Lagre.

ii. Gå til nettstedet xTimeline http://www.xtimeline.com Registrer deg. Finn en tidsline som ser interessant ut. Embed den i wikien.

iii. Finn en YouTube-video om en historisk begivenhet. Embed videoen i wikien. Lag en kildekritisk oppgave om den.

F.eks.

Om 6-dagerskrigen: http://youtube.com/watch?v=6hIll-q8hUc
Quisling besøker Hitler: http://www.youtube.com/watch?v=AGBHZf7Ge1I
NS-propaganda: http://www.youtube.com/watch?v=Bxq6ssNfAdc&feature=related

B. Norsk

i. Finn en Youtube-video som viser et eksempel på en god tale. Embed den i wikien. Lag en oppgave til den om retorikk.

ii. Gå til ITL –> diskusjonsforumet “Diskusjon om bærbare”. Skriv et innlegg som respons på hovedinnlegget “Det første jeg kommer på når jeg tenker på bruk av bærbare i norsk er …”. Skriv deretter minst en respons på noe en annen lærer har lagt inn i samme tråden.

C. Fremmedspåk.

i. Gå til ITL –> Legg til test med betaversjon av Test 2.0. Lag en test som heter “Muntlige spørsmål.” Når du skal legge til spørsmål velger du Legg til kortsvarsspørsmål. Når du får opp feltet Angi spørsmålet i tekstfeltet nedenfor, trykker du på mikrofonsymbolet på verktøylinjen. Når dialogboksen kommer opp med spørsmål om du vil tillate opptak, må du svare Allow. Sett i mikrofonen. Du er nå klar til å ta opp et muntlig spørsmål. Lag 4-6 spørsmål der du på fremmedspråket ditt beskriver noen viktige, nye ord dere jobber med akkurat nå - uten å si selve ordet. Testen betår i å gjette hvilket ord/begrep du beskriver. Lagre opptaket til spørsmålet, oppgi et svar og gå videre til neste spørsmål.

ii. (Passer best for de som har tablet-PC). Gå til nettstedet Sketchcast http://sketchcast.com/ . Registrer deg. Gå gjennom de fonetiske symbolene som er spesifikke for ditt fremmedspråk. Skriv dem i skriveruten i nettstedet og uttal dem samtidig i mikrofonen.

D. Økonomi:

i. Gå til nettsiden bubbl.us http://bubbl.us . Registrer deg som bruker hvis du ikke allerede har konto. Lag et tankekart over læreplanmålet fra næringslivsøkonomi 1 som lyder: “elevene skal kunne gi eksempler på mål som private og offentlige bedrifter og organisasjoner har for sin virksomhet.” Embed tankekartet i wikien.

E. Samfunnsfag

i. Gå til Brukbart bærbart –> Legg til test med betaversjon av Test 2.0. Lag en test som heter “Aktuelt”. Når du skal legge til spørsmål, velger du Legg til åpent svar-spørsmål. For felt 1, Angi spørsmålet i tekstområdet nedenfor, velger du TV2-symbolet (tallet 2) på menylinjen. I boksen som åpner seg velger du “Vis alle”. Velg fra de tilgjengelige nyhetsvideoene. Forkort eventuelt innslaget ved å klikke Lag utklipp. Sett inn klippet. Skriv et spørsmål. Lagre.

ii.

Gå til nettstedet Slideshare http://slideshare.net Registrer deg. Last opp en av dine ferdige Impress/PowerPoint-presentasjoner. Embed den i wikien.

F. Engelsk

i. Gå til nettstedet ToonDo http://www.toondo.com Registrer deg som bruker. Finn Tools –> ToonDo Maker. Lag en tegneseriestripe med 1-3 ruter som handler om bruk av bærbare i klasserommet på Frogn vgs neste år. Teksten i snakkeboblene skal være på engelsk. Embed stripa i wikien.

ii. Gå til ITL –> Legg til test med betaversjon av Test 2.0. Lag en test som heter “Fyll inn riktig ord.” Når du skal legge til spørsmål, velger du Velg fra liste-spørsmål. Skriv en kort innledning i felt 1. Finn en digital tekst på engelsk og lim den inn i felt 2. Uthev ett for ett av de ordene du vil teste og klikk Opprett blank. Lagre testen.

3. Avrunding ca 15 min

Undersøkelse

a. Dette var nyttig. Enig/uenig
b. Dette var for vanskelig for meg. Enig/uenig
c. Dette var for vanskelig for mine elever. Enig/uenig

PC-lokkene ned.

Vis resultatene av noen av gruppearbeidene på skermen. Kommentarer?

Vis resultatene av undersøkelsen. Kommentarer?

Ja, takk, begge deler

Dagens juksesak fra Universitetet i Bergen er bare enda en i rekken av slike som har dukket opp i media i det siste. Jeg skal ikke rippe opp igjen i den friske debatten jeg ga noen små bidrag til på Jon Hoems blogg for noen måneder siden. Men den aktuelle saken reiser igjen spørsmålet om oppgaveformuleringer, teknisk plagiatkontroll og andre sider ved juks.

Dessuten er den muligens et argument for det som mange ‘School 2.0′-evangelister kjemper for; som Will Richardson skriver: “When Are We Going to Stop Giving the Kids Tests That They Can Cheat On?” Eller?

Har den “gammeldagse” oppgaven som skrives av en enkelt person noen plass i den moderne, digitale samarbeidsvirkeligheten? Eller skal vi akseptere at når de som lager oppgavene gjør det så lett å jukse som det tydeligvis har vært for de vordende jurister i Bergen, så viser det bare at oppgavene er avlegs?

Jeg synes det er verdifullt med den tenkningen som foregår rundt nye oppgavetyper der vår tradisjonelle oppfatning av hva som er juks utfordres av ny bruk av hjelpemidler og samskriving. Samtidig er jeg imidlertid ikke villig til å kaste gamle oppgavetyper helt på historiens skraphaug. Forutsetningen er selvfølgelig at disse brukes med en klar pedagogisk hensikt. Det å slipe litt på formuleringer i en egen tekst en gang i uka kan umulig være helt bortkastet for en som skal bruke yrkeskarrieren til å formulere seg med den ytterste juridiske presisjon.

Hvis spillereglene har vært helt klare og den pedagogiske hensikten har vært kommunisert, kan jeg ikke si at jeg har den helt store medfølelse med de som nå har havnet i klisteret til den tekniske plagiatkontrollen.

Ikke helt på nett

Nei, det er ikke skrivesperre som gjør at det ikke har vært blogget noe her på en stund. Men personalseminar i Firenze/Siena, tett etterfulgt av studieopphold i Brüssel med innlagt influensa har bidratt til å koble denne bloggeren ganske effektivt av nett.

Nå har jeg vært på plass igjen på skolen et par dager og er i full gang med å tenke videre om bruk av bærbare med elevene. I kveld fikk jeg min første lette treningstur på over ei uke, så nå begynner situasjonen å normalisere seg.

Måtte bare ta en liten oppvarmingsøvelse på bloggen i kveld.